Å Så går livet videre.

[Potetplanten]

Dette kommer til og bli etter eller annet jeg enda ikke har tenkt noe særlig over. Etter at min kone gjennom 13 forsvant ut av livet mitt og ungenes. Har jeg tenkt mye på og få skrevet ned det som skjedde. Alle navn kommer til og være byttet ut, jeg har lite lyst og skape mer friksjon enn det allerede er blitt. Å det er for min del jeg gjør dette, jeg vil ikke oppfordre noen til og lese dette. Jeg blir og hoppe fram og tilbake i tid, etter som jeg kommer på ting. Er heller ikke flink til og skrive, siden jeg siter med løpstale som det heter. Hjernen min tenker fortere enn fingrene mine greier og skrive… Så lykke til, visst du har en kanne med kaffe og noen minutter til overs, go head.

For og forklare hvor surt det er blitt, jeg kan spørre henne om hun trenger hjelp med og skifte til vinter dekk. Hun hører at jeg skal punktere alle dekkene.

For og komme til her jeg er nå må jeg nesten, gå helt tilbake til begynnelsen, 2002.

Jeg traff min x kone gjennom felles bekjente, hun kom på besøk der jeg "bodde" på denne tiden. var på vei til og bli sammen men en av de som bodde der. Jeg var på det tidpunktet på et mørkt sted i hode mitt. og brydde meg lite om henne, snakket ikke til henne, sa ikke hei når hun hun sa det. bare gikk. Helt til en dag hvor vi var i byen og hadde mistet bussen hjem, Han ene sa vi kunne dra opp til henne og vente der. Jeg satt meg ned i sofaen og sa ikke mye, hun kom og satt seg ved siden av meg og snakket til alle sammen bortsett fra meg, det var forsåvidt helt greit. Helt til hun sa " jeg hører du har en sønn" Først da åpnet jeg meg, det var et tema som var sårt, siden min x hadde dratt på ferie langt vekk nærmere bestemt til et lite tett sted 1 time fra Sortland. og sendt melding at det var blitt slutt, 50 øre kostet det og gjøre det slutt. Det var det en sms kostet på den tiden, vi hadde sklidd fra hverandre. Lett og si det på melding. Når du har stukket av med ungen min. Så hva gjør man når man sitter fast i Kristiansand og ikke vet hva man skal gjøre ? var mine ord til damen ved siden av, dette fikser vi. var svaret. Vi? det er ikke noe vi her, det er meg. var det jeg tenkte. Lite visste jeg den gangen at det kom til og bli vi. Jeg fikk høre i ettertid at dette var tidspunket hun falt for meg, når jeg snakket om barnet mitt som jeg følte var fra røvet meg. Det gikk en liten stund før vi traff hverandre igjen, hun holdt på med den ene som bodde der jeg "bodde" Min mor reiste vekk 1 månede så jeg fikk bo der mens hun var vekk, Det var også vår første stund aleine, jeg husker godt vi snakket sammen fra sola gikk ned til den sto opp. Gjentatte ganger, ingenting var tabu og snakke om. Jeg fortalte mine svakheter og hun sine, vi lo og gråt sammen. Alt føltes så riktig men det var noe inni meg en svak liten stemme som fortalte meg at dette var galt, noe stemte ikke. Stunden med henne fikk meg til og glemme sårene etter og ha blitt lurt til og sende fra meg ungen min og miste han. Så jeg ignorerte stemmen. Så etter noen overnattinger hvor vi sov sammen og ingenting skjedde, skjedde det en dag hun var litt mer trist en vanlig. jeg stoppet henne flere ganger og sa det ikke var en lur i ide, at vi heller burde snakke om det. 2 dager etterpå fant jeg ut at hun hadde vært utro mot typen sin som jobbet i forsvaret på havet. Hun fortalte meg masse om forholdet, at det hadde vært slutt for hennes del lenge før hun gikk fra han, noe som hun hadde gjort noe. Hun lo av han, fortalte meg at han hadde sittet ved siden av henne og vært knust, tryglet og tørket tårer.

(Merkelig og tenke at jeg blei han mange mange år etterpå) Jeg sa til henne at det var stygt og si sånn, jeg følte med fyren. Det er også på dette tidspunketet, hjernevaskingen begynner antar jeg. Jeg kaller det for det, for etter alle årene mistet jeg med selv mer og mer. den siste stunden før bruddet, ville jeg ha hengt meg selv visst hun hadde bedt om det. Etter en liten stund fylt med utrolig mye sex og egobygging av meg. Alt jeg gjorde blei forhylet opp i skyene, jeg var best. hun lo av alt jeg sa. Det var noen ganger jeg måtte stoppe opp og kjenne etter på om det virkelig var sant. Dette nye forholdet, jeg følte jeg blei sett på som en Gud, jeg kunne alt, visste alt, aldri feil. Jeg fikk egotripp på egotripp av henne, men jeg så aldri hva hun egentlig ville frem til dagen jeg skulle reise nordover, flytte 200 mil for og være sammen med min sønn. Bo der oppe til han er stor nok til og forstå, at pappa må hjem igjen. Da kom det, kan jeg være med? Alt sammen var gjort for og komme seg vekk fra byen. Jeg så det ikke, hun hadde bygget meg opp til og bli redningsmannen hennes. Uten og tenke svaret jeg ja, men det var en ting som måtte være klart. "visst sønnen min ikke liker deg, er dette over og du må dra" Turen var satt, jeg dro først. opp i en liten leilighet, kombinert stue,kjøkken og soverom. sommeren 2002. Første jobb, skaffe jobb, neste ordne en ny leilighet. min nye kjæreste var ikke fornøyd med den jeg hadde uten og ha sett den. Jeg hadde avskåret mine venner og nesten familien min, alt fordi hun ønsket det, jeg satt og skrev i dagboken min, leste bakover i dagboka. nektet meg selv og tro det. Jeg kunne tydelig se hva som var skjedd. Jeg var blitt forelsket i ei dame som hadde psykopatiske trekk, 18 av 20 poeng kom hun opp i. Jeg ser tilbake på hva jeg tenkte når jeg brant den dagboka. Barn er IKKE produkter av sine foreldre. men jeg var visst det, min mor hadde lenge trodd hun kunne endre min far. endring kom da han blei funnet død på soveromms gulvet med sprøyta ved siden av seg, i en dam og spy og urin. 12 år seinere sitter jeg her og ser tilbake på alt jeg gikk gjennom, ser på min mor. Ja jeg er visst det. Ikke noe og legge skul på, jeg trodde som henne. Dette kan jeg fikse, det tar bare litt tid.

