Mitt livs største kjærlighet har vært utro. Kommer jeg meg igjennom dette? Hvordan?

[AnonymBruker]

Vi har vært samboere i 4 mnd. Han drar på fest og er borte til kl 6 om natten. Veldig ulikt han. Men han påstår han nesten Ikke husker noe fra den kvelden.

Så får han beskjed fra en kompis at det går rykter om at kjæresten min har vært borti en annen jente. Ingen vet fakta så jeg ber han kontakte henne for å få bekreftet om det er fakta eller ikke.

Det gjør hun dessverre, og får nå vite at de to har vært i skogen bak lokalet og hatt sex med hverandre.

Hjertet mitt bare stoppet helt opp, føttene mine ble til gele og jeg greide ikke stå oppreist.

Jeg sa ikke et ord men tok med meg mobil og pengbok og stakk. Jeg orket ikke se på han. Han gråt da jeg dro. Ba meg bli.

Men jeg greide ikke. Det gjorde så vondt. Men mest av alt var jeg sjokkert. Og stod igjen som verdens største spørsmålstegn. Han? Hvordan kunne han av alle mennesker på jord? Om han kunne gjøre noe sånt så kan alle det, tenkte jeg.

Jeg følte meg ikke sint. Jeg felte ikke en tåre. Men jeg var iskald. Følelsesløs og apatisk.

Jeg satte meg i bilen, skrudde på radioen på full guffe og tråkket gassen i bunn så stein og grus sprutet på gårdsplassen. Mest i protest. For å vise meg. Få frem hva jeg følte siden jeg ikke greide det ved hjelp av kun ord.

Jeg kjørte og ringte venninnene mine. Jeg gråt enda ikke. Men var fortsatt i sjokk.

Litt sint. Men jeg fattet ikke omfanget, hva som egentlig hadde skjedd.

Husker jeg satt to timer ute i ruskregn og røkte opp en 10-pk sigaretter, selv om jeg hadde sluttet for 3 mnd siden. Fikk gode råd fra venninner om hva jeg skulle gjøre og ikke gjøre. Det hjalp litt. Men jeg skjønte fortsatt ikke hva og hvorfor dette hadde skjedd. Vi hadde det jo helt perfekt. Har aldri hatt noe som helst problemer i forholdet noen gang. Har aldri hatt en eneste krangel.

Vi møttes for nøyaktig 1 år siden. Så dette skjedde på vårt 1-årsjubileum. En dag han skulle tilbringt sammen med meg. Men isteden skjedde dette. Ufattelig.

Jeg bestemte meg til slutt for å dra hjem. Dattera mi lå tross alt og sov i sengen sin. Så hjem måtte jeg.

Han gråt da jeg kom hjem. Fortalte meg at han ikke husker noe og at han ikke fattet og forsto hvordan dette kunne skje. Han hadde aldri trodd at han skulle greie å såre meg på denne måten.

Det og da var jeg totalt likegyldig til hva han sa. Han hadde gjort det han hadde gjort uansett hva han sier og gjør etterpå.

Jeg var like kald son før. Ingen tårer. Ingen sinne. Jeg sa ikke stort heller. Greide ikke få frem noen følelser fordi det ikke var noen der. Bare sjokk.

Han gråt og gråt, og visste ikke hva han skulle gjøre av seg. Hadde dårlig samvittighet og var sint på seg selv fordi han kunne være så ufattelig tilbakestående og finne på noe så dumt.

Kvelden gikk og vi la oss. Sovnet i utmattelse begge to. Han prøvde å holde rundt meg men jeg orket ikke tanken på hvor de hendene hadde vært bare to døgn tidligere. Ble kvalm av tanken. Så for meg dem to nakne sammen. Så for meg hva de gjorde. Det lurer jeg på fortsatt. Men han husker ikke, så det er kanskje like greit at jeg ikke vet alt.

Hele dagen etter gikk med det samme. Gråting, tørking av tårer og kvalme tanker. Jeg greide etterhvert å slippe løs tårene selv. Og det var utrolig godt.

Men jeg har altså tatt et valg. Jeg ønsker å leve sammen med denne mannen. Han er så utrolig spesiell for meg så jeg greier ikke å la en dum glipp i fylla ødelegge for noe som er gull verdt.

Hans reaksjon på det hele har også hatt mye å si. Han fortalte meg det selv, han var ærlig. Jeg ville aldri funnet ut dette på egen hånd om han ikke hadde sagt noe. Så han hadde valget. Og det at han valgte å være så ærlig er faktisk veldig verdifullt i mine øyne.

