Gjør dere forskjell på stebarn og egne barn?

[AnonymBruker]

Nå tenker jeg i hovedsak på dere som hadde stebarn før dere fikk egne. Gjør dere ting annerledes nå etter dere fikk eget barn? Oppdragelse, leker, aktiviteter?

Jeg for min del tenker mye på dette. Jeg har nå et stebarn, men selvsagt håp om eget om noen år. Jeg tenker mye på at jeg må passe på å gjøre ting slik at stebarnet i ettertid ikke skal kunne si / føle på at jeg gjør ting så veldig annerledes med mitt biologiske barn en jeg gjorde med henne "i sin tid".

Jeg prøver å tenke ut hva jeg vil komme til å ønske å gjøre med mitt biologiske barn, og gjør dette med stedatteren min. Selvsagt synes jeg det er kjempehyggelig også, men poenget mitt er at jeg også er veldig bevisst disse tingene.

Jeg lager pakkekalender, baker, gjør lekser, leser på sengen, går på ski og slalom, drar på jenteturer, handle, lærer å svømme, stiller på alt av arrangementer ifm skole ++, har juleverksted, introduserer artister/filmer, går på teaterstykker osv osv.

Jeg bruker mye tid på å planlegge at alt skal fungere. Jeg forsøker tross alt å få en 100% barndom til å presses inn i 40% av tid.

Synes dere at jeg engasjerer med for mye? Har dere noen tanker rundt dette med stebarn og egne barn?

:-)

Anonymous poster hash: 9d652...3da

[AnonymBruker]

Fikk en helt annen forståelse for mor til stebarnet etter jeg ble mor selv. Jeg forsto mer av hva hun mente og jeg klarte på en helt annen måte i relatere med til hennes følelser. Vi fikk en helt annen kommunikasjon etter jeg fikk eget barn.

Anonymous poster hash: 81990...6c9

[AnonymBruker]

JA SÅKLART ER DDT FORSJKELL PÅ SYEBARN OG EKTE BARN, JEG BEHANDLER DE IKKE LIKT. SYNES IKKE DET ER NOE GRUNN TIL DET NÅR DET IKKE ER MINE BARN. DESUTTEN ER MINE STEBARN SVÆRT FREKKE OG JEG BEHNALDER DEM ETTERSOM...

Anonymous poster hash: 8c700...64d

[AnonymBruker]

JA SÅKLART ER DDT FORSJKELL PÅ SYEBARN OG EKTE BARN, JEG BEHANDLER DE IKKE LIKT. SYNES IKKE DET ER NOE GRUNN TIL DET NÅR DET IKKE ER MINE BARN. DESUTTEN ER MINE STEBARN SVÆRT FREKKE OG JEG BEHNALDER DEM ETTERSOM...

Anonymous poster hash: 8c700...64d

DU HØRES OGSÅ VELDIG HYGGELIG UT!!!

Anonymous poster hash: 7b201...4bb

[AnonymBruker]

DU HØRES OGSÅ VELDIG HYGGELIG UT!!!

Anonymous poster hash: 7b201...4bb

Den du svarte, må da være et troll?

Eller finnes det noen som er slike?

Anonymous poster hash: e0dd8...f3d

[AnonymBruker]

Den du svarte, må da være et troll?

Eller finnes det noen som er slike?

Anonymous poster hash: e0dd8...f3d

Håper for ungenes skyld at det er et troll, men tviler ikke på at den type mennesker finnes. Desverre...

Anonymous poster hash: 7b201...4bb

[AnonymBruker]

Jeg hadde to barn da jeg ble stemor til to barn på samme alder. I teorien har jeg behandlet mine stebarn som mine egne, men i praksis har det ikke alltid blitt det. Barna bor her samtidlig og får likt med klær, leksehjelp, vi både baker sammen, ser film sammen, shopper litt, ser på kampene/treningene, kjører til og fra...

Jeg forsøker å oppdra de på samme måte når det gjelder å rydde og vaske etter seg, holde orden og å bidra til feks oppvask og middagslaging. Det er her jeg ser det er lettere å "kjefte" på egne barn, og å mase på egne barn om hjelp, noe mine egne barn reagerte på. De har rett, men jo eldre de har blitt ser de at bonusfar gjør det på samme måte med sine, og at de som hjelper til mest får litt ekstra fir det.

