Hvis han ikke følte noe, ville han ikke gitt slipp på meg?

[AnonymBruker]

La oss gjøre en lang historie så kort som mulig;

Jeg har datet en mann i omtrent 3 måneder nå. Ting eskalerte veeldig fort, og dette var 90% ham. Alltid han som tok initiativ, han som introduserte meg for sin omgangskrets og i deler av familien, kolleger etc. Jeg bare fulgte på, og ville på ingen måte legge noe press på ham fra min side.

SÅ, for et par uker siden vet jeg ikke helt hva som skjedde. Jeg sendte en litt krass melding til ham, noe som resulterte i at han sendte en "jeg er usikker" melding i retur. Jeg satt umiddelbart opp isfronten og svarte med at jeg ikke ville mer så lenge han var usikker (ikke at jeg vet HVA han egentlig var usikker på), og på det svarer han at han ikke føler noe.

Jeg fortsetter med isfronten, mens han blir mer og mer ydmyk. Etter hvert får jeg dårlig samvittighet for at jeg er så kald (jeg har alltid reagert sånn når jeg har fått vondter i hjertet), og legger hjertet mitt på skjærefjøla for å si det sånn. Det jeg får i retur da er mer eller mindre en kjærlighetserklæring. "Du er alt jeg noen gang har drømt om, jeg vil ikke og kan ikke miste deg" osv osv. Videre forteller han at han aldri har hatt kjæreste (han har aldri hatt særlig draget) i en alder av 31, at dette med kjæreste er helt nytt for ham, og at han fikk panikk noe han var veldig lei seg for. Så sier han at han mer enn noe annet vil ha en ny sjanse så vi kan se hvor dette leder.

Nå er jeg så redd, og føler jeg går litt på tå for jeg er redd han ikke føler noe? Er det urimelig av meg å tenke på det enda?

Ville han ikke latt meg gå om han ikke følte noe?

Anonymous poster hash: 2d488...5a8

[Gjest constance90]

Det er jo tydelig at når du har satt opp denne fronten at du har skremt han fra å si hva han faktisk føler. Han vil ikke virke innpåsliten, skremme deg bort osv og når du stiller ultimatum som "du vil ikke mer så lenge du er usikker" så tvinger du han til å enten få følelser eller innrømme de. Han er ivrig, han liker deg!

De som lukker seg for kjærlighet, får sjeldent oppleve det igjen. Demp den der veggen din og slipp han inn. Ingen er like og ja han kan såre deg, men han kan også være den riktige for deg. Det går du glipp av så lenge du kjører denne isfronten.

[AnonymBruker]

La oss gjøre en lang historie så kort som mulig;

Jeg har datet en mann i omtrent 3 måneder nå. Ting eskalerte veeldig fort, og dette var 90% ham. Alltid han som tok initiativ, han som introduserte meg for sin omgangskrets og i deler av familien, kolleger etc. Jeg bare fulgte på, og ville på ingen måte legge noe press på ham fra min side.

SÅ, for et par uker siden vet jeg ikke helt hva som skjedde. Jeg sendte en litt krass melding til ham, noe som resulterte i at han sendte en "jeg er usikker" melding i retur. Jeg satt umiddelbart opp isfronten og svarte med at jeg ikke ville mer så lenge han var usikker (ikke at jeg vet HVA han egentlig var usikker på), og på det svarer han at han ikke føler noe.

Jeg fortsetter med isfronten, mens han blir mer og mer ydmyk. Etter hvert får jeg dårlig samvittighet for at jeg er så kald (jeg har alltid reagert sånn når jeg har fått vondter i hjertet), og legger hjertet mitt på skjærefjøla for å si det sånn. Det jeg får i retur da er mer eller mindre en kjærlighetserklæring. "Du er alt jeg noen gang har drømt om, jeg vil ikke og kan ikke miste deg" osv osv. Videre forteller han at han aldri har hatt kjæreste (han har aldri hatt særlig draget) i en alder av 31, at dette med kjæreste er helt nytt for ham, og at han fikk panikk noe han var veldig lei seg for. Så sier han at han mer enn noe annet vil ha en ny sjanse så vi kan se hvor dette leder.

Nå er jeg så redd, og føler jeg går litt på tå for jeg er redd han ikke føler noe? Er det urimelig av meg å tenke på det enda?

Ville han ikke latt meg gå om han ikke følte noe?

Anonymous poster hash: 2d488...5a8

Han føler mye for deg . Hans reaksjon (å bli kald) var visst bare mer lik din egen enn du innser .

Anonymous poster hash: 1cfc0...778