Engstelig barn - råd?

[AnonymBruker]

Min beste venninne og jeg har barn på omtrent samme alder, 5 og 6 år. Vi ser hverandre ofte, og barna leker og trives godt når de er sammen. Men de er veldig forskjellige. Min gutt er utadvent og uredd, venninnens datter er engstelig av seg og veldig avhengig av foreldrene. Jeg har egentlig innfunnet meg med at det f.eks ikke er aktuelt for meg å ta med/passe denne jenta, da hun ikke tør å gjøre noe uten mor eller far. Vi har spurt mange ganger om hun har lyst til å være med oss på diverse aktiviteter som vi tror hun kunne hatt glede av, men hun har ikke lyst. (Og vi har heller ikke presset på noe mer for å få det til). Sønnen min blir gladelig med alle som inviterer, så han er nok i andre enden av skalaen :-)

Nå som denne jenta har blitt 5 år og denne engstelsen for alt som skjer uten mor og far ikke ser ut til å bli bedre, og med tanke på at det ikke er så lenge til skolen, har jeg og min venninne snakket om at dette er noe som de bør ta tak i. Hun synes heller ikke det er greit å ha de sånn som nå, og skulle ønske hun hadde en taktikk for å bedre hverdagen sosialt. Er det noen som har tips til hva vi/hun kan gjøre for å hjelpa jenta igang?

Anonymous poster hash: 2dba3...94a

[AnonymBruker]

Min beste venninne og jeg har barn på omtrent samme alder, 5 og 6 år. Vi ser hverandre ofte, og barna leker og trives godt når de er sammen. Men de er veldig forskjellige. Min gutt er utadvent og uredd, venninnens datter er engstelig av seg og veldig avhengig av foreldrene. Jeg har egentlig innfunnet meg med at det f.eks ikke er aktuelt for meg å ta med/passe denne jenta, da hun ikke tør å gjøre noe uten mor eller far. Vi har spurt mange ganger om hun har lyst til å være med oss på diverse aktiviteter som vi tror hun kunne hatt glede av, men hun har ikke lyst. (Og vi har heller ikke presset på noe mer for å få det til). Sønnen min blir gladelig med alle som inviterer, så han er nok i andre enden av skalaen :-)

Nå som denne jenta har blitt 5 år og denne engstelsen for alt som skjer uten mor og far ikke ser ut til å bli bedre, og med tanke på at det ikke er så lenge til skolen, har jeg og min venninne snakket om at dette er noe som de bør ta tak i. Hun synes heller ikke det er greit å ha de sånn som nå, og skulle ønske hun hadde en taktikk for å bedre hverdagen sosialt. Er det noen som har tips til hva vi/hun kan gjøre for å hjelpa jenta igang?

Anonymous poster hash: 2dba3...94a

Vel, det gjelder jo å gi jenta mestringsfølelse knyttet til ting hun i utgangspunktet er litt engstelig for. Type; dersom hun er på besøk så kan kanskje hun og din gutt leke ute av syne for dere foreldre? Først bare en 1/2 time på rommet hans, så etter noen besøk kan kanskje mor (etter beskjed) gå en kort tur, og så reise hjem 1/2 time og så kan jenta kanskje være der alene mens dere spiser kvelds og ser barne-tv?

Viktig her er: mor/far er tilbake akkurat når de sier de skal være tilbake. Og de går aldri uten å gi beskjed. Trygge rammer er viktig her, og det du beskriver er ikke unormalt. Jenta trenger bare (mye) mer øving i å være alene enn din sønn gjør. Til gjenngjeld er hun helt sikkert flinkere på noe annet, som han kommer til å trenge mye trening på.

Å sende barnet til enden av reolen i butikken for å "hente den pakken med rosiner" er også mestring. Tenk: Lavterskel (barnets lavterskel, ikke en voksens lavterskel) - sakte tempo - trygge rammer - gradvis økning av ansvar og avstand.

Anonymous poster hash: 079ba...62a

[AnonymBruker]

Går hun i barnehage? Jeg ville bedt om samtale der og hørt litt. De kjenner jenta godt og vet hvordan hun er når foreldrene ikke er tilstede. Kan hende problemet ikke er så stort hvis hun fungerer greit i barnehagen. Og er det et stort problem kan barnehagen kontakt ppt eller andre som kan observere henne og komme med råd. Ellers er tipsene om å prøve i det små, lurt. Når de er på besøk hos dere så kanskje du eller mannen kan ta med ungene en tur ut, en tur på butikken og kjøpe is e.l. mens hun vet moren fortsatt er hjemme hos dere?

Må også si at det svært ofte går seg til med alderen. Noen barn er bare litt mer forsiktige og engstelige av seg, men ofte blir det bedre når de har begynt på skolen.

Anonymous poster hash: ef3ff...26c