6-åring med Asperger?

[AnonymBruker]

Har en sønn som helt siden 3-4-årsalderen har slitt sosialt i forhold til andre barn, han går nå i 1.klasse, og de sosiale problemene fortsetter. Lærere og SFO-ansatte ble bekymret fra første stund, og han oppfører seg uvanlig. Han han kan f.eks. drive med rollelek som dyr i friminuttene, og andre elever blir lei av det, men han fortsetter. Han er den eneste som ikke vil være med når de skal ha gruppeaktiviteter i gym og i klasserommet. Han han plutselig si til andre elever at han ikke liker dem og selv om jeg har fortalt ham det mange ganger at det ikke er greit å si slikt, for andre blir lei seg, fortsetter han.

Han er oppgående mentalt sett, har bra språk og henger bra med på det de lærer på skolen. Nesten aldri syk, veldig snill og god det meste av tiden. Men veldig sta, veldig følsom overfor å bli skitten, at klær klør, blir sint på meg om jeg forandrer planer i siste liten etc.

Er det noen her som har barn eller kjenner barn som har Asperger i denne alderen, og hva kjennetegner disse barna og kan jeg forvente at han tilpasser seg mer sosialt på skolen eller vil han alltid være "utenfor"?

Anonymous poster hash: 175f7...4bd

[AnonymBruker]

Jeg har to venner som har asperger, i begge tilfellene ble dette oppdaget tidlig som har hjulpet dem mye i forholdt til utvikling. Begge utdanner seg og har venner, man merker at de er litt mer eksentriske enn andre, men noen mennesker er bare mer eksentrisk asperger eller ikke. Det jeg ser i forhold tl begge sin utdannelse er at spesial interessene deres virkelig har gjort dem overlegne i sitt felt fordi de har holdt på med disse tingene siden de var små.

De gikk begge vgs på voksenopplæring thou fordi liten skole og lettere å tilpasse seg sosialt

anbefaler deg å få til skikkelig ansvarsgruppe med utredning osv

Snakket med ham ene og han forteller om forvirring i forhold til sosialkonvensjoner og også usikkerhet i store grupper at han kan få angst av det, og at høye lyder og øyekontakt kan bli veldig intenst for ham, også det å klemme uten at han kjenner dem godt kan for ham føles usikkert.

det viktigste er jo å fokusere hvordan disse sosiale situasjonene påvirker barnet ditt og veilede ham og trygge ham i forhold til det. Tilpasse situasjoner osv ikke sykeliggjøre men å bevisstgjøre seg selv og de rundt barnet

Anonymous poster hash: 3b1c1...c5c

[Peter007]

Har en sønn som helt siden 3-4-årsalderen har slitt sosialt i forhold til andre barn, han går nå i 1.klasse, og de sosiale problemene fortsetter. Lærere og SFO-ansatte ble bekymret fra første stund, og han oppfører seg uvanlig. Han han kan f.eks. drive med rollelek som dyr i friminuttene, og andre elever blir lei av det, men han fortsetter. Han er den eneste som ikke vil være med når de skal ha gruppeaktiviteter i gym og i klasserommet. Han han plutselig si til andre elever at han ikke liker dem og selv om jeg har fortalt ham det mange ganger at det ikke er greit å si slikt, for andre blir lei seg, fortsetter han.

Han er oppgående mentalt sett, har bra språk og henger bra med på det de lærer på skolen. Nesten aldri syk, veldig snill og god det meste av tiden. Men veldig sta, veldig følsom overfor å bli skitten, at klær klør, blir sint på meg om jeg forandrer planer i siste liten etc.

Er det noen her som har barn eller kjenner barn som har Asperger i denne alderen, og hva kjennetegner disse barna og kan jeg forvente at han tilpasser seg mer sosialt på skolen eller vil han alltid være "utenfor"?

