Måten moren snakker til sin voksne datter på

[AnonymBruker]

Er det greit at en mor snakker til sin voksne (i 30-årene) datter på denne måten, ofte på en krass og kontrollerende måte?:

- nå får du se å jekke deg ned!

- nå har du bare å skjerpe deg!

- nå må du slutte å være så... *legg inn hva enn som kan passe*

- dette her kommer du aldri til å få til!

- nei, dette her går ikke, hadde det ikke vært for at du hadde ødelagt for sånn og sånn tidligere, så hadde det ikke vært sånn nå!

- hadde du bare ikke rotet deg borti den personen!

- nå orker jeg ikke dette dramaet ditt! (Datteren gråt og ba, riktignok full av følelser, om å få være i fred - orket ikke kritikk akkurat da. Hun hadde nettopp vært igjennom et svært tøft samlivsbrudd, med små barn involvert.)

Er det akseptabelt å snakke til sitt voksne barn på en slik måte? Moren har vært kontrollerende gjennom hele livet.

Hva kan man evt gjøre for å sette ned foten?

Anonymous poster hash: e7d07...4cb

[AnonymBruker]

Sånn er kvinnfolk!

Anonymous poster hash: 363e5...d9b

[Puny]

Nei det er det ikke. Jeg kjenner ingen voksne mennesker som snakker slik til hverandre. Oppnår hun noe ved at hun snakker slik til deg? Folk fortsetter gjerne å gjøre slike ting hvis de ser at det har ønsket effekt.

[AnonymBruker]

Hva hun oppnår med det? Hmm. For sin egen del en følelse av kontroll (= trygghet). Hun er nok redd for at om hun ikke har kontrollen, så går det lukt til helvete med meg. Jeg tror altså det er en slags misforstått morskjærlighet.

For min del føler jeg meg bare krenket og fryktelig såret. Jeg mister troen på meg selv, og går (nærmest) i barndommen igjen.

Men hva kan gjøres, når det verken er ønskelig eller mulig å ikke ha kontakt? Å ta det opp med henne har tidligere bare ført til mer krangling + at jeg er syndebukken hvor feilen ligger. ..

Anonymous poster hash: e7d07...4cb

[AnonymBruker]

TS over.

Anonymous poster hash: e7d07...4cb

[frøkna]

Høres ut som et forferdelig destruktivt forhold. Hadde det vært et barn ville jeg meldt bekymring til barnevernet med en gang!

Hadde det vært min mor som snakket slik til meg ville jeg vurdert å bryte kontakten helt, eller bare ha minimal med kontakt.

[AnonymBruker]

Hvis du ikke kan bryte kontakten hadde jeg begynt å vise henne hvor skapet skal stå, og blitt like stygg tilbake..

Jeg hadde svart følgende:

- nå får du se å jekke deg ned! Nei, vet du hva mamma - DU får jekke deg ned.

- nå har du bare å skjerpe deg! Hvorfor skal jeg skjerpe meg, det er du som hele tiden rakker ned på meg.
- nå må du slutte å være så... *legg inn hva enn som kan passe* Hvis du hele tiden skal rakke ned på meg på den måten der, så vil jeg ikke ha noe kontakt med deg lenger. En mor skal støtte sine barn, ikke kjøre de ned i grøfta.
- dette her kommer du aldri til å få til! Selv om du tror at DU aldri hadde fått det til, så betyr ikke det at jeg ikke får det til. Føler du deg bedre av å trykke meg ned?
- nei, dette her går ikke, hadde det ikke vært for at du hadde ødelagt for sånn og sånn tidligere, så hadde det ikke vært sånn nå! Hadde jeg hatt en mor som var litt mer støttende gjennom livet hadde det kanskje ikke blitt sånn og sånn.
- hadde du bare ikke rotet deg borti den personen! Gjort er gjort - nå får vi vel se å gå videre, jeg har gjort det, det bør hvertfall du klare.
- nå orker jeg ikke dette dramaet ditt! Nei, så la meg være i fred da for FAEN!