Jeg burde aldri ha brent den boka, Tiden kom hun flyttet etter. vi fikk oss en leilighet midt i Harstad, stor fin. Eide ingenting, annet enn en bil. vi bygget oss oppover. hotell senga jeg hadde lånt, som blei til sofa blei byttet ut med en skikkelig sofa. Tv kom i huset, pc kom, jobben hadde vært der, jobb for henne kom fortere og var bedre betalt. Avtaler blei gjort, jeg skulle holde kåken rein, hun skulle ta seg av logestikken og betale regninger. Vi snakket samme kjærlighet språk, lite visst jeg at det tok så liten tid og holde regnskap og logestikken som hun sa. Etterhvert begynte jeg og føle meg litt som en tjener, hun ville ikke rydde opp etter seg selv, Det var lettere og stryke egoet mitt enn og gjøre det. hun fikk seg nye venner, ikke noe problem at det var guttevenner, hun sa hun ikke kom overens med jenter. Siden det var så mye drama der. Hun hadde begynt og jobbe i Telenor på denne tiden. x typen hadde flyttet til Oslo, så når det var kurs i oslo blei hun 1 eller 2 dager lengre i oslo for og henge ut med han. Følte det var vondt men visst ikke det til henne med sa det. prøvde og folklare henne det. Men fikk en lang regle om at hun måtte få velge sine venner og var venner med alle x typene sine. Å visst jeg ikke kunne takle det, vel så var det mitt problem. Visst jeg skulle komme med noe ultimatum, så truet hun med og gjøre det slutt. Det var vel her jeg gradvis begynte og miste meg selv mer og mer. Jeg snakket med min mor av til om dette. Hun er en kvinnelig utgave av Dr. Phil. alle mine nære venner snakker med henne den dag i dag, når livet deres stopper opp. eller de bare vil ha en kaffe. Hun rådet meg til og gi slipp på henne og komme meg vekk, hun hadde opplevd og snakket med min kjære flere ganger og opplevd henne som en narrsessit men greide ikke og si om hun var det, eller om det var flis fra sin mor. Det kom flere guttevenner inn i livet hennes, de kom og gikk. Ingen blei. Sånn er det den dag i dag også. Etterhvert blir man vant til det, Jeg blei aldri skikkelig sjalu. Jeg kunne se hvem som var mer en 1 venn og hvem som ikke, merkelig nok sa jeg det til henne. Han der vil mere, han vil ikke. etter vi flyttet ned igjen. fikk jeg vite jeg hadde hatt rett på 6 av 7 personer som var en del av livet hennes der oppe. Ingen av de har hun kontakt med den dag i dag. Bruk og kast, det er sånn det har vært gjennom livet hennes. Tiden der oppe hadde sine gode stunder, hun og min sønn blei gode venner, Gutten likte henne kjempe godt. Det blei skogsturer, juleaften, nyttår, bygging av snøman og mye latter og glede. Han så på henne som en bomusmamma og sa det ved flere anledninger når han satt på skuldrene mine. Hvor glad han var i henne. Hjerte mitt knuste litt hvergang han sa det, for det var så gode ord. Vi kjørte fra Harstad til der han bodde 1 time på sommeren en vei, og tilbake igjen. vinteren tok det en gjerne 2 timer, låst i en bil med personen jeg elsket. Jeg tror vi begge elsket og kjøre den turen, vi røyket og pratet. Når snøen sprutet på vinduet, ropte jeg det er "skuggan" som hiver snøballer på vinduet. Den ene gangen prøvde jeg også hvordan det var og stå i bar overkropp i 20 minus langs veien, bare for og få henne til og le. Vi fikk besøk av venner og familie mens vi bodde der oppe, tiden gikk Guttungen vokse opp. Hun steg i gradene i telenor, fortere enn de andre. Hun blei lagt merke til hos de riktige folkene, snakket med de riktige. plutselig var hun en av de som hadde nådd trinn 3 fortest der oppe. Tiden gikk vi blei forlovet midt på natten, jeg satt i sofaen og fikk et innfall som blei et utfall. Tiden gikk videre, som i alle forhold kom problmer og gikk igjen, vi greide alltid og finne ut av de sammen, vi møtes på halvveien, kunne være enig om og være uenig. Vi hadde dog problemer som altid gikk igjen, husarbeid og penger. De blei der til dagen hun flyttet ut. Vi beholdt samme avtalen som blei gjort i harstad, hun logestikken og penger. jeg husarbeid.

