Er penger roten til alt ondt?

[Gjest D'Anconia]

Så du mener at penger er roten til alt ondt? Har du aldri spurt deg selv hva som er roten til penger? Penger er et byttemiddel som ikke kan eksistere uten at varer blir produsert, og at det finnes mennesker som er i stand til å produsere dem. Penger er det fysiske uttrykk for prinsippet om at mennesker som ønsker å ha med hverandre å gjøre, må handle med hverandre og bytte verdi mot verdi. Penger er ikke snylternes middel, de som krever varer i bytte mot tårer, eller plyndrernes, de som tar varene fra deg med makt. Penger er bare muliggjort av de som produserer. Er det dette du ser på som ondt?

Når du tar imot penger for slitet ditt, gjør du det bare ut fra overbevisningen om at du kan bytte dem mot produktet av andres slit. Det er ikke snylterne eller plyndrerne som gir pengene verdi. Hverken et hav av tårer eller våpnene i verden kan forvandle papirbitene i lommeboken din til brødet du trenger for å overleve i morgen. De papirbitene, som skulle vært gull, er hedersbevisninger – ditt krav på energien til de som produserer. Lommeboken din er ditt uttrykk for håp om at det i verden omkring deg finnes folk som ikke vil forsømme det moralske prinsipp som er roten til penger. Er det dette du ser på som ondt?

Har du noengang sett etter roten til produksjon? Ta en titt på en dynamo og forsøk å si til deg selv at den er laget ved hjelp av muskelkraften til tanketomme villmenn. Forsøk å så hvete uten kunnskapen som er overlevert til deg fra de som måtte finne ut av det første gang. Forsøk å skaffe deg mat uten å bruke annet enn fysiske bevegelser – og du vil oppdage at menneskets forstand er roten til alt som produseres, og til all rikdom som noensinne har eksistert på jorden.

Men du sier at penger blir tjent av de sterke på bekostning av de svake? Hva slags styrke tenker du på? Det er ikke styrken til våpen eller muskler. Rikdom er produktet av menneskets evne til å tenke. Blir så pengene tjent av mannen som finner opp en dynamo på bekostning av de som ikke oppfant den? Blir pengene tjent av de intelligente på bekostning av tullingene? Av de kyndige på bekostning av de fåkunnige? Av de ambisiøse på bekostning av de late? Penger blir skapt – før de kan bli plyndret eller snyltet – skapt av innsatsen til ærbare menn, hver etter evne. En ærbar mann er han som vet at han ikke kan forbruke mer enn han har produsert.

De som har gode hensikter, handler ved hjelp av penger. Penger hviler på det aksiom at hver mann er eier av sin egen forstand og sin egen innsats. Penger har ingen makt til å bestemme verdien av din innsats, på annen måte enn gjennom det frivillige valget til den som er villig til å gi sin frivillige innsats i bytte. Penger tillater deg å ta for dine varer og ditt arbeid hva det er verdt for de som kjøper det av deg, men ikke mer. Penger tillater ingen annen handel enn den som begge parter tjener på, gjennom handelsmennenes utvungne vurderingsevne. Penger forutsetter erkjennelsen av at mennesker må arbeide for sin egen nytte, ikke for sin egen skade, for sin egen fordel, ikke for tap – erkjennelsen av at de ikke er byrdenes best, født til å bære vekten av din elendighet – at du må tilby dem verdi, ikke skade – at det felles bånd mellom mennesker ikke er utveksling av lidelse, men utveksling av varer. Penger forutsetter at du selger, ikke dine svakheter til folks enfold, men ditt talent til deres fornuft; de forutsetter at du kjøper, ikke det tarveligste de har å tilby, men det beste du kan få for pengene dine. Og når mennesker lever i handel – der fornuft, ikke makt, er øverste dommer – er det det beste produktet som vinner, den beste utførelsen, den med best vurderingsevne og størst evne – og graden av en persons produktivitet er graden av hans belønning. Dette er formen for eksistens hvis middel og symbol er penger. Er det dette du ser på som ondt?

Men penger er bare et middel. De kan få deg dit du vil, men de kan ikke erstatte deg som fører. De vil gi deg det du trenger for å tilfredsstille dine ønsker, men de kan ikke skaffe deg ønsker. Pengene er en svøpe for de som forsøker å snu sammenhengen mellom årsak og virkning – de som forsøker å erstatte forstanden ved å ta dens produkter.