Anonymous poster hash: 175f7...4bd

Hei. Kjenner til Asbeger/ Autisme. Grunnen til jeg skriver begge deler er at de hører inn under samme paraply. Der er veldig mye likt. Den nye terminologien we Autisme spekteret. Jeg skal ikke si mer om dette. Normalt blir forskjellen større på alle områder opp mot mennesker som ikke har utviklingsforstyrrelser av denne art. Trening of atter trening hjelper men i all hovedsak vil der alltid være forskjeller. Spesielt ser en dette opp mot mestring av situasjonener som ikke er rutiner eller innøvd. Søk råd hos barnehabilitering på sykehuset dere hører til om dette. Eller sykehus med kompetanse avdeling på dette. Lykke til.

[Gjest Snuppi]

Har en sønn som helt siden 3-4-årsalderen har slitt sosialt i forhold til andre barn, han går nå i 1.klasse, og de sosiale problemene fortsetter. Lærere og SFO-ansatte ble bekymret fra første stund, og han oppfører seg uvanlig. Han han kan f.eks. drive med rollelek som dyr i friminuttene, og andre elever blir lei av det, men han fortsetter. Han er den eneste som ikke vil være med når de skal ha gruppeaktiviteter i gym og i klasserommet. Han han plutselig si til andre elever at han ikke liker dem og selv om jeg har fortalt ham det mange ganger at det ikke er greit å si slikt, for andre blir lei seg, fortsetter han.

Han er oppgående mentalt sett, har bra språk og henger bra med på det de lærer på skolen. Nesten aldri syk, veldig snill og god det meste av tiden. Men veldig sta, veldig følsom overfor å bli skitten, at klær klør, blir sint på meg om jeg forandrer planer i siste liten etc.

Er det noen her som har barn eller kjenner barn som har Asperger i denne alderen, og hva kjennetegner disse barna og kan jeg forvente at han tilpasser seg mer sosialt på skolen eller vil han alltid være "utenfor"?

Anonymous poster hash: 175f7...4bd

Har ikke gutten gått i barnehage?

Om han har det, må de jo ha reagert på noe der også tenker jeg.

[Gjest Dude91]

Har en sønn som helt siden 3-4-årsalderen har slitt sosialt i forhold til andre barn, han går nå i 1.klasse, og de sosiale problemene fortsetter. Lærere og SFO-ansatte ble bekymret fra første stund, og han oppfører seg uvanlig. Han han kan f.eks. drive med rollelek som dyr i friminuttene, og andre elever blir lei av det, men han fortsetter. Han er den eneste som ikke vil være med når de skal ha gruppeaktiviteter i gym og i klasserommet. Han han plutselig si til andre elever at han ikke liker dem og selv om jeg har fortalt ham det mange ganger at det ikke er greit å si slikt, for andre blir lei seg, fortsetter han.

Han er oppgående mentalt sett, har bra språk og henger bra med på det de lærer på skolen. Nesten aldri syk, veldig snill og god det meste av tiden. Men veldig sta, veldig følsom overfor å bli skitten, at klær klør, blir sint på meg om jeg forandrer planer i siste liten etc.

Er det noen her som har barn eller kjenner barn som har Asperger i denne alderen, og hva kjennetegner disse barna og kan jeg forvente at han tilpasser seg mer sosialt på skolen eller vil han alltid være "utenfor"?

Anonymous poster hash: 175f7...4bd

Ingen tvil om at han har Asperger. Det at han ikke liker uventende endringer i planer er "the icing on the cake".

Hvis han ikke allerede har blitt utredet for AS, må han for all del bli det. Dersom han ikke får hjelp og man ikke finner ut hva som forårsaker oppførselen, kan du forvente at han får problemer senere i livet (problemer som kunne ha vært unngått med tilrettelegging). Har selv AS, men ble ikke utredet for det før jeg var over 20 år, så jeg vet hva jeg snakker om.

Endret 9. november 2014 av Dude91

[Pinkee]

Beskrivelsen din kan godt være at han har AS, men ikke sikkert, kan være andre ting og.