I tillegg er reaksjonen hans noe jeg setter pris på. Alle de 1000 tårene han felte for meg. Det lyste anger ut av øynene hans.

Det rettferdiggjør ikke handlingene hans, men det viser hvor mye han angrer og redselen for at jeg og datteren min skulle dra fra han.

Etter jeg fortalte han at jeg ville gi oss en sjanse, har jeg grått utrolig mye. Vet ikke hvordan jeg skal greie å ha sex med han uten å se for meg dem i hodet mitt. Hvordan jeg ondet hele tatt skal greie å se på han naken uten å bli dårlig og kvalm.

Prøvde å ha sex den kvelden. Men jeg begynte bare å gråte. Kunne ikke stoppe å tenke på hvem som var der før meg.

Nå er han på jobb. Og jeg er hjemme med datteren min fordi hun er syk. Jeg bare gråter og gråter og greier ikke fungere. Prøver å skjule det for henne men hun merker det jo helt sikkert.

Synes så synd på henne fordi hun er uvitende til alt dette.

Jeg har ikke spist på flere dager, drikker bare vann. Har sikkert gått ned i vekt. Men akkurat nå greier jeg bare ikke. Greier ikke nyte noen ting.

Hvordan greier jeg å komme meg igjennom dette? Det er et mareritt jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve.

Anonymous poster hash: 8caac...08e

[AnonymBruker]

Snakk med hun 2 tråder under.

Anonymous poster hash: 7e203...b5c

[AnonymBruker]

Snakk med hun 2 tråder under.

Anonymous poster hash: 7e203...b5c

Det hjelper ikke meg å snakke med noen som har vært utro selv. Det har jeg typen til.

Men trenger å høre fra noen som er eller har vært i samme situasjon selv.

Eller evt bare har noen gode råd og tanker å komme med.

Ts

Anonymous poster hash: 8caac...08e

[umwar]

Jeg kan gjentadet jeg sa til hun under. Han er utro etter kun 1 år, hva er sannsynligheten for at han er trofast om 5 år? Jeg skjønner ikke hvorfor du ønsker å tilbringe mer tid med en som viser deg så utrolig lite respekt.

[AnonymBruker]

Off. Stor klem til deg! Fikk tårer i øynene av det du skrev. Jeg har dessverre ingen selvprøvde råd, jeg forlot han som var utro. Han gjorde det riktig nok to ganger med sin bestevennine da.

Men ta tiden tiden til hjelp er vell alt en kan si. Snakk med han om det (regner me du gjør det allerede) og føl på følelsene. La deg være lei deg en periode!

Anonymous poster hash: 0c7f3...739

[AnonymBruker]

Jeg kan gjentadet jeg sa til hun under. Han er utro etter kun 1 år, hva er sannsynligheten for at han er trofast om 5 år? Jeg skjønner ikke hvorfor du ønsker å tilbringe mer tid med en som viser deg så utrolig lite respekt.

Fordi han er mannen i mitt liv. Ønsker heller å leve et litt vanskelig forhold sammen med han jeg elsker mer enn noe annet, enn å aldri se han igjen.

Ts

Anonymous poster hash: 8caac...08e

[AnonymBruker]

Jeg bestemte meg også for å tilgi.

Etter 4 mnd innså jeg at jeg var blitt en totalt forandret person. Klarte ikke å slappe av å stole på han (ikke så rart egentlig), var desperat etter å sjekke telefonen hans hver gang anledningen bød seg. Ble kvalm hver gang han fikk melding fra noen uten at jeg klarte å se hvem det var fra. Jeg var sur og irritert på alle og alt. Hvis han var ute å tok en øl med kompiser mens jeg var hjemme lå jeg og kaldsvettet og var kvalm, mens jeg å for meg at han sjekket opp alle damene der ute. Jeg begynte å hate alle venninne hans, samt hans kvinnelige kolleger.

Heldigvis innså jeg at dette får ikke lengre. At jeg ikke kan gå rundt å være psyko for noe en idiot har gjort.

Så kred til alle der ute som klarer å tilgi og leve videre.

Gjør det som blir riktig for deg, men det et ikke verdt å gå rundt å ha det vondt fordi din mann knullet et annen dame. Beklager ordbruken, men det er sånn det er.