Penger kan ikke kjøpe lykke for den som ikke har noen idé om hva han vil ha: penger kan ikke gi ham et verdisyn dersom han har unngått kunnskapen om hva som har verdi, og de kan ikke gi ham et mål dersom han har unngått valget om hvor han vil. Penger kan ikke kjøpe intelligens til tullingen, eller beundring til kujonen, eller respekt til den inkompetente. Den som prøver å kjøpe sine overmenns forstand, og lar pengene erstatte vurderingsevnen, ender opp som offer for de som står under ham. De intelligente forlater ham, men luringene og svindlerne flokker seg om ham, tiltrukket av en lov han ikke har oppdaget: at ingen mann må være mindre enn pengene sine. Er det derfor du kaller dem onde?

Bare den som ikke har bruk for det, er skikket til å arve rikdom – den som ville skapt sin egen formue uansett hvordan han begynte. Dersom en arving er like god som pengene sine, vil de tjene ham; hvis ikke vil de ødelegge ham. Men du ser på og du roper at pengene fordervet ham. Gjorde de det? Eller var det han som fordervet pengene? Ikke vær misunnelig på en verdiløs arving; rikdommen hans er ikke din, og du ville ikke klart deg bedre med den. Ikke tenk at den burde vært fordelt mellom dere; det å fylle verden med femti parasitter i stedet for én vil ikke bringe tilbake den døde dyden som var formuen. Penger er en levende kraft som dør uten rot. Penger vil ikke tjene forstanden som ikke kan måle seg med dem. Er det derfor du kaller dem onde?

Penger er ditt middel for å overleve. Dommen du avsier over kilden til ditt liv, er dommen du avsier over livet ditt. Dersom kilden er fordervet har du forbannet din egen eksistens. Fikk du pengene gjennom svindel? Ved å spille på menneskers laster eller enfoldighet? Ved å fri til narrene, i håp om å få mer tilbake enn dine evner skulle tilsi? Ved å senke standardene dine? Ved å gjøre arbeid du avskyr, for kjøpere du forakter? Hvis dette er tilfellet, vil ikke pengene bringe deg glede i et øyeblikk eller for en penny. Da vil alt du kjøper, bli, ikke en hyllest til deg, men en kritikk; ikke en bragd, men en påminnelse om skam. Da vil du rope at penger er onde. Onde fordi de ikke vil vikariere for din selvrespekt? Onde fordi de ikke vil la deg nyte din fordervelse? Er dette roten til ditt hat mot penger?

Penger kommer alltid til å være en virkning og vil nekte å stå i ditt sted som årsak. Penger er produktet av dyd, men de vil ikke gi deg dyd eller bøte for dine laster. Penger vil ikke gi deg det som er ufortjent, hverken i kjød eller ånd. Er dette roten til ditt hat mot penger?

Eller sa du at det er kjærligheten til penger som er roten til alt ondt? Å elske noe er å kjenne og elske dets vesen. Å elske penger er å kjenne og elske det faktum at penger er skapt ev den beste kraften i deg, og nøkkelen til å bytte din innsats mot innsatsen til de beste blant mennesker. Det er han som er villig til å selge sin sjel for en skilling, som høyest proklamerer sitt hat mot penger – og han har god grunn til å hate dem. De som elsker penger, er villige til å arbeide for dem. De vet at de er i stand til å fortjene dem.

La meg gi deg et tips til et spor av menneskets karakter: den som forbanner penger har skaffet seg dem på uhederlig vis; den som respekterer dem, har tjent dem.

Løp for livet fra alle som sier at penger er onde. Den setningen er alarmen som sier at en plyndrer er på vei. Så lenge menneskene lever sammen på jorden og trenger penger for å handle med hverandre – er deres eneste subsitutt, dersom de går fra pengene, munningen på en pistol.

Men pengene krever de høyeste dyder av deg, dersom du ønsker å tjene dem og holde på dem. De som ikke har mot, stolthet eller selvtillit, de som ikke har noen moralsk følelse for deres rett til pengene sine og ikke er villige til å forsvare dem som de forsvarer sitt liv, de som unnskylder seg for at de er rike – vil ikke være rike lenge. De er det naturlige åte for svermen av plyndrere som i århundrer gjemmer seg under stener, men som kommer kravlende frem når de får ferten av en mann som trygler om å bli tilgitt for synden det er å besitte rikdom. De vil ile til for å lette ham for hans synd – og for hans liv, som fortjent.

