Grunner til å få barn

[Snip]

Jeg har begynt å ønske meg barn. Kjæresten min og jeg er godt voksne og vi er enige om saken. Jeg bare lurer på hvorfor vil man ha barn? Jeg kan jo svare for min egen del først. Jeg vil ha fordi:

-Jeg syns det ser hyggelig ut med en baby, alle aldre har sin sjarm

-Jeg vil ha noen å passe på og være glad i hele livet. Og som er glad i meg.

-Jeg vil "gi" et barn til kjæresten min som kanskje likner på oss

-Jeg vil ha en familie fordi det virker hyggelig

-Jeg vil vil gi foreldrene mine et barnebarn

Er dette samme grunner som dere har? Hvorfor vil du ha barn?

Jeg håper vi kan begynne å prøve til våren :-)

[AnonymBruker]

Njæ, ikke grunner for meg.

Jeg hadde ikke et inntrykk av at selve jobben med babyer/barn var koselig - selv om det jo er det viktigste som skjer en i livet.

Ikke regner jeg med barn likner på meg i personlighet da de er individer, jeg har aldri noen garanti for at barnet er like glad i meg(eller; viser det) som jeg er i h*n - kanskje spesielt ikke i tenårene.

Familie er ikke alltid hyggelig, for alt man vet kan barna ende opp med å mislike en, gjøre sterkt opprør, bli rusmisbrukere eller hvem vet hva. Eller bare noen man ikke identifiserer seg med generelt uten at det er noe negativt.

Jeg fikk barn fordi jeg ønsker en familie selv om jeg kanskje ikke får den typiske familiedrømmen, jeg vil se et menneske vokse opp og ta del i dens liv. Alltid være tilstede selv om man eventuelt ikke skulle få så mye tilbake.

Anonymous poster hash: c7ffc...18c

[AnonymBruker]

På den ene side tenker jeg at det er fint å ha barn på grunn av de argumentene du lister opp.

Men av og til tar jeg meg i å tenke at drittbleier,skriking og maltraktert underliv ikke er verdt det.

Blir aldri enig med meg selv.Er mange grunner til å få barn,og like mange grunner til å la være.

Anonymous poster hash: d0467...c2b

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke egentlig så mange logiske overveide grunner til hvorfor jeg ville ha barn. Jeg visste bare til slutt at jeg intenst ønsket meg det. Hele kroppen skreik etter barn. Og ikke minst forsvant til slutt alle de logiske grunnene for å ikke få barn, fordi alt det virket meningsløst uten barn likevel. Så for meg var det intet annet enn et egoistisk emosjonellt valg for å dekke mitt indre behov...

Etter å ha fått barn ser jeg mange logiske grunner til å ikke få barn, men heldigvis er det slik at ingen av dem teller for meg nå heller. De er like meningsløse for meg til tross for at jeg nå igjen kan se logikken i det.

Anonymous poster hash: 0167c...367

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon som deg, godt voksen og har begynt å tenke på barn. Noen grunner jeg har tenkt på:

- Jeg har mye overskudd og omsorg å gi et annet menneske.

- Jeg ønsker å se samboeren min som pappa, han blir garantert verdens beste pappa.

- Jeg liker å tro at jeg har mye kunnskap og opplevelser å gi til et barn siden jeg er voksen, har god utdannelse og har reist og opplevd mye på godt og vondt.

- Jeg synes økonomi er litt viktig også. Barnet vil få alt det trenger.

Så er det jo selve instinktet som sier at jeg ønsker barn.

Jeg er nok langt over snittet interessert i matlaging og jeg liker tanken på å ha flere å lage mat til, ordne til jul og påske og pynte og styre og kokkelere. Det tenker jeg også på

Anonymous poster hash: 1cfc7...710

[Snip]

Takk for gode svar. Jeg tenker også at mange av grunnene til at jeg vil ha barn er egoistiske. At jeg vil ha noen å kose med og være stolt av. Også er det noe udefinerbart, kanskje instinktivt som gjør at jeg bare MÅ ha et barn.

[Schadenfreude]

Jeg fikk barn fordi jeg ønsket meg en familie. Jeg innså at jeg gjerne ville ha noen jeg kunne være like glad i som mannen min.

Har en på to nå og en ny på vei. Hadde aldri helt sansen for babytiden, men stortrives med toåringen nå. Har hele veien vært veldig fascinert og ikke minst takknemlig over å følge utviklingen fra frø til luringen jeg har nå. Jeg gleder meg stort til å følge en liten en til.

Familielivet er mye mer hektisk med barn, men samtidig gleder jeg meg mye mer over tradisjoner (jul feks) og hyggelige helger med late frokoster og aktiviteter sammen.

[AnonymBruker]

- fordi jeg har mye kjærlighet jeg vil gi bort

- fordi jeg har mye kunnskap å lære bort

- fordi jeg egner meg ikke å leve alene og familie er en naturlig del av livet for meg.

- fordi jeg elsker kjæresten min og vil bli noe større enn bare oss to.

Anonymous poster hash: 2d83f...c35