Favorisering av voksne barn

[AnonymBruker]

Det er sikkert mange her inne som har opplevd at foreldrene favoriserer det ene barnet framfor det/de andre. Jeg er i en sånn situasjon, bare at jeg er den som blir favorisert, og det er ikke spesielt artig, det heller, når vi nå er voksne.

Saken dreier seg om min mor, min eldre søster og meg. Helt fra vi var små, har det vært rimelig klart at mor favoriserer meg. Det er såpass stor aldersforskjell mellom meg og søster (6 år), så i barndommen så jeg ikke problemet med dette. Men dette har fortsatt opp i voksen alder, og det føles ikke greit nå.

Jeg blir på en måte en søplebøtte for min mors frustrasjoner angående min søster. Hun snakker mye om hvorfor min søster ikke kunne vært annerledes, og gir meg ros for samme ting som hun kritiserer min søster for.

Eksempler:

Både min søster og jeg er akademisk anlagt. Min mor er ikke det. Av ulike grunner jeg ikke kan komme inn på her, har min søster endt opp med en (relativt) lavstatusjobb likevel, mens jeg har en jobb der jeg tjener en del mer. Min mor er så stolt av mine jobbprestasjoner, men kritiserer min søster for å ha gode evner og kunnskaper Hun synes jeg er flott med langt hår, men maser hull i hodet på min søster om at hun "må" klippe seg kort-kort. Kjøper jeg 10 nye kjoler og min søster 1 i løpet av et år, har ikke jeg unnet meg nok, mens min søster har sløst. (Både min søster og jeg har ektefeller som tjener godt over gjennomsnittet).

Min mor er superstolt hvis jeg tar meg en treningstur. Med min søster er det negativt om hun trener, men også negativt om hun ikke gjør det. Jeg har masse venner og gjør mye sammen med dem. Det er flott å ha en sosial datter! Mens min søster får kjeft de få gangene hun gjør noe med sine (færre) venner, samtidig som det er pinlig at hun er så ensom.

Jeg kan gi mange eksempler. Men dette er ikke moro å høre på. Jeg er overhodet ikke bestevenn med min søster, men ser ikke de problemene som min mor er så fortvilet over.

Så til problemet: Min mor (og far, som er rimelig fraværende i dette styret) trenger en del hjelp. Da er det min søster de tyr til (jeg jobber mer, har barn - hun har ikke). Men hvorfor i all verden skal min søster gidde å stille opp for dem når hun blir baksnakket så voldsomt? (Hun vet noe, men ikke hvor ille det er).

Hvordan får jeg mor til å forstå?

Anonymous poster hash: c2a5a...a8b

[AnonymBruker]

Pent lite å gjøre tenker jeg.

Anonymous poster hash: 180c9...50c

[AnonymBruker]

Du kan jo vise din mor denne posten?

Anonymous poster hash: 652c6...d33

[AnonymBruker]

Høres ut som din mor favoriserer utrolig mye, og på en slem og nedlatende måte.

For en mor sier jeg bare. Mangle foreldre favoriserer en av barna uten egentlig å

være klar over det, men å gjøre det på en så stygg måte syns jeg var ille, det er

tydelig at hun er bevisst hva hun gjør når hun snakker så tydelig om det. Huff.

Anonymous poster hash: 3eb8b...133

[AnonymBruker]

Ja, det er stygt og veldig ubehagelig å høre på. Hvis min mor tror at jeg føler meg bedre av dette, er hun så langt unna sannheten hun kan komme. Jeg sliter med å få min mor til å forstå at det er seg selv hun ødelegger for.

Anonymous poster hash: c2a5a...a8b