Ikke skapt for dating..

[AnonymBruker]

Uff, må bare få dette ut et sted. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre som en singel dame på 25.. knytter meg såå lett til en date, og det er tydeligvis ikke normalt! Med engang jeg treffer noen kommer tanker, håp og forventninger om at dette er "den rette". Så blir jeg kjempeskuffet dersom daten trekker seg! Selv om jeg selv også var usikker! Tyner meg selv med å prøve og prøve å skape noe!

Har kun vært i 1 forhold og 0 onenightstands.. dater så lite at de få jeg treffer betyr ekstra mye!

Har da tenkt at jeg burde treffe mange - men ikke så lett det heller når jeg så fort blir helt kaos innvendig. Ikke er jeg den mest komfortable med å ha sex før jeg vet at det blir et forhold ut av det heller...prippen rett og slett?

Så ender jeg opp som taperen likevel da - uten noe særlig trafikk i livet generelt, lite erfaring og få gutter... er det heller verdt det å kaste seg ut i følelseskarusellen da? Med noen ligg her og noen dates der? Gutter som kommer og går? Det virker så slitsomt, men ensomt uten og!

Hvorfor kan jeg ikke bare treffe noen naturlig? Det skjer aldri.....

Hvordan skal sensitive og håpefulle mennesker takle det kyniske datingmiljøet der folk sjonglerer med 4 dates i uka?

Anonymous poster hash: db6ae...d8c

[Gjest Jon blund]

Meld deg inn på en dating net side. Kommer til å være masse griser og mange tullinger men de luker du bare vekk. Du vet ihvertfall hva de andre er ute etter der. Et forhold. Eller de seriøse ihvertfall. Du må nok gå på et par dater og må regne med litt fall og knall men for å si det slik. Det er hundre ganger enklere for en dame og finne seg en mann en omvendt.

[AnonymBruker]

Sliter litt med det samme selv. Får beskjed om å ikke ta det så tungt...men isåfall må jeg jo ikke bry meg, og da forsvinner hele poenget.

Anonymous poster hash: 5bdff...2e6

[AnonymBruker]

Jeg føler litt på samme måte. Sitter der som taperen etter en date hvor han ikke ville møtes igjen. Jeg vil jo så gjerne bli likt, selv om jeg ser at vi kanskje ikke passet helt sammen. Og så går det så inn på meg at jeg føler meg ikke klar for å kaste meg ut i neste date med en annen. Jeg bruker tid på å tenke på det som har skjedd, selv om jeg vel egentlig ikke burde det.

Anonymous poster hash: c3eab...b5a

[AnonymBruker]

Det er jo også en litt kunstig situasjon å gå ut med et helt fremmed menneske, og skulle fortelle om seg selv. Og så treffer man kanskje ikke det mennesket igjen. Da er det litt ubehagelig å tenke på at man har utlevert opplysninger om seg selv, som utdanning/yrke, hvor lenge man har vært singel, hvilke interesser man har, hva man har gjort tidligere i livet, hvilke planer man har, osv. Og så kanskje forteller daten din etterpå til andre hva han synes om deg.

Anonymous poster hash: c3eab...b5a