Han klarer ikke å si nei..

[AnonymBruker]

Åh, nå er jeg så oppgitt..

Jeg har en datter på 3,5 år, og jeg og barnefar har 50/50.

Nå er hun hos faren sin og har idag for første gang hatt besøk av en venninne fra barnehagen.

Disse to leker alltid sammen i barnehagen og har mast om å bli med hjem til hverandre lenge.

De har kost seg i flere timer idag, og moren til jenta kom å hentet etter noen timer.

Da hadde de kost seg så mye at jentene ville jo ikke skilles, så jenta hadde spurt om vår datter ikke kun sove over hos de i natt.

Moren hadde først sagt at det hadde vært hyggelig, men at de ikke hadde ekstra sengeplass, men da ble jentene enig om å dele seng. Og dermed ble det til at vår datter ble med jenta hjem for i natt.

Problemet er jo egentlig ikke selve overnattingen, men måten far legger det frem på til meg, på telefon: "De ville ikke gå fra hverandre, jeg kunne jo ikke si nei å risikere at de ble lei seg."

Også tenker jeg jo selvsagt også på at datteren vår ikke er helt ferdig med dotrening enda, man kan jo ikke bare sende ett bleiebarn bort på overnatting, å forvente at noen andre foreldre er interessert i bleieskift på vårt barn. Dette er altså første gang hun er på overnatting hos noen utenom familien.

Dette med at barnefar har problemer med å si nei og å ta kamper, gjentar seg i andre ting også.

Han fortalte meg bl.a her om dagen at han pleier å hente datteren vår i barnehagen ganske sent, bare fordi det er lettere å få henne med hjem når de fleste andre barn allerede har blitt henta... Altså, hallo.
Den kampen ved hentingen må jeg ta hver gang når jeg henter, da jeg pleier å hente hvertfall en time før han. Synes det er helt idiotisk at han tenker sånn, å dermed også bidrar til å gjøre det vanskeligere for meg.

I tillegg blir jeg mest irritert over at unnskyldningen hans for å aldri si nei, er at han ikke vil at datteren vår skal bli lei seg. Det betyr jo da i grove trekk, at hun alltid vil få alt hun peker på, fordi han ikke klarer å si nei, og det er faktisk ganske sånn han er..

På slutten av telefonsamtalen, presterer han også å si at han ikke håpet det ble sånn hver uke nå, at de ville sove over hos hverandre og komme på besøk. Men da sa jeg rett ut at han må jo bestemme om det passer med besøk eller ikke, og ikke bare gi etter fordi jentene har lyst.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med han lenger. Vi klarer ikke å kommunisere..

Anonymous poster hash: 07886...4ea

[AnonymBruker]

Du må lære deg å akseptere at hva far gjør har ikke du noe med. Det høres ut som du er sur for at det var han som arrangerte den første overnattingen.

Anonymous poster hash: bb7b0...aaf

[AnonymBruker]

Når dere har 50/50 på et så lite barn så MÅ dere kunne overlate kontrollen til den andre i dens uke og godta at dere gjør ting ulikt. Ordningen er i utgangspunktet ikke god for barn under skolealder og du må innse at far hat sin stil og du har din. Du kan ikke forvente at far skal følge dine regler i hans uke og han kan ikke forvente at du skal følge hans regler i dine uker.

Når det er sagt så lager du storm i et vannglass her. Overnatting hos en venninne er ikke noe å lage støy rundt. Velg dine kamper.....

Anonymous poster hash: ec0a6...70f

[Maleficenta]

Men det er jo ikke så bra at faren aldri sier nei da..

[AnonymBruker]

Overnatting hos venner er da vanlig (3.5 er litt tidlig, men de startet her i den alderen også). Har vi ikke andre planer så prioriterer vi venner på besøk / overnatting. Jeg synes barnefar gjør helt rett i denne saken. Barna mine vil heller ikke hentes for tidlig i barnehagen, de har gode venner der og trives godt mot slutten av dagen når det er litt færre barn rundt dem.

Anonymous poster hash: 81601...782

[AnonymBruker]

Du må lære deg å akseptere at hva far gjør har ikke du noe med. Det høres ut som du er sur for at det var han som arrangerte den første overnattingen.

Anonymous poster hash: bb7b0...aaf

Nei, jeg er sur for at han gikk med på overnatting "for at barna ikke skulle bli lei seg".

I lengden så medfører jo dette store problemer for meg, at han aldri kan si nei, bare fordi han vil bevare "husfreden" med 3-åringen, også må jeg ta alle kampene.

TS.

Anonymous poster hash: 07886...4ea

[AnonymBruker]

Men det er jo ikke så bra at faren aldri sier nei da..

Enig. Faren burde fått rådgivning og veiledning hos familierådgiver (evt sammen med TS

Anonymous poster hash: a23fd...310

[AnonymBruker]

Nei, jeg er sur for at han gikk med på overnatting "for at barna ikke skulle bli lei seg".