Ønsker deg lykke til og håper du får det bedre snart, uansett hva du kommer frem til.

Anonymous poster hash: dd0f5...4ad

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg. Det må være en uvirkelig og grusom ting å oppleve.

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort. Han har hatt sex med en annen, og sier han ikke husker det. Da må han ha vært helt fjern? Eller så lyver han om hva han husker. Uansett er det drøyt.

Jeg har ikke opplevd direkte utroskap, men jeg har opplevd at samboer hadde en følelsesmessig tilknytning til en annen jente. Fant det ut pga magefølelse, snoking og utspørring. Det var forferdelig. Følte meg sviktet.

Men jeg gjorde det ikke slutt. Vi jobbet oss gjennom det, og har det bra sammen idag.

Kjæresten din har tilsynelatende gått på en alvorlig smell i fylla. Det er nok ingen følelser involvert. Allikevel tenker jeg at om han blir så full at han har sex i skogen med ei tilfeldig jente, da har han et stort problem.

Anonymous poster hash: 39369...6c1

[AnonymBruker]

Off. Stor klem til deg! Fikk tårer i øynene av det du skrev. Jeg har dessverre ingen selvprøvde råd, jeg forlot han som var utro. Han gjorde det riktig nok to ganger med sin bestevennine da.

Men ta tiden tiden til hjelp er vell alt en kan si. Snakk med han om det (regner me du gjør det allerede) og føl på følelsene. La deg være lei deg en periode!

Anonymous poster hash: 0c7f3...739

Ja vi prater mye. Og han er utrolig god og holder rundt meg hele tiden. Lar meg gråte når jeg føler for det. Han gråter med meg også om han trenger det.

Så det hjelper jo ganske mye. Føler jeg elsker han mer etter dette. Følelsene er sterkere.

Kanskje om vi er heldige, kommer vi oss sterkere ut av dette også. Hvem vet.

Ts

Anonymous poster hash: 8caac...08e

[IdaKristin]

Eneste rådet jeg kan gi deg er å tenke nøye over hva du vil... men HUSK en ting.. det er du som skal leve med den følelsen av at han har vært utro mot deg .. selv om alle kommer til å si til deg at " dette går over" , "alt kommer til å gå bra med dere" så er det ikke alltid det stemmer… Tenk hva foreldrene dine hadde sagt og tenkt om han om de visste om det. Tenk på dattera di. Ønsker deg lykke til... følg hjerte ditt!!!

[AnonymBruker]

samboeren min har vært utro mot meg, dog helt i starten av forholdet, men han fortalte det ikke til meg før det hadde gått litt over ett år. Han var også helt drita da han gjorde det, altså var utro, selv om det ikke er noen unnskyldning.

Husker da han fortalte meg det, føltrs ut som om hele hjertet mitt sank ned og knuste, var faktisk direkte vondt! Var i starten helt kald og klarte ikke snakke med han, ble bare skikkelig kvalm av han, klarte ikke se på han en gang! Han gråt og gråt, jeg også etterhvert! Han fortalte meg det rett før vi skulle legge oss, så ble ikke mye søvn den natten! Vi bodde ikke sammen enda på denne tiden så jeg dro hjem dagen etter og sa jeg trengte tid for meg selv. Han sendte en del meldinger og slikt og ville ringes, men jeg sa han ikke skulle gjøre det, jeg tar kontakt når jeg klarer det.

Bestemte meg også raskt for at jeg ikke ville gjøre det slutt, jeg ville hvert fall prøve, men det var utrolig vondt! Kommunikasjonen mellom oss ble veldig bra etter dette, og jeg fikk snakke og gråte så mye jeg ville, fikk gråteanfall så lenge som over ett år senere, og om han skulle på vors med noen kompiser (han dro ikke ut, han drar aldri ut på byen) så ble jeg kjempekvalm og kunne ligge hjemme å skjelve å nesten kaste opp, selv om det bare var gutter der! Om han plutselig bestemte seg for å bli litt lengre ett sted, så skjedde det samme, så for meg at han møtte en jente der som han ville være mer med. Jeg var egentlig ikke redd for at han skulle ligge med en random jente igjen, men jeg følte meg ikke bra nok, og jeg redd for at han skulle møte en jente han ble forelsket i osv.