En avtale som jeg prøvde og reforhandle flere ganger uten hell. Så jeg blei stående med og gjøre reint et hus på slutten med hage og garasje. Det er nok noen veier og se på det. Siden hun hadde logestikken og pengene, endte jeg opp med og beholde huset, etter jeg gjorde det slutt. På de 8 årene vi hadde huset blei ikke så mye betalt ned som jeg trodde. Det er merkelig og sette seg inn i det økonomiske og se hvor lite tid det tar, logestikken vel den går av seg selv, når den er oppe og går. Jeg brukte vel 2 dager på og få alt det økonomiske i orden og ned på papir, enda 2 måneder på og faktisk kjenne på kroppen at dette kom til og gå veldig greit. Det er merkelig og se, kjenne og føle på kroppen at man greier det bedre aleine enn når man var 2.

Så hvorfor går man videre når venner, familie, svigerfamilie. spør hvordan du greier og være sammen med henne?

Venner, vel de var greie og forklare til, samme med min egen familie. verre var det når det kommer fra hennes familie.

Jeg husker jeg hjalp min svigermor med og rydde av bordet og hun sa til meg at hun syns at "Ann" var utrolig heldig, for hun visst hvordan dattra var og hvor krevende hun kunne være. Hun ba meg om og ikke gi opp, det kom til og ordne fikse seg. hun trengte bare og finne seg selv. Jeg fant samtalen ganske rar, vi snakket liksom aldri noe særlig sammen. gjorde ikke det før eller etter, nå som hun er død, blir jeg aldri og finne ut av det. Det spiller heller ingen rolle. Det må være trist for henne og se det ikke gikk som hun hadde håpet, jeg ga opp til slutt, smerten jeg fikk vinteren 2013, starten av 2014. var verre enn og begrave 8 kompiser og en pappa tilsammen. Dette sliter meg den dag i dag 8 måneder etter bruddet.

Så hva er det jeg sliter med?

Følgende ting:

Forstå det som skjedde.

Jeg er sjalu på livet hennes, det virker så bra og godt. Bonusungen er glemt etter 12 år.

Drømmene jeg har når jeg sover er om oss, når ting var bra. Når jeg våkner skjer det at jeg har glemt det er slutt og må ta meg selv i og ikke strekke ut armen etter henne.

Forstå hvordan hun kan prioitere vekk sin egen sønn, for sine egne gleder.

Ønske om og få henne tilbake.

Hvorfor alle løgnene

Så hva får en til og gå baklengs inn i framtiden, når man vet at man har det bedre uten henne?

Så fram med spaden og grave seg fram det punkte i hjernen som gjøre at hjerte gir slipp på det psykologer kaller sykdom og jeg kaller kjærlighet.

[Potetplanten]

Så kom dagen hvor jeg så deg i en ny vinkel, din skjønnhet har begynt og falme.

Tingene jeg lurer på begynte og brenne ut etter dette. Du begynner og brenne ut, kjennes så merkelig ut kjenne kloa på hjerte lette litt, men jeg skal ikke lure meg selv. Se etter håp og tegn. Du er forsatt med i drømme mine, men husker de ikke så spesielt mye lengre, jeg er forsatt litt jojo, men jeg vet nå hvorfor.

Du vet akkurat hvor du skal trykke hen for og få det til, jeg kjenner du trøkker. Så etter noen gode råd, skal det bli spennende og se neste gang du kommer. Jeg antar du blir og trøkke på "NUKE" knappen i dag. Du skal igjen treffe ungen min, ditt bonusbarn. Jeg har sett for men 1000 forskjellige måter du igjen skal øddelegge dette igjen. Hadde du ikke vært mor til mitt andre barn, hadde jeg ønsket du skulle brenne i helvete. Gutten rekker igjen hånda ut til deg, knekker du den igjen. blir jeg og hate deg i stillhet. (Utblåsning tid: Forbanna drittkjerring, satan ta deg for og gjøre det du gjorde. Bruke ungene til og slå meg med og nekte for det. Ta og lytt til familien din, de ser, de snakker til deg, kom deg til helvete ned fra hesten og ta ansvar. Slutt og svikt ungen din for din egen vinnings skyld. Det er ikke hans skyld du valgte og gå ut og være utro og stikke av. Så neste helg du skal ha han, HA gutten ikke sett han vekk, la han bestemme om han nok engang skal sove vekke, HOLD KJEFTEN IGJEN og lytt til gutten din. Du er selve symbolet på ego, din narssessist, jeg kan ikke fatte jeg lot deg, fucke meg så opp. Du visst jeg ville gjøre alt for og ikke bli som min far. Du brukte nesten hver forbanna anledning til og vise meg jeg var lik han, så du kunne få det som du ville. hvem faen drar ut på byen, kvelden mannen må ta valget om og avslutte behandling av mora si. Du visst det var et sinnsykt valg, jeg skulle velge om mamma skulle leve eller dø. Du snakket om arv, jeg snakket om håp! utblåsning over :-)

Så når får jeg sette meg tilbake og se hva som skjer…. _-Loading_-…..

