Dere som har lagt om livsstilen/gått ned i vekt

[summerrain]

Hvor mange "tilbakefall" hadde dere? Jeg prøver og prøver, men faller liksom alltid tilbake til gamle uvaner etter stund. Har nesten gitt opp...

[AnonymBruker]

Nå er det halvannet år siden jeg la om livsstilen og jeg har lært at noe av det viktigste jeg kan gjøre er å tilgi meg selv for svake øyeblikk og perioder jeg faller av vannvogna. Det krever fokus og konsentrasjon å gjøre riktige valg som på sikt er best, når kjapp tilfredsstillelse er tilgjengelig. Men øvelse gjør mester, så vær sta nok til å ikke gi opp uansett. Samtidig er det viktig at du setter deg oppnåelige mål. Hvis sjokolade er det beste du vet i hele verden er det utopisk å tro at du skal lykkes i å nekte deg det resten av livet. Det realistiske målet kan f.eks. være en mindre sjokolade i uka i stedet for et berg hver dag. Gjør endringer du kan leve med, så øker du sjansen for at du klarer det.

Denne sangen hjelper: Pick yourself up

Anonymous poster hash: 470b6...04b

[PrinsesseNila]

Jeg gikk ned 30kg 4 år siden, og klarte å holde kiloene borte frem til i fjor høst. Fikk en psykisk knekk og gikk tilbake til emosjonell overspising som var det som var grunnen til overvekten i utgangspunktet. La på meg nesten 19 kg på kun noen uker. Har nå klart å gå ned 11 av de kiloene, og skal få bort resten også innen noen mnd.

For min del er det å telle kalorier som gjelder. Det er flere grunner til det, men først og fremst fordi jeg ikke klarer å se eller ha noen følelse selv om hva som er for mye eller for lite mat. Dessuten klarer jeg kun å holde meg til diett over lengre tid dersom jeg kan spise det jeg liker i stor grad, og det kan jeg gjøre når jeg teller kalorier siden jeg bare spiser mindre men fremdeles det jeg liker

[Inwe]

Hva mener du med tilbakefall? Jeg har gått ned 40kg ++ og føler selv jeg ikke har hatt noen tilbakefall, men så har jeg aldri nektet meg selv å spise noe heller. Holdt vekta i 3 år nå og tror ikke jeg kommer til å gå opp igjen heller. Selvfølgelig har jeg perioder der jeg ikke trener like mye og dager der jeg drikker alkohol, spiser ute og kanskje tar meg en sjokolade. Men dette er ikke i nærheten av de mengdene det var før.

Har forsåvidt heller ikke hatt noen psykiske knekk, så tror ikke min overvekt var knyttet til noen psykiske problemer.

[AnonymBruker]

Har de siste 6 mnd gått ned 15 kg, har nettopp hatt en periode med litt mye gotteri men har nå redusert igjen, utrulig nok ikke gått opp i vekt, og tenker egentlig ikke over det.

Men enig i det med psykisk knekk, jeg har en tendens til å trøstespise og en gang jeg var deprimert i noen mnd gikk jeg opp 10 kg.

Anonymous poster hash: 8a7cc...18e

[AnonymBruker]

Har de siste 6 mnd gått ned 15 kg, har nettopp hatt en periode med litt mye gotteri men har nå redusert igjen, utrulig nok ikke gått opp i vekt, og tenker egentlig ikke over det.

Men enig i det med psykisk knekk, jeg har en tendens til å trøstespise og en gang jeg var deprimert i noen mnd gikk jeg opp 10 kg. Anonymous poster hash: 8a7cc...18e

Forresten så er det at jeg har gått ned 15 kg en stor motivasjon, hadde jeg gått ned 5 kg på 6 mnd så hadde jeg nok gitt opp. 15 er en god del og jeg både ser og kjenner det på kroppen, deilig

Anonymous poster hash: 8a7cc...18e

[AnonymBruker]

Jeg har ført vektlogg de årene jeg har drevet med livsstilsomlegging. I januar 2014 var det akkurat tre år siden jeg startet, og når jeg ser på vektkurven, så er det ikke en jevn strek nedover, for å si det sånn. Likevel kaller jeg det ikke tilbakefall eller sprekk om man har en dårlig uke, en periode der vekta står stille, eller om man spiser for mye en dag innimellom. Slik er livet, tenker jeg. Så lenge tendensen over tid er at vekta går ned, og så lenge man klarer å etablere nye og sunnere vaner, så har man lykkes.