Da vil du se hvordan de med dobbeltmoral overtar – de som lever av tvang, men er avhengige av de som lever av handel for at de skal skape verdien av pengene de har plyndret til seg – de som er dydens gratispassasjerer. I et moralsk samfunn er det disse som er de kriminelle, og lovene er skrevet for å beskytte deg mot dem. Men når et samfunn skaper rettmessige kriminelle og lovmessige plyndrere – folk som bruker makt for å rane til seg ubevæpnede ofres rikdommer – da blir pengene sin skapers hevner. Slike plyndrere tror det er trygt å rane forsvarsløse mennesker, så lenge de har vedtatt en lov som avvæpner dem. Men byttet deres blir en magnet for andre plyndrere, som får det fra dem på samme måte som de fikk det. Så er kappløpet i gang, ikke mellom de som er flinkest til å produsere, men mellom de som er mest nådeløst brutale. Når makt er standarden, vinner morderen eller lommetyven. Og så forsvinner samfunnet i en bølge av ruiner og nedslakting.

Vil du vite om den dagen nærmer seg? Hold et øye med pengene. Penger er barometeret for et lands dyd. Når du ser at handel foregår, ikke gjennom samtykke, men gjennom tvang – når du ser at man for å produsere må søke om tillatelse fra folk som ikke produserer noen ting – når du ser at pengene strømmer til de som handler, ikke med varer, men med tjenester – når du ser at folk blir rikere av å bestikke og bremse enn av å arbeide, og lovene dine ikke beskytter deg mot dem, men beskytter dem mot deg – når du ser at korrupsjon belønnes og ærlighet blir selvoppofrelse – da vet du at samfunnet ditt er dømt. Penger er et så edelt medium at de ikke tar opp kampen mot våpen, og de forhandler ikke med råskap. De vil ikke tillate en nasjon å overleve som halvveis eiendom og halvveis rov.

Når det dukker opp ødeleggere blant mennesker, begynner de med å ødelegge penger, for penger er menneskenes beskyttelse og moralske basis. Ødeleggere tar gull og gir eierne en falsk papirhaug. Dette tar livet av alle objektive standarder og overlater menneskene til en vilkårlig makts vilkårlige verdier. Gull er en objektiv verdi, det samme som produsert rikdom. Papir er pant på en rikdom som ikke eksisterer, støttet av en pistol som peker på de som forventer å produsere den. Papir er en sjekk som blir hevet av lovlige plyndrere på en konto som ikke er deres: på grunnlag av ofrenes rettskaffenhet. Se opp for den kommer i retur merket: ”Konto overtrukket”.

Når du har gjort onskapen til en metode for å overleve, må du ikke forvente at menneskene er gode. Ikke forvent at de er moralske og setter livet på spill for å bli mat for de umoralske. Ikke regn med at de produserer når produksjon blir straffet og plyndring belønnet. Ikke spør: ”Hvem er det som ødelegger verden?” Det er du.

Du står midt i iblant de største resultatene av den mest produktive sivilisasjon og lurer på hvorfor den går i stykker rundt deg, mens du forbanner dens livgivende blod – penger. Du ser på penger som villmennene før deg gjorde, også lurer du på hvorfor jungelen kryper tilbake mot utkanten av byene dine. Gjennom menneskehetens historie har pengene alltid blitt tatt av plyndrere av et eller annet slag, under forskjellige navn, men med samme metode: å gripe rikdom med makt og holde produsentene fastlenket, nedverdiget, vanæret, uten heder. Den frasen om pengenes ondskap, som du uttaler med slik selvrettferdig uansvarlighet, stammer fra en tid da rikdom ble produsert av slavearbeid – slaver som gjentok bevegelsene oppdaget av en eller annens forstand uten å bli forbedret på århundrer. Så lenge produksjonen ble styrt gjennom tvang og rikdom ble anskaffet gjennom erobringer, var det lite å erobre. Likevel, gjennom alle århundrene med stagnasjon og sult opphøyet folk plyndrerne som sverdets aristokrater, som aristokrater ved fødsel, som regjeringens aristokrater, og foraktet produsentene som slaver, som handelsmenn, som butikkarbeidere – som industriledere.