[Potetplanten]

Jøss. Nuke knappen blei trykket på men ikke av deg, guttungen selv trøkket på den. Han søkte etter svar og fant de. Alt falt sammen som et korthus i vinden etter han var hos deg. Dråpen som fikk begret til og renne over, er ikke noe du kan klandres for. Du har et liv uten oss og det har du valgt. Du valgte en annen person foran familien og gikk. Det er greit, jeg skjønte aldri behovet ditt for at du trengte og ut og utforske verden. Du er nå en vandrer i livet, din tidligere elsker og deg har avsluttet deres forhold. Jeg lurer litt på om det var verdt det nå. alt vi bygget opp? Spørsmålene jeg har begynner og bety mindre og mindre. Jeg tror egentlig du angrer på valget til tider, men greier og rettferdige gjøre det for deg selv. Jeg ønsker deg alt godt her i verden nå, selv om denne kjærlighet sorgen kommer til og sitte en liten stund til. Når jeg tenker på deg, prøver jeg og skifte tankene over på de dårlige sidene dine. Din stahet, dine hvite løgner, din mangel på empati og kjærlighet og dine måter på og oppnå det du ønsket. Samt måtene du gjorde skam på meg og narr når du hadde muligheten. Denne gangen har du indirekte skylden for at guttungen reiste hjem igjen til mora si. Merkelig hvordan du får til og ødelegge ting rundt deg uten og vite det. Som sagt er jeg ikke sur pga det som skjedde. Du kan ikke klandres for det guttungen fant i sin søke på svar. Du kunne ikke vite at han skulle gå inn ipaden og telefonen din og snoke. Gutten lærte seg koden på telefonen din, han har lest alt og sett alt. Det blei noen stille dager før han reiste i dag. Er merkelig følese man får i kroppen, når sin egen sønn setter seg ned og sier vi må prate. Når man får en kaffekopp og en e-siggen vet man det er problemer :-)

Så begynner han med "pappa dette kommer til og gjøre vondt" Jeg kan si jeg ønsket og vite men takket nei. jeg har lært og stille et spørsmål, kommer det 2 nye. Han ønsket og fortelle meg alt han hadde lest og sett. Sa til han at han aldri skulle ha gjort det og det var feil. inni meg ropte det høyt det motsatte. Jeg ba han om og snakke med Mia eller mor si om det. Ordene som stakk mest, under denne lille samtalen var når han sa at Ann, ikke angret på valget sist og hadde sluttet og elske meg lenge før bruddet. Han ba meg også om og aldri stole på henne igjen, for jeg kom til og bli dolket i ryggen gang på gang. Til og være snart 14 år, har denne gutten en stor forståelse om livet og føleser som kommer med det. Han ser at stemora sliter mye med dårlig sammvittighet ovenfor gutten sin hun gjør de samme feilene som hun gjorde med storebroren. Så med det han har sett, har han bedt meg om og greie og jobbe sammen med moren for lillebror sin del. forsetter hun i det sporet hun er nå kommer hun til og bli "sykt deppa" snart, var ordene.

Han har nå rett, ut i fra sånn jeg kjenner henne. så blir hun og bruke mye tid på og få anerkjennelse av sine nye venner, vise hun takler det nye livet bra, har god økonomi styring og kan nyte det "gode" livet. Når sannheten er at det spiser henne opp innvendig, alle lekene Ravn får og viljen sin gang på gang i følge storebroren. Er samme feilen moren gjorde, så hun går i sin mor sine fotspor, kan også være en forklare bruddet også. Jeg har nå spådd framtiden for henne og drømt den flere ganger. 2015-2017 er årene som kommer til og bli bølgete og når hun går inn i 2017. synker alt sammen, innen den tid er det snakk om ny jobb, mer penger og nytt bosted. Så kommer det en unge til inn i livet hennes og det er da alt sammen synker. Hun blir syk men hvordan vet jeg ikke, i drømmen snakker om livet hvordan alt gikk så bra for henne og nå er alt så svart og hun ikke ser noen utvei. Løgnene er kommet frem i lyset og alt rundt henne faller ned, venner drar og vil ikke lengre ha noe med henne og gjøre. Jeg legger hånda hennes inni mine og sier at alt blir og ordne seg og jeg aldri har forlatt henne og kommer ikke til og gjøre det nå heller. Dumme er at jeg vet jeg lyver mens jeg sier det, for skaden hun har gjort mot de rundt seg er for stor etter det jeg kan forstå. Jeg sitter der og vet hun er igjen utstøtt og på siden av "gjengen" sin. Det er her jeg får et lite perspektiv på tiden, Espen kommer inn på kjøkkenet med dårlig skjegg vekst og spør om vi kan øvelseskjøre, svaret jeg gir er at det er 2 år til han har lov til og kjøre, så han kan bare slappe av. Du sier jeg er heldig som har fått han tilbake, du smiler med tårer i øynene. Jeg ser du ikke har sovet noe særlig og du er mentalt sliten. Du er nærmest utslitt av all bråket rundt deg, klærene dine er skifter til svart med sølvtråder i. Energien din renner ut av deg, jeg prøver og heal deg men til ingen nytte. jeg sovner i forsøket , du tapper meg for alt av krefter på et par sekunder. Minner veldig om når jeg prøvde og heal din mor, tok bare noen minutter så sovnet jeg mens kraften sto på full gnur ut av meg. Jeg sa det aldri til deg, siden du har liten tro på disse sakene men det ga meg probleme med hjerte. Etter og ha fått det sjekket så funker det dårligere, legene kan ikke gi meg noe fornuftig forklaring annet enn at det slår som om jeg skulle vært gammel. Så nå må jeg spise sunt og trene regelmessig. Stress er visst det verste som kan skje, legen har rett der, etter 3 episoder hvor jeg enkelt og greit bare gikk i bakken etter at hjerte tulla. kjentes ut som det skulle sprenges ut av brystet før det bare gikk stille. Det er veldig spesielt og ligge på gulvet og kjenne livet stoppe opp og man egentlig er glad for det. Det er ikke skummelt, man blir ikke redd, ei tenker man på det som har vært. man bare smiler og er fornøyd. Så blir man likgyldig når man merker det begynner og slå igjen og så går livet videre. jorda stoppet ikke opp. Etter andre gangen så er det litt som om noen ikke vil jeg skal dø riktig enda. Når man våkner opp i en pøl av spy på en onsdag kveld og det man siste man husker, er at man gikk opp trappa 3 timer tidligere. kjente smerten og detter om. Våkner så stiv at det kjennes ut som man må bryte seg selv opp igjen i alle ledd. Minnet som sitter igjen er 5 folk som sto der i en grå skummring og vinket til meg.