Et hvert barn, uavhengig av alder, trenger litt enetid med sine foreldre, og de har de fått. Jeg har selvsagt litt enetid med mine bonusbarn, men på en helt annen måte. De har en mor som bruker mer enetid på dem.

Barna her i huset har nå som store tenåringer sagt at de har satt pris på at vi har behandlet de likt (at feks ikke mine får klær til tusenvis av kroner, mens bonusbarn får en til 300...)

Lik behandling blir det aldri, ei heller mellom biologiske søsken, det er mye som spiller inn; personlighet, oppførsel, ønsker, krav, aktivitetsvånivå.

Anonymous poster hash: de4de...622

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man ikke trenger å ta rollen som mamma overfor stebarnet. Det viktigste syns jeg, er å ikke være strengere, ha kortere lunte eller irritere deg over stedatteren, mer enn du kommer til å gjøre med ditt eget senere. Ikke inkludere det mindre i familieaktiviteter/ferie enn du ville gjort ditt eget. Samt vise forståelse for at det ligger et mammahjerte i mannens ex. Som sannsynligvis bekymrer seg for om barnet blir tatt godt i mot hos dere osv.

Men du er ikke mammaen hennes, så jeg syns du med god samvittighet kan ta deg litt "fri" når hun er hos dere. Hun er der jo for samvær med pappaen sin, ikke for at dere to skal fylle dagene med mor/datter-aktiviteter. (Ikke misforstå altså, hyggelig at du bryr deg om henne).

Anonymous poster hash: 5d3a9...65a

[Gjest Ive Lina]

Jeg hadde to barn da jeg ble stemor til to barn på samme alder. I teorien har jeg behandlet mine stebarn som mine egne, men i praksis har det ikke alltid blitt det. Barna bor her samtidlig og får likt med klær, leksehjelp, vi både baker sammen, ser film sammen, shopper litt, ser på kampene/treningene, kjører til og fra...

Jeg forsøker å oppdra de på samme måte når det gjelder å rydde og vaske etter seg, holde orden og å bidra til feks oppvask og middagslaging. Det er her jeg ser det er lettere å "kjefte" på egne barn, og å mase på egne barn om hjelp, noe mine egne barn reagerte på. De har rett, men jo eldre de har blitt ser de at bonusfar gjør det på samme måte med sine, og at de som hjelper til mest får litt ekstra fir det.

Et hvert barn, uavhengig av alder, trenger litt enetid med sine foreldre, og de har de fått. Jeg har selvsagt litt enetid med mine bonusbarn, men på en helt annen måte. De har en mor som bruker mer enetid på dem.

Barna her i huset har nå som store tenåringer sagt at de har satt pris på at vi har behandlet de likt (at feks ikke mine får klær til tusenvis av kroner, mens bonusbarn får en til 300...)

Lik behandling blir det aldri, ei heller mellom biologiske søsken, det er mye som spiller inn; personlighet, oppførsel, ønsker, krav, aktivitetsvånivå.

Anonymous poster hash: de4de...622

Jeg tror nok ofte det er stor forskjell på familier med og uten fellesbarn. Der hvor jeg har hørt om problemer stebarn/steforeldre har i all hovedsak vært der hvor paret får et fellesbarn.

[hjärterdam]

Forsøker å ikke gjøre forskjell, men pga avstand er det ikke alltid like lett. Har hver vår og en felles .

[AnonymBruker]

Ja jeg behandler dem nok andrledes. Det er fælt å si det men jeg har aldri blitt glad i stebarna mine. Jeg har prøvd, men jeg har ingen følelser for de. Mine barn elsker jeg jo! Jeg prøves selvsagt å være en best mulig stemor, men det er 0 følelser der og det merker de jo...

Anonymous poster hash: 7f638...b27

[AnonymBruker]

Ja jeg behandler dem nok andrledes. Det er fælt å si det men jeg har aldri blitt glad i stebarna mine. Jeg har prøvd, men jeg har ingen følelser for de. Mine barn elsker jeg jo! Jeg prøves selvsagt å være en best mulig stemor, men det er 0 følelser der og det merker de jo...

