Ble du ført opp av din far? Hvorfor/Hvorfor ikke?

[AnonymBruker]

Vil veldig gjerne at de som har ett godt forhold til sin far men som ikke ble ført frem av han svarer

Anonymous poster hash: c8a4f...6c2

[Gjest Daenerys]

Jeg ble ikke det, fordi vi giftet oss på Tinghuset Jeg og mannen min gikk inn i seremonirommet sammen. Pappa var lettet over å slippe tror jeg!

[AnonymBruker]

Var i kirken da en kollega av meg giftet seg.

De har vært samboere i mange år og har flere barn, hun gikk sammen med barna til alteret

Anonymous poster hash: c3e41...ba2

[Anglofil]

Ble fulgt opp av min far, og blir nok det igjen den dagen jeg gifter meg på nytt. Jeg syns det er hyggelig å dele det med min far, og jeg vet han setter stor pris på det.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Ble fulgt opp av min far, og blir nok det igjen den dagen jeg gifter meg på nytt. Jeg syns det er hyggelig å dele det med min far, og jeg vet han setter stor pris på det.

Mvh Yvonne

Blir ikke det veldig rart? Å gifte seg på nytt der far skal følge opp ("gi bort") sin datter for andre gang?

Anonymous poster hash: 0179b...ca4

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg ble det. Det er en koselig tradisjon innen bryllup.

[Anglofil]

Blir ikke det veldig rart? Å gifte seg på nytt der far skal følge opp ("gi bort") sin datter for andre gang?

Anonymous poster hash: 0179b...ca4

Tradisjonen stammer vel fra at man "blir gitt bort", men tradisjoner endrer seg og får ny mening. Så nei, jeg ser ikke hvorfor det skulle bli rart. Det er som sagt et minne vi kan dele sammen, en hyggelig gest, men ikke stort mer enn som så. Og skulle vi ha fulgt de gamle tradisjonene så er det i grunn fint å "viske" ut de gamle minnene med de nye (hvilket jeg også tror min pappa er enig med meg i).

Mvh Yvonne

Endret 9. november 2014 av Yvonne

[skruf]

Jeg ble fulgt opp av faren min. Koselig tradisjon, og et veldig stort øyeblikk for pappa. Eneste datteren i en søskenflokk på 4

[AnonymBruker]

Tradisjonen stammer vel fra at man "blir gitt bort", men tradisjoner endrer seg og får ny mening. Så nei, jeg ser ikke hvorfor det skulle bli rart. Det er som sagt et minne vi kan dele sammen, en hyggelig gest, men ikke stort mer enn som så. Og skulle vi ha fulgt de gamle tradisjonene så er det i grunn fint å "viske" ut de gamle minnene med de nye (hvilket jeg også tror min pappa er enig med meg i).

Mvh Yvonne

Jeg ble selv fulgt opp av pappa da jeg giftet meg. Da var jeg 25 år, og synes det var naturlig. Skulle jeg gifter meg nå, i en alder av 33 år, hadde det nok blitt rart. Jeg føler jeg er "for gammel", selv om det var for første gang. Men så lenge våde brud og far er enige, er det en hyggelig gest 😊

Anonymous poster hash: 0179b...ca4

[Anglofil]

Jeg ble selv fulgt opp av pappa da jeg giftet meg. Da var jeg 25 år, og synes det var naturlig. Skulle jeg gifter meg nå, i en alder av 33 år, hadde det nok blitt rart. Jeg føler jeg er "for gammel", selv om det var for første gang. Men så lenge våde brud og far er enige, er det en hyggelig gest

Anonymous poster hash: 0179b...ca4

Nå er jeg 28 år og føler meg ikke for gammel. Kanskje jeg føler det annerledes når vi gifter oss, det må vi nesten se an. Det også hende samboeren min ønsker å følge meg opp, vi får se.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Nå er jeg 28 år og føler meg ikke for gammel. Kanskje jeg føler det annerledes når vi gifter oss, det må vi nesten se an. Det også hende samboeren min ønsker å følge meg opp, vi får se.

Mvh Yvonne

Bare 28 år og skal gifte deg for andre gang...

Jaja, faren din kan jo rekke å følge deg opp mange ganger til da .

