Hvordan er det å være fosterhjem for Dyrebeskyttelsen?

[AnonymBruker]

Noen som har erfaring med å være fosterhjem for Dyrebeskyttelsen? Jeg er veldig glad i katter og har to fra før. Bor kun i leilighet, så føler ikke jeg kan ha flere som jeg eier, men leker med tanken om å bli fosterhjem.

Hvor lenge er det vanlig å ha kattene? Jeg ser for meg at kattungene går raskt å finne hjem til, men hva med de voksne? Kan man risikere å sitte med katten i månedsvis, kanskje år?

Hvis noen er interessert i katten, er det da fosterhjemmet som må "forhøre" evnt nye eiere? Finne ut om de egner seg osv.

Og er det ikke veldig vanskelig følelsesmessig å ha katten, for så å la den dra? Er litt redd for at jeg bare skal la den bli boende, og jeg kan strengt tatt ikke ha mer enn 2 som er mine.

Anonymous poster hash: 91e1b...3e5

[AnonymBruker]

de har kontrakt med deg, så om du blir syk, eller noe skjer så du ikke kan ha den i foster hjem lengre MÅ du ha den helt til kontrakten går ut.

de er svært lite behjelpelige eller forståelsesfulle og du får besøk av potensielle adoptere.

slik er det her hvor jeg bor ihvertfall, kjenner flere som prøvde men ga raskt opp, de sa det var håpløst og kronglete.

Anonymous poster hash: a6ada...08c

[AnonymBruker]

de har kontrakt med deg, så om du blir syk, eller noe skjer så du ikke kan ha den i foster hjem lengre MÅ du ha den helt til kontrakten går ut.

de er svært lite behjelpelige eller forståelsesfulle og du får besøk av potensielle adoptere.

slik er det her hvor jeg bor ihvertfall, kjenner flere som prøvde men ga raskt opp, de sa det var håpløst og kronglete.

Anonymous poster hash: a6ada...08c

Huff da:/

Vet du hvor lenge kontrakten er?

Anonymous poster hash: 91e1b...3e5

[Tvist]

Det er nok forskjellig fra sted til sted. De lokale foreningene driver hver på sin måte.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke fornøyd. Dårlig oppfølging, tar lang tid å få dyra til legen. De glemte at vi hadde hu ene katten hos oss. Kjempe kjedelig.. Fantastisk katt, men siden vi er litt for glade i katter (haha) og hun gikk overens med våre katter så lot vi de mingle litt. Men hun fikk en ting som smittet over til resten av våre katter. Vi tok med våre til dyrlegen neste dag (sånt kan jo skje) men de tok ikke ansvar før etter tre uker. Vi måtte betale fra egen lomme. Jeg hadde ikke gjort det igjen her jeg bor. Kanskje i hjembyen min der jeg vet at oppfølgingen er fantastisk men her jeg bor nå er den helt på trynet. Vi har sagt nei til flere adoptivpuser nå, grunnet dette over.

Å ha adoptivpuser er utrolig koselig, og de gir glede. Du må ha eget rom til dem. Vår(e) adoptivpuser fikk et veldig stort rom å boltre seg på mens de andre var ute å lekte.

Anonymous poster hash: c4b9a...1d2

[AnonymBruker]

Vi hadde dem i alt fra 3 uker til et år. :-)

Det gikk helt fint å gi dem fra seg. Dyrebeskyttelsen tar seg av alt ift nye hjem, men de regner jo med at du må være hjemme når de vil besøke. Sånn noen vil besøke på dagen eller noen dager etterpå :-)

Anonymous poster hash: c4b9a...1d2

[AnonymBruker]

Jeg var fosterhjem, og har gode erfaringer.

Jeg fikk på forhånd beskjed om at pusen jeg ville få låne var voksen, og at det dermed ville ta litt lengre tid å finne hjem til den. Jeg ble også fortalt at eventuelle nye eiere ville komme på besøk til meg for å hilse på pusen.

Jeg hadde pusen i et halvt år, før jeg var nødt til å flytte og dermed måtte gi pusen tilbake til Dyrebeskyttelsen. Ingen potensielle nye eiere hadde meldt seg i mellomtiden; det er, som de sa, vanskelig å få folk til å ønske å ta over en voksen pus dessverre. Kattungene er mye enklere å få adoptert bort.