Anonymous poster hash: 7f638...b27

Uff, jeg synes så vanvittig synd på alle de barna som må vokse opp i slike hjem.

Hvor blinde kan foreldrene være som drar inn slike personer i deres barns liv?

Anonymous poster hash: 0db20...1f5

[AnonymBruker]

Jeg behandler mitt stebarn som mitt eget barn! Hadde jeg gjort forskjell hadde jeg heller ikke hatt innflytelse på oppdragelsen av barnet- dette merker barn og greier du ikke balansere dette så er det så ødeleggende for barnet at det kan bli merket for livet! Bygg opp alle barna rundt deg, stebarn som biologiske!

Anonymous poster hash: 7fcf9...5fe

[AnonymBruker]

Uff, jeg synes så vanvittig synd på alle de barna som må vokse opp i slike hjem.

Hvor blinde kan foreldrene være som drar inn slike personer i deres barns liv?

Anonymous poster hash: 0db20...1f5

Jeg kan ikke tvinge frem noe som ikke er der. Jeg har prøvd hardt, men det går bare ikke. Jeg er hyggelig mot dem og slikt, men har ingen følelser for dem. Barna har jo en mor og en far som elsker dem masse, så de har det jo bra.

Anonymous poster hash: 7f638...b27

[RavN]

JA SÅKLART ER DDT FORSJKELL PÅ SYEBARN OG EKTE BARN, JEG BEHANDLER DE IKKE LIKT. SYNES IKKE DET ER NOE GRUNN TIL DET NÅR DET IKKE ER MINE BARN. DESUTTEN ER MINE STEBARN SVÆRT FREKKE OG JEG BEHNALDER DEM ETTERSOM...

Anonymous poster hash: 8c700...64d [/quot

Du burde prøve og være voksen, så kanskje de har lyst og være mindre frekke ;-)

[minister-mio]

Jeg gjør ikke forskjell

[AnonymBruker]

Synes det er veldig rart når man sier at man føler det samme for stebarnet som for egne barn. Stebarnet har ikke du vært med på å lage, ikke født eller noe. Jeg kunne aldri vært like glad i noen andre enn mine egne barn. Hadde aldri vært slem med stebarnet, tvert i mot, men er sikker på at følelsene aldri kunne bitt det samme.

Anonymous poster hash: 229e6...096

[GørilB]

Synes det er veldig rart når man sier at man føler det samme for stebarnet som for egne barn. Stebarnet har ikke du vært med på å lage, ikke født eller noe. Jeg kunne aldri vært like glad i noen andre enn mine egne barn. Hadde aldri vært slem med stebarnet, tvert i mot, men er sikker på at følelsene aldri kunne bitt det samme.

Anonymous poster hash: 229e6...096

Enig.

Har ikke egne barn ennå, men behandler stebarnet på samme måte som jeg ville behandlet egne barn, selv om jeg ikke har de store følelsene for barnet. Liker barnet godt og vi finner på mye gøy sammen, men ikke noe mer følelser enn det dessverre. Så får vi se da, hvor feil jeg kommer til å ta hvis jeg får egne barn.

[AnonymBruker]

Jeg gjør nok også forskjell selv om jeg prøver å være grei, og ikke lage for mange regler. De blir jeg enig med faren om.

Gaver kjøper vi til hver våre.

Er det flere stebarn er det alltid noen man liker bedre, og det er et stort problem hos oss. Særlig den ene er svært uspiselig. Klarer å oppføre meg, men må innrømme jeg holder avstand.

Anonymous poster hash: eee87...e49

[Biloba]

Får stedatteren din tid til å roe ned og være litt med pappaen sin også? Og er ikke tiden hennes med moren sin bra nok, siden du føler du må kompensere for tapt tid hos dere?

Mannen har ett barn, jeg har ingen. Vi koser oss sammen, men jeg har ikke en mammarolle. Det hadde sikkert vært mer om barnet var i barnehagealder, men det er nå mer min plass å respektere far og barns mønstre for samværet. Jeg tror det er viktig for barnet at jeg engasjerer meg, gjør hyggelige aktiviteter og viser omsorg, men ikke at jeg skal prøve å være helt jevnbyrdig med foreldrene.