Anonymous poster hash: a8bf8...0fc

[AnonymBruker]

Bare 28 år og skal gifte deg for andre gang...

Jaja, faren din kan jo rekke å følge deg opp mange ganger til da .

Anonymous poster hash: a8bf8...0fc

Tenk litt før du slenger med leppa..... kanskje ting ikke gikk så perfekt i det første ekteskapet? Mange som skjuler sitt virkelige jeg til de er gift og viser en helt annen personlighet..

Yvonne:

Så glad at du har funnet kjærligheten, og at det er bryllup på gang! Alle gode ting er to, og jeg ønsker deg alt godt

Anonymous poster hash: 7d8cd...b8d

[AnonymBruker]

Mine formødre, spesielt en av mine tippoldemødre, kjempet veldig hardt for at kvinner skulle ha like muligheter som menn, og være uavhenginge av fedre, brødre og ektemenn. Siden det er et par generasjoner siden mine slektninger har blitt ført opp til alteret av sin far hadde det føltes rart om jeg ble det. Jeg ville heller være den neste i en lang rekke sterke selvstendige kvinner, enn ei som ikke klarer seg uten å holde i en manns arm.

Jeg har selvfølgelig ikke noe imot de som velger anderledes, for jeg innser at mine omstendigheter kanskje ikke er helt vanlige.

Anonymous poster hash: ffa1a...1f2

[AnonymBruker]

Bare 28 år og skal gifte deg for andre gang...

Jaja, faren din kan jo rekke å følge deg opp mange ganger til da .

Anonymous poster hash: a8bf8...0fc

Du burde tråkke litt forsiktig når du ikke vet grunnen til hva som skjedde i første ekteskapet.......

Anonymous poster hash: f1b99...360

[Anglofil]

Bare 28 år og skal gifte deg for andre gang...

Jaja, faren din kan jo rekke å følge deg opp mange ganger til da .

Anonymous poster hash: a8bf8...0fc

Jepp. Sånn kan det gå når mannen du giftet meg viste seg å være voldelig. Håper virkelig at det gir deg en god og lang latter, for det gir ihvertfall ikke meg stor glede. Og slapp av, min samboer og jeg skal nok vente noen år til før vi gifter oss. Det er dog lov å planlegge og drømme innen den tid.

Tenk litt før du slenger med leppa..... kanskje ting ikke gikk så perfekt i det første ekteskapet? Mange som skjuler sitt virkelige jeg til de er gift og viser en helt annen personlighet..

Yvonne:

Så glad at du har funnet kjærligheten, og at det er bryllup på gang! Alle gode ting er to, og jeg ønsker deg alt godt

Anonymous poster hash: 7d8cd...b8d

Takk for det det, kjære deg.

Mvh Yvonne

Endret 9. november 2014 av Yvonne

[AnonymBruker]

Han fulgte meg ikke nei.

Jeg og min mann gikk opp til alteret sammen.

Anonymous poster hash: bb2b4...c03

[Gjest Nori]

Nå giftet vi oss ikke i kirken så det var ingen midtgang å følge meg ned, men det hadde uansett ikke vært aktuelt at pappa skulle ha gitt meg bort. Synes den tanken er absurd og alt annet enn hyggelig.

[AnonymBruker]

Nei, jeg er ingen handelsvare.

Anonymous poster hash: d8226...2c3

[Lucid]

Er det "lov" til å bli fulgt opp av f.eks mor i stedet? Har tenkt en del på dette, og med mindre noe endrer seg jævlig drastisk innen den dagen jeg evt. gifter meg ønsker jeg absolutt ikke at min drittunge av en far er den som følger meg til alteret.

Endret 9. november 2014 av Lucid

[melatonin]

Er det "lov" til å bli fulgt opp av f.eks mor i stedet? Har tenkt en del på dette, og med mindre noe endrer seg jævlig drastisk innen den dagen jeg evt. gifter meg ønsker jeg absolutt ikke at min drittunge av en far er den som følger meg til alteret.

Det er like lovlig som noe annet! Gjør som du føler for du, det er din dag og du kan ha den akkurat som du vil! Ingen kommer til å synes det er rart!