Til menneskehetens ære var det, for første gang og eneste gang, en pengenes nasjon – og jeg har ingen høyere, mer ærbødig hyllest å gi Amerika, for dette betyr: et land av fornuft, rettferdighet, frihet, Produksjon, resultater. For første gang ble menneskets forstand og penger satt fri, og det var ingen rikdom-etter-erobring, bare rikdom-etter-arbeid, og i stedet for sverddragere og slaver dukket den virkelige skaper av rikdom opp, den største arbeider, den største form for menneskelig eksistens – the self-made man – den amerikanske industrileder.

Dersom du ber meg nevne det stolteste trekket ved amerikanerne, ville jeg valgt – fordi det rommer alt det andre – det faktum at det var de som skapte uttrykket ”å skape penger”. Intet annet språk eller land hadde noengang brukt disse ordene før; menneskene hadde alltid tenkt på rikdom som en statisk mengde – noe som kan tas, tigges, arves, deles, plyndres eller fås som tjeneste. Amerikanerne var de første som forstod at rikdom må skapes. Ordene ”å skape penger” rommer essensen i den menneskelige moral.

Likevel var det på grunn av disse ordene at amerikanerne ble fordømt av de råtne kulturene i plyndrernes kontinenter. Nå har plyndrernes trosbekjennelse fått dere til å betrakte deres største bedrifter som et skammens kjennetegn, deres rikdom som skyld, deres største menn, industrilederne, som banditter, og de fantastiske fabrikkene deres som produkter av og eiendommen til fysisk arbeid, arbeidet til slaver drevet med pisk, som pyramidene i Egypt. Slyngelen som vrøvler om at han ikke ser forskjell på dollarens makt og piskens, burde lære forskjellen å kjenne på sin egen bakende – noe jeg tror han kommer til å gjøre.

Inntil og hvis du ikke oppdager at penger er roten til alt godt, ber du om din egen ødeleggelse. Når penger ikke lenger er middelet folk bruker for å handle med hverandre, da blir mennesket menneskenes middel. Blod, pisk og våpen – eller dollar. Gjør et valg – det finnes ingen andre – og tiden er i ferd med å renne ut.

[~sikka~]

Prøv med avsnitt neste gang så gidder folk kanskje å lese alt.... Jeg kom ca halveis..

[Gjest TomKrus]

Noen som ønsker å få tilbakemelding på en skolestil?

[Gjest Poirot]

Orket ikke mer etter 5 linjer.

[dreamy]

Jeg gadd heller ikke lese hele stilen, men jeg kan svare på overskriften. Er penger roten til alt ondt? Jeg mener nei. Tror faktiskt at i mitt tilfelle så hadde jeg blitt bittelitt lykkeligere av noen millioner på konto..

[MarianneE]

Tanken som slår meg: Det må være kjedelig og sitte og skrive ned alt dette!

[Gjest Gjesta]

Linje 16....

Jeg tror penger kan være roten til noe vondt, men definitivt ikke alt....

[Crazee]

Starta å lesa litt, scrolla fort nedover og oppdaga at du har fått med heile sitatet òg - "kjærleik til pengar er rota til alt vondt" - men såg ingenting om kva som var meint med dette uttrykket. Snarare tvert om, dei stikk motsette haldningane. Så eg kunne ikkje sjå at det folk flest legg i uttrykket vart debattert, og fann det dermed ikkje interessant å lesa. Ikkje ein gong som provokasjon.

Men eg orka altså ikkje lesa alt - kan hende det er nokre argument eg hadde kjøpt der, likevel.

[Gjest Anonymous]

leste ti linjer og oppdaget hvor langt og tett dette var.

orka ikke fortsette.

Hva ender det med? Er det hovmesteren som har gjort dert?

[Rapitap]

Som de fleste her så orker ikke jeg heller å lese hele innlegget. *grøsse*

Men selv så mener jeg at det ikke er pengene i seg selv som er roten til alt vondt, det er personen med pengene som er roten, til alt det vonde.

[Gjest D'Anconia.]

Les litt om gangen da. Det er ikke jeg som har forfattet det, det er skrevet av Ayn Rand, en kvinnelig filosof og intellektuell, på 40 tallet. Den skjønnlitterære boka som heter 'Atlas Shrugged' er blant verdens mest leste bøker.