Cluet er hvordan man henter seg inn igjen, og jeg vil absolutt si at noe av nøkkelen for meg har vært å lære å akseptere dette, og å ikke grave meg ned om det har sklidd ut i perioder. Jeg tok også omstillingen veldig gradvis, og har aldri strebet etter et perfekt kosthold. Mitt beste tips er å ikke se seg blind på detaljerte råd og tips for kosthold, og å huske at mange som tilbyr frelse innen vektnedgang har agendaer med det. Ja, det finnes selvsagt enkelte grunnprinsipper for å bli sunnere, og jeg anbefaler ikke å se bort fra sånt som å få i seg det kroppen trenger, men for at det skal bli ditt prosjekt, din nye livsstil, noe du kan leve med, så er det bedre å ta utgangspunkt i det istedenfor å adoptere nye vaner du ikke er komfortabel med. Og ja, etabler nye vaner gradvis.

For å komme litt tilbake til meg selv da, så ser jeg jo at hver jul har jeg gått opp i vekt, selv på disse årene. I noen perioder har i tillegg vekta stått nesten stille i lange perioder. Det tror jeg ikke er så uvanlig, men tro meg, jeg vet hvor sinnsykt demotiverende det kan være.

Jeg trodde aldri jeg skulle klare å bli normalvektig, men det er jeg faktisk nå. Jeg håper og tror jeg klarer å holde meg her, selv om jeg vet at statistikken taler imot meg- veldig mange går opp igjen. Likevel tror jeg at jeg har et fortrinn nettopp på grunn av at jeg alltid har fokusert på å være mindre streng med meg selv enn det mange er, at jeg har brukt tid på å endre mønstre i kosthold og livsstil, og fordi jeg har funnet en vei jeg trives med. Det hender folk spør meg hva jeg har gjort for å lykkes eller hvordan jeg har klart det, og rent konkret har jeg ikke noe godt svar. Dvs, jeg har jo selvsagt hatt kaloriunderskudd, men sånn ellers, så har jeg bare fokusert på å gjøre det på min måte og prøve så godt jeg kan. Nå veier jeg 65 kilo - mot de 142 jeg en gang veide,jeg har blitt kvitt høyt kolesterol og skyhøyt blodtrykk, har en kropp som ikke verker lenger, jeg har det bedre helsemessig og jeg gjør ikke noe annet nå enn å bare spise noenlunde sunt, jevnt over. Har ikke gjort noe sensasjonelt, og det har ikke gått så fort.

Jeg ønsker deg lykke til!

Anonymous poster hash: 334f5...b5d

[Gjest earlgrey]

Hvis sjokolade er det beste du vet i hele verden er det utopisk å tro at du skal lykkes i å nekte deg det resten av livet.

Anonymous poster hash: 470b6...04b

Det er vel sånn for de fleste ja, men for noen (deriblant meg) er eneste som hjelper å kutte ut sjokolade helt for at jeg skal holde meg unna:) hvis jeg tar en bit må jeg ha hele skåla! Men etter et par uker uten sjokolade har jeg ikke behov for det i det hele tatt

[Elanore]

Jeg hadde ett "tilbakefall". Gikk ned 7-8 kg, og gikk deretter opp igjen 12-13 kg...

Jeg tok et oppgjør og gikk ned godt over 20 kg, denne gangen har jeg vært mye strengere og fikk det til å skje relativt raskt. Har ikke hatt store problemer med å holde vekten nede, for jeg lærte mye om meg selv av det tilbakefallet.

[Gjest KateW]

Hva mener du med tilbakefall? Jeg har gått ned 40kg ++ og føler selv jeg ikke har hatt noen tilbakefall, men så har jeg aldri nektet meg selv å spise noe heller. Holdt vekta i 3 år nå og tror ikke jeg kommer til å gå opp igjen heller. Selvfølgelig har jeg perioder der jeg ikke trener like mye og dager der jeg drikker alkohol, spiser ute og kanskje tar meg en sjokolade. Men dette er ikke i nærheten av de mengdene det var før.

Har forsåvidt heller ikke hatt noen psykiske knekk, så tror ikke min overvekt var knyttet til noen psykiske problemer.

Dette! Dersom du legger om livsstilen, så har du ikke tilbakefall. Da har du en ny livsstil. Sett deg gode og realistiske mål, ikke nekt deg noe, og tenk helt alvorlig, klarer jeg å leve sånn resten av livet? Gjør du ikke det så må du rett og slett justere. En livsstil, betyr at du skal leve slik.

Jeg har gjort det, og det fungerer veldig fint for meg. I min livsstil forekommer det sjokolade, vin og en sigar i ny og ne. Men det preger ikke livsstilen min.

LYKKE TIL!