Så nå får vi se hva fremtiden bringer, jeg mener på du får deg et hus i midten av neste år, ny type og barn etterpå. Så blir du og se hva du forlot, en snill, omsorgsfull, ærlig og kjærlig man som elsket sin kjære til tross for sine behov og egoistiske valg. En man som din egen stefar, visst du følger dine mors fotspor, ender du nå opp med en som din far og ikke stefar. Du blir og velge man som er motsatt av meg, det er naturen som gjør det og ikke du. Det er den naturlige gangen i det hele. Så tar det en stund før du faktisk ser det, etter forelskelsen har gitt seg.

[Potetplanten]

Så sitter man her, 1 døgn etter storebror dro. minste man ligger og sover godt. Drømmer nå om ninja`er kledd i forskjellige farger. Tiden etter storebror dro har vært utrolig tung. Var på nippet av og bli sinnsyk av savn og tanker på dette året som er gått. Det er en rar følese av og pakke ned og rydde rommet og kjenne knærene gi etter. Sitte i midten av rommet og kjenne på smerten som slår i hjerte, Tankene mine graver ett hull og oppi detter jeg. mine egne tanker er min grav. Jeg graver og graver. Får ikke til og slutte tankene spiser meg sakte opp. Alt jeg håpte på var at x`n skulle komme og holde meg, ta vekk den smerten jeg bærte, jeg husker så godt jeg bar hennes når hun trengte det. Jeg var sterk for henne i hennes deprisjon. Hold vegge på huset oppe, så når jeg falt sammen en stund på alle tingene jeg fant. undertøyet jeg vasket med sporene fra en anna man, bildene, sms, ryktene, alt du ga for han og hvor lite jeg fikk. Så ønsker jeg forsatt at hun skulle komme og holde meg, fortelle meg at alt kommer til og bli bra, at jeg ikke sviktet som en far. Noe av det mest dyrebare jeg hadde i livet, er nå dratt. Du har visst hele tiden hvor mye han betydde for meg. Så når jeg kommer og forteller hva som var dråpen, tror du meg ikke. Du sitter og ser på meg og tror jeg lyver til deg, at jeg prøver og legge skylda på deg. Mine intensjoner var gode. De kom fra hjerte men du hørte noe annet. Det jeg hørte, ordene som kom ut av deg , Var ord som nok en gang satte meg i ubalanse. Jeg kalte deg empatiløs, jeg begynner nesten og tro det. Når venner som kjenner deg, har kalt deg kald og ond, ei som bare bruker folk rundt seg for og åpnå det du selv ønsker. Har jeg alltid sagt, de tar feil. Men nå står jeg sammen med de, du tenker bare på deg selv! Jeg vet du ikke er god for meg, sånn som du er nå. Grunnen til jeg vil ha deg tilbake er som psykologen sier, du er blitt mitt dop. For hvem vil gå tilbake til og være gift med ei som setter sine egne behov foran familien. Når det kommer til ektefelle, vel tviler sterk noen egentlig ønsker og gjøre alt hus arbeid, ta seg av ungene, få ukelønn, lage middag, rydde opp ettermiddag, legge barna, stå opp med barna etter, ha sex 2 ganger i måneden når det passer for deg, bli lovt kos etter og ha laget mat til homepartyet ditt og ryddet etter det. For nok engang og få beskjed om at du er for sliten til og gjøre noe annet enn og sove. Å bruke mitt kjærlighet språk for og oppnå det du ønsker er råtten gjort. Jeg burde vel og gitt slipp på deg når jeg jobbet i parken, den dagen hvor jeg gikk ut av bilen og sa det føltes ut som vi bare var venner. husker hvor mange ganger jeg følte det var urettferdig at jeg som måtte levere misteman i barnehagen, ta 3 busser på morraen, stå opp 1 1/2 time før for og rekke alt sammen og samme saken hjem fra jobb. Når det hadde tatt deg 10 minutter på morraen og 10 minutter på ettermiddagen. Men var viktigere for deg og sove på morraen og slappe av når han skulle hentes. Bitterheten for dette slapp når det blei slutt mellom oss. Minnet lever videre, minnet om at du lot meg og minsteman stå på et busstopp og fryse, det sluddet som bare det. og jeg prøvde og ringe flere ganger mens jeg prøvde og varme hendene til misten. Når jeg kom hjem for og høre hvorfor du ikke tok den, var svaret du spilte og var opptatt. Dette var ikke siste episoden, hele saken endte når jeg tok bussen helt hjem, tok bilen og kjørte og hentet han gjentatte ganger. Jeg husker mange ganger hvor jeg gikk på felgen for deg, beit tenna sammen for og dra deg opp, så visst du hadde hatt innsikten på dette og satt deg ned og tenkt på hvor mange ganger jeg var der for deg. hvor mye jeg ga deg, du var mitt alt, jeg levde for deg og trodde du gjorde det samme for meg og vi 2 var 1 og ingenting kunne knekke oss 2. Ser nå at det ikke var sånn, det var deg og jeg som trodde det var oss. Du visst meg det tydlig på lørdagen når vi snakket, du er langt forbi meg, jeg er glemt i din bok. Du får meg til og føle meg som et problem i din verden, jeg din Saddam i ditt USA. En verkebylle under foten din. Faren til barnet ditt, som du ønsker er en annen person. som feks min storebror, som du slo meg i hode med gang på gang. "hvorfor kan du ikke snakke som han?" "hvorfor kan du ikke oppføre deg som han?" "hvorfor kan du ikke…." Ja som jeg sa til deg, skulle ønske jeg jeg var det. Kanskje du hadde vært glad da..