Anonymous poster hash: a7357...f55

[AnonymBruker]

Foreldrene mine var også litt sånn da det ble slutt med faren til ungen min. Såret meg veldig mye da jeg elsket han og mitt verste mareritt var å bli alenemor. Hev deg over det og gi klar beskjed til henne hvordan du oppfatter henne

Anonymous poster hash: 13044...239

[Betty Blue]

Er det greit at en mor snakker til sin voksne (i 30-årene) datter på denne måten, ofte på en krass og kontrollerende måte?:

- nå får du se å jekke deg ned!

- nå har du bare å skjerpe deg!

- nå må du slutte å være så... *legg inn hva enn som kan passe*

- dette her kommer du aldri til å få til!

- nei, dette her går ikke, hadde det ikke vært for at du hadde ødelagt for sånn og sånn tidligere, så hadde det ikke vært sånn nå!

- hadde du bare ikke rotet deg borti den personen!

- nå orker jeg ikke dette dramaet ditt! (Datteren gråt og ba, riktignok full av følelser, om å få være i fred - orket ikke kritikk akkurat da. Hun hadde nettopp vært igjennom et svært tøft samlivsbrudd, med små barn involvert.)

Er det akseptabelt å snakke til sitt voksne barn på en slik måte? Moren har vært kontrollerende gjennom hele livet.

Hva kan man evt gjøre for å sette ned foten?

Anonymous poster hash: e7d07...4cb

Hvis dette ikke var et engangstilfelle som følge av en krangel: Absolutt ikke greit

[Betty Blue]

Hvis du ikke kan bryte kontakten hadde jeg begynt å vise henne hvor skapet skal stå, og blitt like stygg tilbake..

Jeg hadde svart følgende:

- nå får du se å jekke deg ned! Nei, vet du hva mamma - DU får jekke deg ned.

- nå har du bare å skjerpe deg! Hvorfor skal jeg skjerpe meg, det er du som hele tiden rakker ned på meg.

- nå må du slutte å være så... *legg inn hva enn som kan passe* Hvis du hele tiden skal rakke ned på meg på den måten der, så vil jeg ikke ha noe kontakt med deg lenger. En mor skal støtte sine barn, ikke kjøre de ned i grøfta.

- dette her kommer du aldri til å få til! Selv om du tror at DU aldri hadde fått det til, så betyr ikke det at jeg ikke får det til. Føler du deg bedre av å trykke meg ned?

- nei, dette her går ikke, hadde det ikke vært for at du hadde ødelagt for sånn og sånn tidligere, så hadde det ikke vært sånn nå! Hadde jeg hatt en mor som var litt mer støttende gjennom livet hadde det kanskje ikke blitt sånn og sånn.

- hadde du bare ikke rotet deg borti den personen! Gjort er gjort - nå får vi vel se å gå videre, jeg har gjort det, det bør hvertfall du klare.

- nå orker jeg ikke dette dramaet ditt! Nei, så la meg være i fred da for FAEN!

Anonymous poster hash: a7357...f55

Med slike svar så synker du ned til et enda verre nivå selv.

Og du vil i såfall sterkt ha bidratt til å legge grunnlaget for en langvarig familiekonflikt...

[AnonymBruker]

Moren min har alltid vært sånn mot meg.
Hun bruker hersketeknikken å si at "men det er jo fordi jeg er så glad i deg! Du må jo la meg få lov til å komme med noen små irrettesettelser!"

Nå er jeg 25 og har bare kuttet kontakten fordi det ikke stoppet.

Det verste er at hun tror det er midlertidig, "bare en periode" som hun sier, og at vi en gang kommer til å bli lykkelig gjenforent og at hun kan få fortsette slik.
Og ber meg gå til psykolog fordi jeg vil kutte kontakten.

Hehe, tror jeg klarer meg uten, og uten alle bebreidelsene.

Anonymous poster hash: 59e7e...d03

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke greit.

Tror jeg hadde trekt meg unna

Anonymous poster hash: 19212...bfc

[Gjest Raptuza]

Ikkje bra kommunikasjon og haldning frå den eldre kvinna, nei. Trist og dårleg gjort. Klem til ts.