Det som er viktig, er at dere får han oppmeldt til BUP og PPT for en utredning, og at det skjer fortest mulig. Har han AS el, så hjelper det å få vite hva man skal forholde seg til, og for gutten er det best at folk rundt han begynner og behandle han rett, fortest mulig.

Så snakk med skole og fastlege, og få satt igang mølla fortere enn svinnt, Ting Tar Tid i det der systemet.

Ja, jeg har en sønn med AS, så jeg kjenner saken fra innsiden.

[Gjest Snuppi]

Ingen tvil om at han har Asperger. Det at han ikke liker uventende endringer i planer er "the icing on the cake".

Hvis han ikke allerede har blitt utredet for AS, må han for all del bli det. Dersom han ikke får hjelp og man ikke finner ut hva som forårsaker oppførselen, kan du forvente at han får problemer senere i livet (problemer som kunne ha vært unngått med tilrettelegging). Har selv AS, men ble ikke utredet for det før jeg var over 20 år, så jeg vet hva jeg snakker om.

Ingen tvil om at han Asberger?

Hvordan kan du komme med en slik hardnakket konklusjon?

Du kjenner ikke gutten og vet ingenting om han.

Å stille diagnoser på nett skal en være forsiktig med.

[Gjest Dude91]

Ok

[Pinkee]

Ingen tvil om at han har Asperger.

Vi skal ikke sette diagnoser her på KG, det har man fagfolk til.

Men, skjønner godt at du kjenner deg igjen, og at du ønsker en rask utredning for gutten, slik at han får hjelp.

[AnonymBruker]

Snakker kun fra min erfaring med å være i et forhold med en voksen med aspberger: Det godt mulig å lære ham opp i sosiale konvensjoner. Han jeg kjente forstod det intellektuelt, dvs han forstår at dersom han sier det og det, vil det skape denne reaksjonen hos den andre personen. Men alt måtte forklares i detalj, på pedantisk nivå, sånn at han skulle forstå. Dette fordi han ikke forstod intuitivt og emosjonelt hva slags reaksjoner det han sier vil skape hos den andre.

Han hadde kun interesse av å lære ting dersom det gavnet ham selv. Altså brydde han seg ikke om han såret andre, dersom han selv ikke ble skadelidende av det. Jeg tenker at ditt barn må forklares at det også skader ham selv dersom andre blir lei seg, for da vil de ikke være sammen med ham. Og han vil jo ha noen å leke med, derfor må han ikke si sånne ting.

Han jeg hadde et forhold med var eneståene i sitt svært avanserte yrke, og tjente 2 mill i året. Men det var fryktelig slitsomt å måtte forklare ham svært grunnleggende ting om sosial omgang, krangle med ham om det samme hundre ganger fordi han syntes hans måte å gjøre det på var mye bedre. Hans diagnose ble ikke oppdaget før på ungdomsskolen. Jeg tenker at jo før man oppdager det, jo bedre, for da er det mer tid å forklare alle de grunnleggende sosiale kodene.

Anonymous poster hash: daf38...5c1

[Gjest Dude91]

Vi skal ikke sette diagnoser her på KG, det har man fagfolk til.

Men, skjønner godt at du kjenner deg igjen, og at du ønsker en rask utredning for gutten, slik at han får hjelp.

Nettopp. Det er viktig at han får hjelp.

Han hadde kun interesse av å lære ting dersom det gavnet ham selv. Altså brydde han seg ikke om han såret andre, dersom han selv ikke ble skadelidende av det.

Anonymous poster hash: daf38...5c1

Dette er ikke gitt for alle med AS. Har veldig mye medlidenhet med andre, men kan ha vanskelig for å sette meg inn i andres situasjoner (forstå). Sympati vs. empati.