Er nå 4 år siden, og det går mye bedre nå, forholdet vårt er sterkere enn noensinne og tilliten er tilbake! Men jrg syntes fremdeles det er et veldig sårt tema, tenker ikke lenger på det så lenge det ikke er noe som trigget det, en samtale om utroskap, eller om vi ser på tv og noen er utro etc. Kan fremdeles syntes det er ekkelt om han blir godt kjent med en jente på jobben og snakker mye med henne for eksempel, så jeg er vel fremdeles usikker på at jeg er bra nok, selv om han ikke gir meg noen grunn til å mene det!

Men mitt beste råd til deg er at det tar tid, lang tid!! Og han skal være der 100%! Om han blir sint og sier du maser så mye om det, om han ikke lar deg ha følelser å snakke om det, så er han ikke verdt det! Om det skal bli bra igjen mellom dere så må begge virkelig jobbe for det, og begge må virkelig ville det! Selv om du plutselig 1 år senere, etter en tilsynelatende bra periode, og du plutselig begynner å gråte, så skal han støtte deg, ikke be deg komme over det!

Lykke til

Anonymous poster hash: cfb16...f99

[AnonymBruker]

Det hjelper ikke meg å snakke med noen som har vært utro selv. Det har jeg typen til.

Men trenger å høre fra noen som er eller har vært i samme situasjon selv.

Eller evt bare har noen gode råd og tanker å komme med.

Ts

Anonymous poster hash: 8caac...08e

Jeg har opplevd utroskap av han jeg er gift med. Jeg kan si deg med en gang at du kommer aldri over det. Det vil rive å slite i deg periodevis i flere år. Det er fire år siden det skjedde her å jeg har nå søkt skilsmisse fordi jeg ikke klarer mer. Jeg går sakte men sikkert til grunne. Selv om han har lagt seg flat, latt meg rase, vist oppriktig anger å virkelig prøvd å rette opp alt. Han har gjort alt riktig etterpå å blir fysisk uvel av tanken på hva han har gjort. Men det spiller ingen rolle. Det er ett så stort tillitsbrudd at det kan ikke fikses helt. Man kan lære seg å leve med det, men å komme over det, aldri.

Om jeg var deg som var i ett såpass nytt forhold ville jeg bare ha reist. Du kan se frem til månedsvis med tortur om du blir. Og er det egentlig verdt det når han svek deg så tidlig i forholdet?

Jeg har vært med mannen min i hele mitt voksne liv og har barn med han. Hadde ikke dette vært tilfelle så hadde jeg gått allerede uken etter.

Anonymous poster hash: a0fdd...120

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg. Det må være en uvirkelig og grusom ting å oppleve.

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort. Han har hatt sex med en annen, og sier han ikke husker det. Da må han ha vært helt fjern? Eller så lyver han om hva han husker. Uansett er det drøyt.

Jeg har ikke opplevd direkte utroskap, men jeg har opplevd at samboer hadde en følelsesmessig tilknytning til en annen jente. Fant det ut pga magefølelse, snoking og utspørring. Det var forferdelig. Følte meg sviktet.

Men jeg gjorde det ikke slutt. Vi jobbet oss gjennom det, og har det bra sammen idag.

Kjæresten din har tilsynelatende gått på en alvorlig smell i fylla. Det er nok ingen følelser involvert. Allikevel tenker jeg at om han blir så full at han har sex i skogen med ei tilfeldig jente, da har han et stort problem.

Anonymous poster hash: 39369...6c1

Nei det er ingen følelser involvert. Han kjenner henne såvidt fra før og han syns i tillegg hun har en heslig personlighet, har han sagt til meg. Så ingen av oss fatter hva som fikk han til å gjøre det.

Og ja han har et stort problem om han ikke takler å drikke uten å drite seg så loddrett ut.

Det gjør bare så vondt å tenke på at han har tent på og hatt lyst på en annen jente. De har sikkert kysset og klådd på hverandre, og gjort det samme som han ellers gjør med meg.

Det føles som han har spyttet meg i trynet og stukket meg i hjertet med en sløv kniv.

Ts

Anonymous poster hash: 8caac...08e

[AnonymBruker]

Normalt sett er jeg veldig imot utroskap, men jeg mener det er stor forskjell på fyllehandlinger hvor man innrømmer det med en gang og handlinger begått i det skjule mens man er edru.

Ser ofte folk kommer med forslag at hvis det skal fungere så må man tilgi og ikke holde det mot h*n i etterkant.