[AnonymBruker]

Takk for alle svar :-)

Det går som sagt ikke å kutte all kontakt, ikke vet jeg om jeg hadde klart det heller, selv om en del av meg ønsker det. Men det er grunner til at det, ihvertfall akkurat nå, er urealistisk å kutte kontakt. Men redusere den er mulig. Og, på tross av alt, så er jeg glad i min mor. Hun er et produkt av sin egen barndom, hun også, og det er for sent for henne å endre seg. Men JEG kan gjøre mitt for å ikke repetere hennes mønster med mine barn. Jeg har bestilt time hos min gamle psykolog, faktisk. Vil jobbe med å bryte mønsteret for mine barns skyld.

Og takk for klem! Jeg trengte en.

Det blir kanskje ikke riktig å synke ned på hennes nivå, nei. De gangene jeg har prøvd det tidligere, har det bare gjort ting enda verre, + at jeg blir "bråkmakeren" og da f.eks får høre "fysj, så slem du er!" eller "nå får du tenke litt over hva du sier, du oppfører deg ikke noe pent! ". Gjerne etterfulgt av silent treatment. Og da blir jeg stående igjen mens barndommens følelse av hvor slem og grusom jeg var, skyller over meg.

Hun ber heller aldri om unnskyldning - men, vent! I går gjorde hun faktisk det. Ihvertfall for noe. Vi hadde en diskusjon rundt noe, og hun mente følgende: "Hvis du gjennomfører det på den måten du har tenkt, så er du dum. Jeg sov nesten ikke i natt, jeg, for jeg lå bare og tenkte på det. "

Jeg greide å forholde meg rolig, og sa: "Så du synes virkelig jeg er dum, altså? Synes du datteren din er dum? Du kan jo ikke egentlig være særlig glad i meg, siden du forteller meg at jeg er dum."

Hun rettet det da til at handlingen min var det dumme, ikke jeg som person. Ok, vel, det kan jeg leve med. .. det er tross alt bedre.

Ellers endte det da med at jeg gikk med på å gjøre saken på hennes måte, etter at hun hadde lagt til at jeg "dolket henne i ryggen hvis jeg ikke gjorde det". Hun la også til at jo, hun er glad i meg. Det tror jeg også hun er, men hun har bare feil måter å vise det på.

Hun er på mange måter en fantastisk mor - men har også noen store "brister". Da jeg var barn hadde hun nok trengt veiledning, ja, og kanskje terapi for sin egen del.

Jeg har bestemt meg for å bestille boka "Toxic parents".

TS

Anonymous poster hash: e7d07...4cb

[AnonymBruker]

Og til AB 01:36: Modig og sterkt av deg å kutte kontakten. Jeg håper du føler deg sterkere, og at du lever ditt liv som DU vil!

TS

Anonymous poster hash: e7d07...4cb

[AnonymBruker]

Vel, noen oppfører seg som små barn når de er i nærheten av foreldrene til de er godt voksne. Så kanskje noen blir behandlet deretter?

Anonymous poster hash: 6e4b1...a35

[Gjest tomasjj]

Ikke bra.

[AnonymBruker]

Med slike svar så synker du ned til et enda verre nivå selv.

Og du vil i såfall sterkt ha bidratt til å legge grunnlaget for en langvarig familiekonflikt...

I mine øyne er konflikten allerede der. Jeg hadde ikke giddet å latt meg bli trykt ned i fremtiden også - så jeg hadde rett og slett gitt faen, og fortalt hva jeg mente om hva hun sa til meg. Hun har kanskje aldri blitt pratet i mot, kanskje hun ikke skjønner hva hun driver med.

Anonymous poster hash: a7357...f55

[AnonymBruker]

Ofte når noen oppfører seg slik så må man si ifra med en gang, spør hva de mente med det de sa, og så fortelle de at å bli snakket til på den måten tolereres absolutt ikke.

Anonymous poster hash: 0174e...88f

[AnonymBruker]

Ja, hvis datter oppfører seg på en svært upassende måte som mor blir flau over. Slik som hvis datter baksnakker andre og mor blir lei vil jeg helt klart si settning nr 1 og nedover.

Selv om du er voksen må du oppføre deg pent og være rasjonell, ellers vil du få slike tilbakemeldinger.

Anonymous poster hash: 5908c...cae