[AnonymBruker]

Det kan være Asperger, og det kan være noe annet. Det er bare å henvise til utredning så fort som mulig, få hjelp i skolen, sosial trening og mer forståelse for hvordan han reagerer som han gjør, og hvordan man kan dempe stress og gjøre hverdagen enklere for han. Jeg har en 5-åring med Asperger, og nå når jeg har lært mye om Asperger, så er det jo så mye mer enn hva jeg trodde. Ting man kan gjøre, så lett ting kan misforstås pga forskjellig kommunikasjon, og at han bruker tid på å fordøye noe, og reaksjonen da kan komme uker senere. Å ha Asperger betyr ikke at han er "lavere-fungerende" enn andre. Bare at han gjør ting på en annen måte. Du kan si det sånn at han vokser opp i "feil verden" og at dette er veldig stressende, og dermed lager vansker for han.

Anonymous poster hash: 7c5db...8c3

[AnonymBruker]

Jeg har asperger og var ganske lik det du beskriver når jeg var liten.

Anonymous poster hash: e8f06...c6e

[AnonymBruker]

Jeg har asperger og var ganske lik det du beskriver når jeg var liten.

Anonymous poster hash: e8f06...c6e

Hvor gammel er du nå og hvordan går det med deg? Og, hvor tidlig fikk du diagnosen? Sønnen min har symptomer som kan tyde på både høysensitivitet og asperger, men han skal utredes i nærmeste fremtid men ting tar likevel lang tid synes jeg.

Tilpasset du deg skolehverdagen sosialt og hadde en positiv tilværelse på skolen?

Anonymous poster hash: 175f7...4bd

[AnonymBruker]

Høres ut som min bror da han var på den alderen.

Han har asperger.

Anonymous poster hash: 4aa62...167

[AnonymBruker]

Har ikke gutten gått i barnehage?

Om han har det, må de jo ha reagert på noe der også tenker jeg.

Selvsagt har han gått i barnehage. Hvorfor skriver du så aggressivt?

De reagerte på mye av det samme i barnehagen, men de likte hverken meg eller sønnen min noe særlig og jeg måtte nærmest dra ordene ut av dem om hvordan det gikk med ham, hva han hadde gjort og sagt etc. Mye enklere å forholde seg til skolen og kontaktlærer, som faktisk vil hjelpe ham.

Anonymous poster hash: 175f7...4bd

[AnonymBruker]

Min lillebror har aspergers og fikk ikke utredning eller diagnosen før han var 23. Før den tid rakk han å droppe ut av vdg, mangler et språkfag og fikk derfor ikke det godtkjent. Etter diagnosen fikk han gå på NAV og endte opp som hjemmeværende og mye mer redusert psykisk enn det han brukte å være dessverre. Han er nå 26 og bor fortsatt hjemme. Tror det kunne ha gått bedre med han om han hadde fått hjelp tidligere! Han klarte seg bra på skolen ellers og fikk toppkarakterer i fag som matte og realfag.

Min bror er sosial, eller VAR, men skjønte ikke sosiale koder og normer. Kunne gjøre og si veldig mye rart. I dag er han veldig opphengt i visse detaljer. Spørr samme spørsmål om og om igjen. Er veldig interessert i hvordan universet ble skapt og hvorfor vi lever og maser mye om dette. Stiller også veldig merkelige spørsmål til tider. Merker jeg blir litt sprø av å være med han over lengre tid for han kan bli helt besatt av et tema og nekter å skifte tema.

Anonymous poster hash: 599e6...971

[Gjest Snuppi]

Selvsagt har han gått i barnehage. Hvorfor skriver du så aggressivt?

De reagerte på mye av det samme i barnehagen, men de likte hverken meg eller sønnen min noe særlig og jeg måtte nærmest dra ordene ut av dem om hvordan det gikk med ham, hva han hadde gjort og sagt etc. Mye enklere å forholde seg til skolen og kontaktlærer, som faktisk vil hjelpe ham.

Anonymous poster hash: 175f7...4bd

Synd at du tolket det som aggressivt da det ikke var min intensjon!

Jeg spurte om han har vært i barnehage, da de pleier å følge opp barn som har sosiale vanskeligheter.

Utifra innlegget ditt, skriver du som om denne atferden er helt ny.