I lengden så medfører jo dette store problemer for meg, at han aldri kan si nei, bare fordi han vil bevare "husfreden" med 3-åringen, også må jeg ta alle kampene.

TS.

Anonymous poster hash: 07886...4ea

Joda, det kan du. Barn skjønner faktisk at det er ulike regler på ulike steder.

Anonymous poster hash: bb7b0...aaf

[AnonymBruker]

Nei, jeg er sur for at han gikk med på overnatting "for at barna ikke skulle bli lei seg".

I lengden så medfører jo dette store problemer for meg, at han aldri kan si nei, bare fordi han vil bevare "husfreden" med 3-åringen, også må jeg ta alle kampene.

TS.

Anonymous poster hash: 07886...4ea

Tenker du ikke på problemene dette kan få for barnet?

Anonymous poster hash: a23fd...310

[AnonymBruker]

Nei, jeg er sur for at han gikk med på overnatting "for at barna ikke skulle bli lei seg".I lengden så medfører jo dette store problemer for meg, at han aldri kan si nei, bare fordi han vil bevare "husfreden" med 3-åringen, også må jeg ta alle kampene.TS. Anonymous poster hash: 07886...4ea

Men her må du sortere ut hvorfor han skulle sagt nei. Hva er årsaken? Skulle han sagt nei bare for å si nei? Det er tullete. Så lenge foreldrene til der andre barnet sier ja og far tenker det er greit, hva er da problemet? At du ikke får bestemme?

Jeg sliter med å se hva som er problemet?

Anonymous poster hash: ec0a6...70f

[AnonymBruker]

Veldig lett å bli misforstått her inne på KG..

Jeg synes overnattingen er kjempestas. Greia er bare at barnefar alltid har sagt til meg at jeg ikke skal la barnet sove hos andre, fordi "han stoler ikke på noen". Han sendte henne dermed avgårde nå, egentlig mot sin egen vilje, bre fordi ha nikke klarte å si nei.
Problemet oppi alt dette er altså at han ikke klarer å si nei til noen ting annet heller, og det begynner å bli ett problem.

Anonymous poster hash: 07886...4ea

[Maleficenta]

Men her må du sortere ut hvorfor han skulle sagt nei. Hva er årsaken? Skulle han sagt nei bare for å si nei? Det er tullete. Så lenge foreldrene til der andre barnet sier ja og far tenker det er greit, hva er da problemet? At du ikke får bestemme?

Jeg sliter med å se hva som er problemet?

Anonymous poster hash: ec0a6...70f

Å jeezes. Dette handler ikke om overnattinga spesifikt. Dette handler om at han alltid lar ungen få viljen sin slik at hun ikke skal bli lei seg.

[AnonymBruker]

Men her må du sortere ut hvorfor han skulle sagt nei. Hva er årsaken? Skulle han sagt nei bare for å si nei? Det er tullete. Så lenge foreldrene til der andre barnet sier ja og far tenker det er greit, hva er da problemet? At du ikke får bestemme?

Jeg sliter med å se hva som er problemet? Anonymous poster hash: ec0a6...70f

Problemet er vel at barnet er en time ekstra i barnehagen, fordi faren ikke takler at hun trasser. Det går jo utover barnet, som får ekstra lange dager. At han overlater til TS å sette grenser og ta de upopulære kampene er umodent. Det er vel også begrwnset hva et barn fpr ut av å overnatte hos et annet i den alderen. Det hadde sovet bedre hjemme.

Så det går til syvende og sist utover barnet at han ikke har ryggrad.

Anonymous poster hash: 96703...685

[Wilmus]

Skjønner veldig godt fustrasjonen jeg, og kjenner meg veldig igjen i dette problemet, bare at jeg og pappaen er samboere.. Blir veeeeldig lei av å alltid måtte være den kjipe. Han henter henne i barnehagen ca en gang i uka, og nesten hver gang er de innom butikken og hun får godteri. Så du kan tro jeg får høre det de fire andre dagene i uka når det er jeg som henter.. Han gir etter for alt mulig, og er det noe hun ikke får lov til av meg og hun sutrer, tar han henne på armen og trøster henne og duller en halvtimestid.. Flotte greier.

Nå er det sånn at pappa er snill, og mamma er slem. (hun har akurat fylt tre år), jeg jeg har veldig lyst til å kaste meg på å bare være "snill" jeg og, og slippe "bad cop"-rollen. Men da blir hun jo hun ganske herlig etterhvert kan jeg tenke meg.. Og ja, jeg har prøvd å snakke med han om dette flere ganger, uten at han skjønner greia.

[AnonymBruker]

Når dere har 50/50 på et så lite barn så MÅ dere kunne overlate kontrollen til den andre i dens uke og godta at dere gjør ting ulikt. Ordningen er i utgangspunktet ikke god for barn under skolealder og du må innse at far hat sin stil og du har din.

Anonymous poster hash: ec0a6...70f

Dette. Det er ingen perfekt måte å ordne det på -50/50 for et såpass lite barn vil gi problemer.

Anonymous poster hash: 0e9e0...090