Mat og kattesand kunne jeg få gratis om jeg ønsket det, ormekur likeså da det var nødvendig.

På den negative siden knyttet jeg meg veldig til pusen, og skal villig innrømme at jeg savner henne fortsatt. Men jeg vet at hun har heldigvis fått seg et hjem nå, angrer selvsagt ikke på at jeg var fosterhjem selv om savnet melder seg fra tid til annen.

Anonymous poster hash: 2a499...091

[AnonymBruker]

Du må ha eget rom til dem. Vår(e) adoptivpuser fikk et veldig stort rom å boltre seg på mens de andre var ute å lekte.

Anonymous poster hash: c4b9a...1d2

Det visste jeg ikke. Hvorfor det?

Vet at du ikke kan slippe de ut (eller? etter 6 uker kanskje?), men eget rom? Det har ikke jeg:/

Takk for svarene i tråden, tror jeg må tenke litt mer på det, virket litt mer omfattende enn først antatt:)

Anonymous poster hash: 91e1b...3e5

[Wolfmoon]

Hvor bor du, TS? Jeg tror det er veldig varierende hvilke vilkår som stilles avhengig av både sted og organisasjon.

Jeg har vært fosterhjem for en katt fra FOD. Han kom i fosterhjem hos meg da han var nesten 1 år etter å ha gått ute. Dyrlegen som FOD bruker kom hjem til meg for vaksine, kastrasjon og revaksinering, dette betaler FOD. Jeg fikk også låne utstyr av dem, og fikk mat og sand til pusen.

Etter et par måneder ga pusen veldig sterkt uttrykk for at han kjedet seg inne, og man får ikke lov til å ha katter som er i fosterhjem ute. Jeg kontaktet da FOD, og han fikk komme inn på Kattehuset (som ikke lenger var like fullt) og ble adoptert bort i løpet av en uke etter at han kom dit. Det er litt trist, og jeg savner ham innimellom, men han har helt sikkert fått det flotte hjemmet han fortjener, så det går greit

[Tvist]

Hvordan er det da med adopsjoner fra fosterhjem, er det noen med fra dyrebeskyttelsen når noen skal se på katten?

[Wolfmoon]

Hvordan er det da med adopsjoner fra fosterhjem, er det noen med fra dyrebeskyttelsen når noen skal se på katten?

Jeg kan igjen bare uttale meg om FOD, men der må de som vil adoptere inn til godkjennelsessamtale hos FOD før de kommer og hilser på katten i fosterhjemmet. Så avtaler fosterhjem og folkene selv møte når det passer, så det er ingen representant fra FOD i hjemmet når besøket skjer.

Men jeg har inntrykk at det sjelden er noen som adopterer direkte fra fosterhjem, de fleste fosterhjemspusene er nok innom Kattehuset og blir adoptert derfra.

[AnonymBruker]

Jeg har også tatt kontakt med dyrebeskyttelsen/FOD. Men fikk beskjed om at det kanskje ikke var lurt for mine puser at det stadig skulle komme noen nye katter inn og ut av hus. Så ble ikke noe av :/ Litt kjedelig i og med at jeg ville bidra, men forstår at det kan bli litt problematisk for kattene mine. Kanskje for deres også, men er det noen andre her inne som har katter fra før å som har hatt katter fra Dyrebeskyttelsen ? Gikk dette greit?

Anonymous poster hash: 01299...848

[AnonymBruker]

Hvor bor du, TS? Jeg tror det er veldig varierende hvilke vilkår som stilles avhengig av både sted og organisasjon.

Rogaland:) Er to foreninger her, så vidt jeg har forstått. Den ene er knyttet til DB Norge, mens den andre er selvstendig (var med i DB før). Sør-Rogaland heter den selstendige og Nord-Jæren heter den andre.

TS

Anonymous poster hash: 91e1b...3e5

[AnonymBruker]

Rogaland:) Er to foreninger her, så vidt jeg har forstått. Den ene er knyttet til DB Norge, mens den andre er selvstendig (var med i DB før). Sør-Rogaland heter den selstendige og Nord-Jæren heter den andre.

