Han vil alt for mye, alt for fort for meg

[AnonymBruker]

Vi er i slutten av tyveårene og har datet i ca. en måned. Allerede nå snakker han om å flytte sammen og at det skal være oss to for alltid. Han virker veldig følelsesmessig engasjert og kommer med et flust av kjærlighetserklæringer dagen lang, også at han elsker meg.

Jeg har aldri vært typen til å drømme om hus, barn og bryllup, selv om jeg regner med at disse ønskene etter hvert vil melde seg.

Jeg blir kvelt og magefølelsen sier hold avstand. Det blir alt for mye, alt for tidlig. Selvfølgelig er det veldig smigrende, men i mitt stille sinn tenker jeg at han må være veldig usikker og/eller redd for å være alene.

Selvfølgelig må vi ta en prat, jeg venter bare på det riktige tidspunktet, samtidig som jeg må vite nøyaktig hvordan det skal legges frem uten å såre for mye.

Hvordan har dere andre taklet lignende situasjoner? Har dere blitt for skremt til at dere vil fortsette, eller har det fungert å snakke om det?

Anonymous poster hash: 85738...929

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært svært skeptisk, også fordi menn som er svært ivrige i begynnelsen, har etter min erfaring en tendens til å forsvinne. Ikke at det trenger å være tilfelle i ditt tilfelle. Men ta rn prat med ham du..

Jeg opplevde en gang at en fyr på tredje date flere ganger sa"jeg elsker deg", på fjerde date fortalte han meg at han hadde truffet sin kvinnelige "sjelevenn" men gjerne ville ha et puleforhold med meg:P

Anonymous poster hash: b3c3f...52a

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært svært skeptisk, også fordi menn som er svært ivrige i begynnelsen, har etter min erfaring en tendens til å forsvinne. Ikke at det trenger å være tilfelle i ditt tilfelle. Men ta rn prat med ham du..

Jeg opplevde en gang at en fyr på tredje date flere ganger sa"jeg elsker deg", på fjerde date fortalte han meg at han hadde truffet sin kvinnelige "sjelevenn" men gjerne ville ha et puleforhold med meg:P

Anonymous poster hash: b3c3f...52a

Takk!

Hva sa du på den tredje daten da han fortalte deg "jeg elsker deg"?

Anonymous poster hash: 85738...929

[AnonymBruker]

Det trenger ikke være noe galt med fyren, tvert imot.

Når man er i slutten av tyveårene uten en fast partner er det nok mange som har litt hastverk. Særlig hvis man ønsker seg barn. I tillegg har man hatt mange år på å finne ut hva man ser etter i en kjæreste. Så når man først møter noen man liker veldig godt kan det bli litt intenst?

Etter at jeg hadde vært sammen med mannen min i en måned visste jeg veldig godt at han var den jeg ønsket å dele livet med, så jeg reagerer ikke på tidsaspektet akkurat. Jeg vet hva jeg vil ha, og er ikke redd for å si uttrykke det. Folk er forskjellige!

(Vi flyttet sammen etter to måneder og giftet oss året etter - 20 års bryllupsdag i år.)

Anonymous poster hash: e5e6b...c5a

[AnonymBruker]

Det eneste du må spørre deg selv om TS, er det verdt det (å se om det fungerer) å prate om det?

Anonymous poster hash: de600...f4f

[Justia]

Jeg bruker lang tid på å bli sikker på mine følelser for noen, så slike situasjoner skremmer vannet av meg; får fullstendig panikk! Jeg sier ikke at det trenger å være noe galt med han, bare at jeg takler sånt dårlig...

[Gjest HowardRoark]

Hva med å bare fortelle ærlig at du synes det blir for mye for tidlig og at du trenger mer tid? Eller har du alt mistet interessen på grunn av dette?

Tror ikke du skal tenke at han er veldig usikker eller redd for å være alene. Han er nok bare veldig forelsket, men har ikke så mye erfaring og vet ikke hvordan han skal oppføre seg. Om du liker han synes jeg du skal gi han en mulighet, men si gjerne fra.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg synes du har et bra resonnement på hva som skjer. Det høres litt for pågående og fake ut å gå så raskt frem. Ingenting kommer flygende på en fjøl med mindre man tar ting i sitt eget tempo. Du må se om han kan respektere ditt tempo. Fortsetter han å mase, så vet du at det ikke er riktig å være med han. Da blir du overkjørt, og det er ikke akkuratt kjærlighet. Lykke til!