Jeg forsetter og prøve og gi deg alt, det jeg får igjen er en masse støy og bråk som slår hjerte mitt i småbiter. Av og til tenker jeg på hvor mye lettere det hadde vært og bare flytte vekk. et stille sted der tankene ikke bråker så mye som nå. Hvor jeg slipper og kjøre forbi huset ditt hver dag og bli mint på at du er hjemme og spiller giter og synger med din nye flamme. En ny flamme som kan varme beina dine når de er kalde, kjenne lukta av håret ditt, kjenne varmen fra kroppen din, nyte smilet ditt og høre den vakre latteren din ralle gjennom rommet. se lysten i øyene dine, kjenne pusten din og hjerte lyden når du sover. Legge det svarte håret ditt bak øret ditt, kjenne huden din.

Så veien vi bygde sammen var kanskje bygde på gode hensikter, men vi bygde den rett inn i helvete.

Så nå går det en uke, hvor du ikke får høre Minsten rope navnet ditt når du kommer hjem. Det var ditt et av dine største ønsker og høre og varmet hjerte ditt alltid.

Så nå sitter vi her i hvert vårt hus, ukes foreldre. forkjellige meninger om hva som gikk galt. snakker ikke til hverandre, ikke noe mere igjen og hente for meg. Nå er det snart gått et år, jeg har smilt og grått. kjent ensomheten bite, gleden over at det blei slutt. men alt går frem og tilbake i løpet av sekunder. Selv når man vet hva problemet er får man ikke alltid løst det, siden det er tid som er løsningen og tiden går så utrolig seint når hjerte er knust og skal limes med sitt eget hjertelim. For man kan ikke finne noen andre og lime det. Jeg limte ditt hjerte, men limet var ikke sterkt nok.

Jeg har av og til lyst og bare spise en kule for og slippe unna smerten. Den er faktisk helt latterlig vond. Så når man sitter og ler av at det gjør så vondt, Så er det sin egen skyld, for tankene har vært grådige. Tankene er min største fiende. Tankene+ en sliten kropp/sinn= Deprisjon av det mørke slaget, den typen som vil ha en quikfix. Den eneste quikfixen er den feige måten. Jeg er en far og kan ikke la ungene mine vokse opp uten en far. For det og vokse opp uten en far er kjipt, man har inge rolle modell, ingen og se opp til.

[Potetplanten]

På tide og ta seg sammen og plukke seg selv opp, velge og smile og le. leve livet, huske på det gode som engang var, hoppe mange år tilbake. finne den gutten som ikke kunne bli såret. lappe sammen den såra lille gutten, gjøre meg til man igjen. Jeg fikk noen noen gode tips fra psykologen, jeg tenkte ikke på at det var følesene mine du eier og ikke meg, Så når jeg får høre du kjører ut fra dalsveien 2.30 på natta. spiker jeg, fordi bildene jeg får i hode, ønsker ikke og ha de. Vil ikke ha noe med deg og gjøre, faen hater denne fyren jeg er blitt en man som ikke holder igjen, Men det kommer noen timer til psyokolgen så er jeg der, tipper du kommer til og kjenne når jeg ikke lenger er der. sånn som Ttio stakk, når det blei for varmt rundt årene. Ha! ja han var jo så lykkelig gift… gizzezz. Ja og ho av min så ut som en bulldog… Jupp legg sammen 2 og 2 og se hva du får nå.