Utdraget er hentet fra en av bokas hovedpersoner, Fransisco D'Anconia, sin tale.

Det er virkelig verdt å lese. Beklager at jeg glemte avsnitt. Jeg kan desverre ikke redigere da jeg ikke er et registrert medlem.

[Hu i Svingen]

Jøsses! :o

[Gjest Liljedugg]

Hvem har sagt at penger er roten til alt vondt? De som skal betale meg lønna?

Blir det samme som å vende det andre kinnet til, når noen slår deg... (i overført betydning; man skal stå med lua i hånda og bukke... fy faen... :evil: )

Jo takk. Enda et "ordtak" som er med på å holde de "fattige" nede. Tror nok en del ekteskap hadde vart lenger om ikke hverdagen ble en evig kamp for å få endene til å møtes...

At noen velger å krangle om penger, er en annen sak. Noe må man jo krangle om. Men man krangler lettere når man mangler penger, enn når man har mer enn nok...

[Crazee]

Hvem har sagt at penger er roten til alt vondt? De som skal betale meg lønna?

Vel - artikkelen tek utgangspunkt i det uttrykket, både den avkorta og den fulle versjonen, og argumenterer mot det synet. Korkje pengar eller kjærleik til pengar er rota til alt vondt, altså. (Så vidt eg fekk med meg, altså.)

Blir det samme som å vende det andre kinnet til' date=' når noen slår deg... (i overført betydning; man skal stå med lua i hånda og bukke... fy faen... :evil: ).[/quote']

Nja - å venda det andre kinnet til er visstnok heller ei utfordring: Tør du slå ein gong til? Då behandlar du meg som ein likemann.

Eit døme på at kulturen er viktig å forstå for å forstå meininga bak ting. Du står altså ikkje med hua i handa, du står opp for deg sjølv og utfordrar; 'motstandaren' har då valget mellom å behandla deg som sin like - eller rusla vekk med halen mellom beina...

Men det var ein digrasjon i forhold til tema.

[Gjest Liljedugg]

Vel - artikkelen tek utgangspunkt i det uttrykket, både den avkorta og den fulle versjonen, og argumenterer mot det synet. Korkje pengar eller kjærleik til pengar er rota til alt vondt, altså. (Så vidt eg fekk med meg, altså.)

Jada jada. Man skal ikke SLÅ, selv om noen klapper til deg, om det ikke står om livet...

Jeg mente i overført betydning (skrev det). Om naboen tjuvlåner bilen din, en gang - så bør du ta opp saken med han... det var mer det jeg mente...istedet for å klappe han vennlig på skulderen og oppfordre han til å gjøre det en gang til...

Forresten leste jeg ikke hele hovedinnlegget. Det var for langt, men jeg har kopiert det og lagt det i mappa "skal leses"...

[Tusenfryd]

Les litt om gangen da. Det er ikke jeg som har forfattet det, det er skrevet av Ayn Rand, en kvinnelig filosof og intellektuell, på 40 tallet. Den skjønnlitterære boka som heter 'Atlas Shrugged' er blant verdens mest leste bøker.

Utdraget er hentet fra en av bokas hovedpersoner, Fransisco D'Anconia, sin tale.

Det er virkelig verdt å lese. Beklager at jeg glemte avsnitt. Jeg kan desverre ikke redigere da jeg ikke er et registrert medlem.

Husk å alltid oppgi kilde når du gjengir andres tekst.

For det første er det god skikk. For det andre kan kildeopplysninger gi et perspektiv som betyr noe for de som skal respondere.

Tusenfryd - moderator

[AnonymBruker]

Strålende tekst! Den er for øvrig hentet fra Atlas Shrugged

Anonymous poster hash: 709c7...5dd

[PeeWee]

Dette er skrevet av Ayn Rand, favorittforfatteren til middelklassesosiopater og folk med aspergers.

[AnonymBruker]

Hun er en briljant filosof og forfatter. Kan anbefale bøkene hennes på det aller varmeste.

Anonymous poster hash: 709c7...5dd

[AnonymBruker]

Teksten (og resten av boka) er forresten mye bedre på engelsk. På norsk heter den "De som beveger verden".

Anonymous poster hash: 709c7...5dd