Men dette er tydeligvis blitt lagt merke til i bhg.

Fikk du noe tilbud om utredning?

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du nå og hvordan går det med deg? Og, hvor tidlig fikk du diagnosen? Sønnen min har symptomer som kan tyde på både høysensitivitet og asperger, men han skal utredes i nærmeste fremtid men ting tar likevel lang tid synes jeg.

Tilpasset du deg skolehverdagen sosialt og hadde en positiv tilværelse på skolen?

Anonymous poster hash: 175f7...4bd

Jeg er 21 år nå, og det går både bra og dårlig. Vet ikke hva som skyldes diagnosen og hva som er andre ting. Jeg fikk diagnosen i år forresten.

Jeg tror det hadde vært enklere for meg om jeg fikk diagnosen for 15 år siden (!!!), spesielt fordi det var ganske tydelig hele veien og jeg har vært utredet for bl. a. adhd, depresjon, angst, spiseproblemer og ting som da ofte henger sammen med AS. Det står flere steder i journalen min at jeg har typiske trekk for det eller lignende fra jeg var liten, så trist at de aldri tok seg bryet med å utrede det, syns jeg.

Skolen gikk opp og ned. 1. og 2. klasse hadde jeg kun venn (en gutt som hadde asperger - jeg er jente selv). I 3 og 4. klasse hadde jeg det greit - fikk venner osv. I 5. klasse dro min beste venn til Singapore så da ble jeg mobbet for å være alene igjen. I 6. og 7. klasse var det mye frem og tilbake. Noen perioder var bra, mens andre var veldig dårlig og jeg var deprimert.

I 8. klasse fikk jeg sosial angst for fullt og slet veldig, men det tok seg opp med mange venner etterhvert. De hadde jeg frem til midt i 9. klasse ca, før det ble problemer igjen. I 10. klasse fikk jeg venner fra andre skoler som gjorde tilværelsen min bedre.

(Ja, det ble litt detaljert, men men, det skader vel ikke med for mye informasjon heller. )

Anonymous poster hash: e8f06...c6e

[Millimani]

Har en sønn som helt siden 3-4-årsalderen har slitt sosialt i forhold til andre barn, han går nå i 1.klasse, og de sosiale problemene fortsetter. Lærere og SFO-ansatte ble bekymret fra første stund, og han oppfører seg uvanlig. Han han kan f.eks. drive med rollelek som dyr i friminuttene, og andre elever blir lei av det, men han fortsetter. Han er den eneste som ikke vil være med når de skal ha gruppeaktiviteter i gym og i klasserommet. Han han plutselig si til andre elever at han ikke liker dem og selv om jeg har fortalt ham det mange ganger at det ikke er greit å si slikt, for andre blir lei seg, fortsetter han.

Han er oppgående mentalt sett, har bra språk og henger bra med på det de lærer på skolen. Nesten aldri syk, veldig snill og god det meste av tiden. Men veldig sta, veldig følsom overfor å bli skitten, at klær klør, blir sint på meg om jeg forandrer planer i siste liten etc.

Er det noen her som har barn eller kjenner barn som har Asperger i denne alderen, og hva kjennetegner disse barna og kan jeg forvente at han tilpasser seg mer sosialt på skolen eller vil han alltid være "utenfor"?

Anonymous poster hash: 175f7...4bd

Jeg har Asperger, og kjenner meg godt igjen. Fikk ikke diagnose før jeg var 17 år, men føler meg på en måte "heldig" som omsider fikk diagnosen i min ungdom, istedenfor at jeg kanskje aldri hadde fått den.

Best å komme i gang med utredning så fort som mulig. Dere er tjent med det at han kan få diagnose tidlig. Veldig vanskelig å si hva du kan "forvente" da det er veldig individuelt fra person til person hvordan de klarer å tilpasse seg eller ikke tilpasse seg det sosiale livet. Alle med Asperger er forskjellige, selv om det er mye likt og de har samme diagnose