Det tar vel en for og kjenne en. Så hva var kjærlighetspråket mitt igjen.. Bojahaa. Vi sa til døden skiller oss, Jupp. Jeg holdt det, for ingenting mellom himmel og hav, ville ikke ta meg fra deg. ingen bulldoger eller laks`er. Men nå finns det ikke noe mere meg og deg, så nå er helve meg borte og det føles helt ok. for skammen er ikke på mine skuldre. Jeg hørte hjerte mitt knuse gang på gang når jeg var med deg. hvorfor var jeg der? fordi du er en psykopat, knakk meg ned og bygde meg opp. Å det er grunnen til at at jeg kunne si " woow, du forstår meg, når jeg ikke forstår meg selv"

Du visst, du kunne meg bedre enn meg selv. Så når jeg står og ser meg selv i speilet ser jeg forsatt deg til tider. Alt jeg står igjen med er skammen av og ha sviktet meg selv. Så nå tar jeg det åpenbare, det som viser meg varme, kjærlighet og snakket mitt språk i kjærligheten. Så når hun rydder av bordet etter og lagd mat, blir jeg helt rådvill. Jeg får spørsmål om hvorfor jeg ikke setter meg i stua, så skal hun komme med en kaffe. kjennes helt rart ut i kroppen, så stikk motsatt fra hvordan jeg hadde det med deg. Der du gikk og la deg etter middagen, hvor jeg fikk lov og vaske opp, gjøre lekser med gutten, dusje og legge han før du sto opp. FAEN! du var et dritt valg, skulle ha… Du ekke verdt det, ikke noe mere krefter har jeg lyst og bruke på deg. Slutte og tenke noe, når de foran meg snakker om åssen du har kledd deg i din mors begravelse, som ei som skal på fest. slutte og bry meg om ryktene. jeg har stoppet de før, at du er madrassen på avdelingen, at du er ei dårlig og mor og bare tenker og ha det gøy, bruker narko søstra de som barnevakt. For at du skal ut og spise med dine nye venner. At du skal til Spania for og treffe Tito. Alt dette er ting jeg ønsker folk ikke skal lure på, du ser ikke hva som skjer rundt. Du er inni bobla de, rettferdigjør det du gjør for deg selv. Ett par timer på AQ på en søndag holder ikke, så du kan stikke ut. glemme ungen din. Han kommer til og vokse opp uten at du hadde ryggen hans, han blir og huske hvem som var der, hvem som altid tok telefonen, hvem som dro til legen, sykehuset i oslo,. Hvem som ga han valg og ikke tok valgene for han. Du ser det kanskje ikke selv eller kanskje nekter det for deg selv. Men Espen sa det så fint, "Du kan bare slappe av pappa, lillebror blir og flytte til deg. Ho gjør det mamma gjorde med meg" Å ho er ikke en flink mamma, ho er for ego. Husk feriene, vi gjorde det hun ville nesten hele tiden. Så kjøpte ho oss med ting for og få viljen sin" Det setter tankene i gang, HEY! du gjorde det på hjemmebane også, fuck fæn… "visst du gjør dette….. skal jeg snakke ditt kjærlighets språk litt…." Så passet det ikke. Forholde vårt var som ei klokke. det var stille mellom 12 og 15.00. Resten var støy for min del, så hvorfor holder man sammen så lenge da? pga måten man har voks opp. Hvorfor holder man ut? Svar: Man bruker samme overlevelse innstinkt, så når man har galgenhumor, selvironi, evnen til og altid finne det positive i det negative og håpet. Så når man setter dette sammen. Så finner du svaret på hvorfor jeg holdt ut så lenge. så når man går og venter på det skal bli bedre, ser at det er et håp at man kan klare det min far aldri greide, holde familien samlet Elske det som ikke elsker en tilbake engang igjen skal bli forelsket og elske igjen, håpet. det og grave og bli gravd ned, ofre seg selv foran kvinnen en elsker, sette familien høyest, Så når du ber meg om og skrive ned mine kjerneverdier og du ikke er fornøyd og du retter opp i mine. Når du egentlig skulle ha tatt en titt på dine egne og ikke sett på mine. Så jeg kan iallefall fortelle sønnen vår, at jeg prøvde alt for jeg dro frem seprasjons papirene. At smerten du ga meg, fjernet håpet, selvironoen. Smerten var så stor at jeg ikke kunne se noe lys i mørket. Å du vet når jeg sier det det er svart. Er det over og ut, the end, fin og alt det derre vaset. Det var ikke noe ekstra liv denne gangen, ingen ord eller trylle stav som kunne trylle det vekk. For når tankene setter seg og blir demoner og du matet de, med løgnene dine, som du forsatter holder på med. Jeg så den blå bagen til guttungen i går når du var her og hentet bamsene. Du har glemt hvor skarp jeg var, magefølsenen jeg hadde. hvordan hjernen og hjerte mitt funka. så når dette blir loddet sammen igjen. Blir du til ingenting, du blir ett minne, jeg blir og viske vekk alt med deg. Jeg blir det som alle dine "venner" blir borte. Som dugg for sola. Rare er et at jeg vet du kommer til og gjøre det samme med meg, jeg vet det. Du snakket aldri om noen av vennene dine, ta AG feks, forsvant fra dine tanker og det tok ikke lang tid. husker jeg brukte og minne deg på henne når du skulle til Oslo. Du visst det, du hadde mista henne også. Du er og forblir en venninneløs dame, se på alle du snakket så varmt ut som du jobbet med, kom du hjem og snakket varmt, traff dem på kaffe. Så nå er det gått, 3 år og Marianne er ute av bilde. Dama du snakket varmt om, ønsket og treffe mere. Nå snakker du omvendt om henne også. Sier til deg selv at det ikke var sånn, prøver og fortelle deg selv at jeg har feil. Stikket du kjenner, gir meg rett. For du har undervurdert meg hele veien. det er min fordel, for du trodde du manipulerte meg. men jeg visste om mine svakheter og lot deg gjøre det. Min feil, jupp jupp. Men jeg var klar over det. Min sterkeste kort var og vite at det skjedde, men nå sitter jeg og ser det gikk for langt. Jeg har bevist for meg selv at jeg kan det jeg ønsker, jeg bare glemmer de målene. Jeg hiver etter mere, ønske om og slå meg på brystet og si jeg greide det. er stort, så når jeg dør. skal jeg se tilbake på dette jeg gikk gjennom og le av meg selv, tenke på at jeg kastet vell 13 år på deg. Å lære av mine feil, stå med de og gi lærdommen videre til barna mine.