For min del hadde dette aldri fungert, hvis det skulle fungert for meg måtte h*n ha lagt seg helt flat og i uoverskuelig framtid være villig til å ta hensyn til alle mine evt. irrasjonelle ønsker. H*n må rett og slett være villig til å gjøre alt det trengs for å vinne tilliten tilbake.

Anonymous poster hash: 3e79b...001

[AnonymBruker]

Ts her:

Vet det sikkert er barnslig av meg men jeg kjenner en skikkelig trang til å spørre kjæresten hennes om han vet hva hun holdt på med i helga.

Hun har nemlig både samboer og barn selv. Så jeg må si det frister.

Ikke for å ta hevn. Men hun virket totalt likegyldig til det hun gjorde. Hun er kanskje typen til å gjøre slike ting i fylla, ikke vet jeg.

Men når jeg vet det sitter et annet menneske der som har blitt bedratt på samme måte som meg så føler jeg meg litt pliktet å la han få vite sannheten.

Anonymous poster hash: 8caac...08e

[AnonymBruker]

Nei det er ingen følelser involvert. Han kjenner henne såvidt fra før og han syns i tillegg hun har en heslig personlighet, har han sagt til meg. Så ingen av oss fatter hva som fikk han til å gjøre det.

Og ja han har et stort problem om han ikke takler å drikke uten å drite seg så loddrett ut.

Det gjør bare så vondt å tenke på at han har tent på og hatt lyst på en annen jente. De har sikkert kysset og klådd på hverandre, og gjort det samme som han ellers gjør med meg.

Det føles som han har spyttet meg i trynet og stukket meg i hjertet med en sløv kniv.

Ts

Anonymous poster hash: 8caac...08e

Jeg forstår deg så godt. Ufattelig vondt å tenke på at den man elsker har vært intim med en annen jente. En utrolig vanskelig situasjon å håndtere.

Men vet du hva, jeg tror dere kan få forholdet til å fungere, til tross for dette. Han er åpenbart full av anger (og angst antagelig) over at hva han har gjort.

Han må rett og slett legge seg langflat og la deg føle og si akkurat det du har behov for (og det virker det som han gjør?).

Men så bør han kanskje tenke på alkoholinntak i festlige lag fremover. Og når han skal trekke grensen i forhold til andre jenter. Det kan tenkes at denne jenta aktivt sjekket om kjæresten din, som var full og hadde dårlig dømmekraft. Men uten skyld er han uansett ikke, full eller ei. Kan han ikke klare å avvise andre jenter, bør han ikke være i et forhold.

Kan det være en idè å gå til en form for samlivsterapi for å klare å håndtere dette, og jobbe videre sammen?

Anonymous poster hash: 39369...6c1

[AnonymBruker]

Ts her:

Vet det sikkert er barnslig av meg men jeg kjenner en skikkelig trang til å spørre kjæresten hennes om han vet hva hun holdt på med i helga.

Hun har nemlig både samboer og barn selv. Så jeg må si det frister.

Ikke for å ta hevn. Men hun virket totalt likegyldig til det hun gjorde. Hun er kanskje typen til å gjøre slike ting i fylla, ikke vet jeg.

Men når jeg vet det sitter et annet menneske der som har blitt bedratt på samme måte som meg så føler jeg meg litt pliktet å la han få vite sannheten.

Anonymous poster hash: 8caac...08e [/

Hadde nok tenkt det samme som deg.

Jeg tenker at om noen hadde visst at min mann var utro, ville jeg at de skulle fortalt meg det.

Anonymous poster hash: 39369...6c1

[AnonymBruker]

Så det er ikke umoralsk om jeg forteller han det?

Ts

Anonymous poster hash: 8caac...08e

[umwar]

Fordi han er mannen i mitt liv. Ønsker heller å leve et litt vanskelig forhold sammen med han jeg elsker mer enn noe annet, enn å aldri se han igjen.

Ts

Anonymous poster hash: 8caac...08e

Men er du kvinnen i hans liv? Vil du ikke at dere skal være likestilte i forholdet? Han vil jo alltid vite at han potensielt kan være utro og at du vil tilgi han, fordi du elsker han så høyt.

[AnonymBruker]

ame="AnonymBruker" post="15357177" timestamp="1415185118"]

Så det er ikke umoralsk om jeg forteller han det?

Ts

Anonymous poster hash: 8caac...08e

Nei tvert i mot. Hun har faktisk en mann som sitter der uvitende. Det riktige å gjøre er å fortelle.

Anonymous poster hash: a0fdd...120