TS

Anonymous poster hash: 91e1b...3e5

Det stemmer. Sør-Rogaland bruker ikke fosterhjem, men har et hus hvor de har alle dyrene. De tar gjerne imot hjelp til rengjøring i huset og selvsagt kos med dyrene.

Nord-Jæren har fosterhjemsordning, men vet ikke noe om hvordan de driver det.

Anonymous poster hash: ade65...280

[Nuttery]

Vi har hatt utallige katter i fosterhjem ila 2 år. Til slutt endte vi opp med å adoptere to av de vi selv hadde hatt i fosterhjem fordi de ikke var utadopterbare pga oppførsel og samhandling med mennesker. Disse trengte egentlig bare ekstra tid og et stabilt hjem, og har blitt gode kjeledyr å ha nå. Vært en lang vei å gå med dem, men alt i alt har det vært verdt det.

I fylket jeg bor i er det sånn at man har kattene frem til de er klare til å settes opp på "Kattehuset" (Huset dyrebeskyttelsen eier og har katter). Dette kan være f.eks til vaksinering er klart, at de er voksne nok til å utadopteres, sterilisering, eller sosialisering. Det kan vare alt fra to uker til flere år. Jeg har i allefall aldri sittet med følelsen om at vi var "pålagt til å ha katten til den fikk et hjem", altså at jeg var tvunget til å ha den over flere år. Syntes egentlig vi skulle hatt noen av de lenger.

Ellers er jo alle katter forskjellige, så det kan være en utfordring. Noen er veldig aggressive, andre er ekstremt usosiale, andre er veldig "lekne" (og drar ned alt fra bord, hyller osv når du ikke er hjemme), men sånn er det å være fosterhjem.

Ang. utadoptering vet jeg ikke ettersom kattene ble satt opp på kattehuset og utadoptert videre derifra. Når det kommer til å knytte seg følelsesmessig til kattene er det vel en personlighetsgreie. En av kattene (som vi har adoptert tilbake) fikk vi fra den var underernært og syk, og det var svært vanskelig å gi ham tilbake. Etter ca 10 mnd hvor han ikke var blitt utadoptert adopterte vi ham tilbake, mye fordi vi savnet han mye, og han slet med å tilpasse seg de andre kattene på kattehuset og virket som han mistrivdes der og holdt seg mye for seg selv. I tillegg hadde vi en annen katt i fosterhjem her som vi hadde hatt i ca 8 mnd som kom utrolig godt over ens med denne katten, men som samtidig ikke var utadopterbar pga oppførsel. Vi valgte derfor å adoptere ham også istedenfor å la ham bli avlivet.

De fleste har det vært OK å gi tilbake.

[hundemamma]

Jeg var fosterhjem for Dyrebeskyttelsen for noen år siden. Tok inn en kattemor med 4 nyfødte kattunger (født ute på trappa til noen tilfeldige ..)

Skulle egentlig ha dem midlertidig (de hadde helt sprengt kapasitet), men jeg fikk ordnet med kattepass når vi skulle på ferie, så jeg kunne fortsette å ha dem.

Kattemor var faktisk den første som ble adoptert (eller holdt av, til kattungene var 12 uker og hun selv ble kastrert).

2 av kattungene ble adoptert ved 12 uker, mens de 2 siste hadde jeg til de var 8 og 9 mnd gamle, før de fikk sitt permanente hjem.

Jeg syns det var en flott opplevelse! Hærlig å se kattungene vokse opp, lære seg å gå på kattekasse og jeg koste meg med å lage til "kattungepakker" med leker og mat, så de fikk med seg til sitt nye hjem.

Det eneste var at min egen katt var ikke enig i dette her og evakuerte huset, og kom bare å vidt innom for mat og ble faktisk DØDLIG fornærmet… Så derfor har vi ikke vært fosterhjem igjen..

Men ja, det er vanskelig å "trekke seg", da de som oftest ikke har NOE ledig fosterhjem, og alternativet til at du fortsetter å ha katten er å sette den på gaten igjen ….

Det var ikke noe problem å få dekt veterinær av Dyrebeskyttelsen i mitt tilfelle.

Jeg anbefaler å være fosterhjem! Men vær forberedt på at du kanskje må ha katten en stund før de finner et hjem til den.