Så nå står jeg langt borte i mørket er det greit, vært her før. lyset er der. For jeg er født til og alltid se det lyse i mørket, aldri gi opp og fighte. Så når jeg nå reiser meg opp og begynner og vandre denne stien aleine. skal jeg le høyt og hyle. Lage et lite helvete og brenne ned skogen bak meg. Å visst du kommer på min sti, skal jeg klapse deg på rompa og kysse deg, før jeg ber deg pelle deg til helvete av min sti. DETTE er min fuckings liv, vil du ikke gå, skal jeg dytte deg av. For det er ikke rom for psykopater på min sti, folk som bytter venner som jeg bruker sokker. Så hold deg på din sti, så når hjerte ditt knuser og jeg hører det igjen synger ut i himmelmørket, skal jeg ikke bry meg. For du har en annen man som kan snakke deg sammen igjen, skru hode ditt på plass. Å vent, han kom ikke engang i begravelsen til de mor. hyggelig kar, ja jeg sa det til deg, men du hørte ikke etter. han er som DEG!! en egosentrisk faen, som bare ville ha en bit før han kjøpte hus, Du skulle hørt hvordan han skrøyt av og ha fått deg til sengs. hvordan han fremsnakket seg selv om triksene, han gamlefar hadde brukt. Og hvor skuffet han var over hvor tam du var i senga og hemoridene dine…. Holly fuck, japp han satt på Frk. Snakket så tydelig at de som satt på nabo bordet fikk det med seg, bare dumt det var mine venner. Det er pussig følese og sitte og se på en film av "GamleFar" sitte småfull og forklare hvordan det var og ligge oppå deg og dytte seg inn i deg. å hvor dårlig du var til og gi deg selv.

[Potetplanten]

Hun ska'kke se meg når jeg er nedfor

Alle gardiner er der for å bli trekt for

Føler meg som flere folk enn Eckbo

I søkelyset, hater å bli sett på

Hver dag er bare nerver og drama

Men løper fortsatt foran kamera, veiver med arma

Noen greier jeg angrer på, er den greia her karma?

For mannen oppå skulder'n min er jævlig forbanna

Tyner og tyner meg han der styggen på ryggen

Hvisker inn i øret hvem som styrer den giggen

Kan'ke gjøre annet enn å høre på styggen

Der han jobber for å ødelegge kidden

Fuck

Ta'kke en telefon, rører ikke post

Ikke prøv å ringe på, døra mi er låst

Hopper snart i sjøen, det herre blir for grovt

Alt jeg har er tid, men det leger ingen sår

Føles som jeg er i helvete

Styggen på ryggen har blitt en av mine nærmeste

På skulderen min og minner meg på

Hvor jævla skeis det here livet mitt går

Er det rart jeg er redd

Når styggen på ryggen er han jeg prater med mest?

Oppå skulder'n min og sier at jeg kommer ingen vei her i livet

Som om ikke det er byrde nok å bære

Oppå ryggen er en spydig liten jævel

Forteller meg jeg er langt ifra den fyren jeg sku være

Burde titte ned i løpet på geværet

Noen leksjoner i livet jeg burde lære

Som meg og andre folk kan'kke dele atmosfære

Styggen på ryggen, men har noen fæler i gjerdet

Du er anbefalt å ikke være nære

Angsten er så motherfucking ekte

Alt jeg kan å få på alle drågene og drekke

Alle fucking anklager, alt jeg kan å nekte

Styggen på ryggen han sørger for at jeg blir brekt ned

Mareritta mine er så ekte og så ekle

Starter alle dager i et badekar av svette

Mine venner, ikke se på meg mere

Min egen djevel vi'kke se meg levere

Så

Føles som jeg er i helvete

Styggen på ryggen har blitt en av mine nærmeste

På skulderen min og minner meg på

Hvor jævla skeis det here livet mitt går

Er det rart jeg er redd

Når styggen på ryggen er han jeg prater med mest?

Oppå skulder'n min og sier at jeg kommer ingen vei her i livet

Kommer ingen vei her i livet

Kommer ingen vei her i livet

Kommer ingen vei her i livet

Kommer ingen vei

Kommer ingen vei her i livet

Kommer ingen vei her i livet

Kommer ingen vei her i livet

OnklP, du kommer ikke herfra i live

Føles som jeg er i helvete

Styggen på ryggen har blitt en av mine nærmeste

På skulderen min og minner meg på

Hvor jævla skeis det here livet mitt går

Er det rart jeg er redd

Når styggen på ryggen er han jeg prater med mest?

Oppå skulder'n min og sier at jeg kommer ingen vei her i livet

Føles som jeg er i helvete

Styggen på ryggen har blitt en av mine nærmeste

På skulderen min og minner meg på

Hvor jævla skeis det here livet mitt går

Er det rart jeg er redd

Når styggen på ryggen er han jeg prater med mest?

Oppå skulder'n min og sier at jeg kommer ingen vei her i livet