Anonymous poster hash: b4438...d09

[AnonymBruker]

Hva med å bare fortelle ærlig at du synes det blir for mye for tidlig og at du trenger mer tid? Eller har du alt mistet interessen på grunn av dette?

Tror ikke du skal tenke at han er veldig usikker eller redd for å være alene. Han er nok bare veldig forelsket, men har ikke så mye erfaring og vet ikke hvordan han skal oppføre seg. Om du liker han synes jeg du skal gi han en mulighet, men si gjerne fra.

Lykke til.

Man trenger ikke nødvendigvis så mye erfaring. Til og med jeg som bare har ett forhold i mitt liv forstår at dette blir bare helt feil. At man kan vise interesse og slikt er 1 ting, men å snakke om å flytte sammen osv når hun ikke har gitt noen signaler på at hun er klar for det er noe helt annet.

Anonymous poster hash: b4438...d09

[AnonymBruker]

Takk!

Hva sa du på den tredje daten da han fortalte deg "jeg elsker deg"?

Anonymous poster hash: 85738...929

Jeg sa noe om at så fort kan man ikke elske noen..

Anonymous poster hash: b3c3f...52a

[AnonymBruker]

lol. date en måned og sier han elsker deg. høres ut som en person som er ordentlig klengete.

Anonymous poster hash: ddd11...6ea

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en av mine tidligere friere. Bortsett fra at han er noen år yngre da.

Vi ble kjent på en fest, og jeg likte han, så da han ville gi meg et kyss meg da jeg gikk fra festen, syntes jeg det var greit.

Neste dag oppførte han seg som om vi var et par. Han ringte, kom på uanmeldt besøk, snakket om en fremtid sammen, og pushet på.

Jeg likte han, kunne blitt forelsket i han, men jeg ble skremt over hvor intens han var.

Jeg trakk meg litt tilbake, men møtte han noen ganger senere sammen med venner. Etter hvert som jeg ble mer kjent med han, der han ikke var så intens, ble jeg forelsket i han, og vi ble etterhvert et par, trodde jeg.

For å gjøre en lang historie kort, det endte med at vennene hans advarte meg mot ham. De orket ikke se på det han gjorde mot meg.

Det viste seg at denne gutten var av typen "alt eller ingenting".

Han ble så såret og sinna av at jeg brukte litt tid på å forelske meg i han at han bestemte seg for å ta hevn ved å bli sammen med meg, og behandle meg dårlig.

Denne personen skremte meg slik at jeg ikke turte involvere meg med noen på lang tid, det var ikke bare intenst, det grenset nesten til galskap, og jeg ville aldri turt å involvere meg med en så intens mann igjen.

Anonymous poster hash: ae1be...502

[Sandie]

Vi er i slutten av tyveårene og har datet i ca. en måned. Allerede nå snakker han om å flytte sammen og at det skal være oss to for alltid. Han virker veldig følelsesmessig engasjert og kommer med et flust av kjærlighetserklæringer dagen lang, også at han elsker meg.

Jeg har aldri vært typen til å drømme om hus, barn og bryllup, selv om jeg regner med at disse ønskene etter hvert vil melde seg.

Jeg blir kvelt og magefølelsen sier hold avstand. Det blir alt for mye, alt for tidlig. Selvfølgelig er det veldig smigrende, men i mitt stille sinn tenker jeg at han må være veldig usikker og/eller redd for å være alene.

Selvfølgelig må vi ta en prat, jeg venter bare på det riktige tidspunktet, samtidig som jeg må vite nøyaktig hvordan det skal legges frem uten å såre for mye.

Hvordan har dere andre taklet lignende situasjoner? Har dere blitt for skremt til at dere vil fortsette, eller har det fungert å snakke om det?

Anonymous poster hash: 85738...929

Jeg har kuttet ut de som har vært slik,for de er ofte ikke mottakelige for konstruktiv "kritikk". De fortsetter å være like intense uansett og da føler jeg meg bare helt kvalt til slutt.

[AnonymBruker]

Det skal mye til for at det går opp for en intens person at det de gjør blir helt feil. Og om de skulle forstå dette, så kan de ikke fornekte seg selv og de ting som har gjort at de er så intens.

Tingen er at man kan ikke endre slike menn. Hvis man vil fortelle den andre at man elsker han/henne, så sørg nå ihvertfall først for at det ikke blir kleint og feil å si det.

Anonymous poster hash: b4438...d09