Besatt av tanken på et barn til

[AnonymBruker]

Jeg er en gift kvinne (36) med to barn og har nå et svært svært svært intenst ønske om et barn til. Tenker på det hver dag og drømmer om det om natta...

Min mann vil over hodet ikke ha flere. Blankt nei.

Ønsker ikke å ødelegge forholdet mellom meg fra mannen min, men det er fryktelig vanskelig mellom oss nå på grunn av dette. Det er den som sier nei som bestemmer, og jeg vet at jeg må respektere hans ønske. Men hvordan skal jeg klare å legge dette bort?

Flere som har hatt det som meg? Noen tips? Desp. etter råd!

Anonymous poster hash: 2e8b0...ebd

[Lillevaffel]

Du får grave og spørre litt, spørre om hvorfor han ikke vil ha flere. Eller ikke si hvorfor, det høres så strengt ut. Spør om hva som er grunnen til at han ikke vil ha flere! Kanskje det blir lettere for deg å legge det fra deg hvis du får et skikkelig svar.

Endret 2. november 2014 av Lillevaffel

[AnonymBruker]

Da må du nesten finne deg en annen mann å få barn med.

Anonymous poster hash: 995f7...499

[AnonymBruker]

Da må du nesten finne deg en annen mann å få barn med.

Anonymous poster hash: 995f7...499

Og gjøre de to barna de allerede har til skillsmissebarn med to hjem og steforeldre/stesøsken? Hvis forholdet ellers er bra? Nei vet du hva!

Anonymous poster hash: 8e07e...6fe

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lyst på tre barn, men jeg kan jo dele grunnene til at jeg synes det er nok med de to vi har.

Vi er bare to voksne som skal følge opp de to barna vi har. Når de blir større og tar del i diverse aktiviteter har vi full mulighet til å følge opp begge/en hver. Det vil vi ikke ha med tre barn. Da er det alltid en som må henge på slep/være alene på fotballtrening etc.

Vi liker å reise, ferier blir fort mer slitsom med tre enn to. Spesielt til den minste blir større.

Den eldste som nå er 3,5 år vil være ganske stor før evt barn nummer tre hadde kommet. Det første året spesielt må det tas mer hensyn til den minste med tanke på aktiviteter. Vi er veldig glad i å være på tur. Vi har klart oss fint med nr 2 i år, men har vært nødt til å holde oss så nært hjemme/campingvogn/hytte at jeg har kunne gått inn å amme nå etter at det ble kaldere.

Jeg personlig kunne ikke tenke meg å gå igjennom nok en babytid. Det er koselig, men veldig deilig når den er ferdig å vi står litt mer fritt til hva vi vil gjøre.

Jeg tror det er en grunn til at uttrykket "dritten i midten" har oppstått.

Graviditet og babytilværelsen kan være tøff. Jeg ville ikke satset det flotte familielivet vi idag har på å gå igjennom nok en svangerskap og barselsperiode.

Vi ønsker begge og kombinere jobb og familie. Vi føler det er en veldig fin balanse mellom disse to når vi er fire, er redd det ville gjort det vanskeligere hvis vi hadde blitt fem :-)

Anonymous poster hash: 8ef32...182

[AnonymBruker]

Har man to barn kan man fremdeles ha karriere og kjærestetid, og fullstendig barnefri innimellom. Tipper man fra to til tre barn så blir det en livsstil og man kan antakeligvis vinke farvel til barnefri de neste 6-7 årene (vanskelig å få besteforeldre til å ha tre barn en helg). Matbudsjett, oppvask, klesvask, feriebudsjett, oppfølging med lekser og skole, hus og hage, dugnader og cuper, alt dette gjør at man må legge seg selv på vent i mange år. Men ja alt handler jo om prioriteringer Hvis man ikke har ønske om å være noe annet enn mamma i mange, mange år og nesten aldri ha tid til seg selv, så er det jo faktisk opp til hver enkelt. Og når barna er voksne og utflyttet så er det jo stas med mange barn, med mindre flere av barna ønsker barnevakt til egne barn veldig ofte (f eks en dag i mnd), slik at man ikke strekker til som besteforelder heller.

Anonymous poster hash: 8e07e...6fe

[AnonymBruker]

Har man to barn kan man fremdeles ha karriere og kjærestetid, og fullstendig barnefri innimellom. Tipper man fra to til tre barn så blir det en livsstil og man kan antakeligvis vinke farvel til barnefri de neste 6-7 årene (vanskelig å få besteforeldre til å ha tre barn en helg). Matbudsjett, oppvask, klesvask, feriebudsjett, oppfølging med lekser og skole, hus og hage, dugnader og cuper, alt dette gjør at man må legge seg selv på vent i mange år. Men ja alt handler jo om prioriteringer Hvis man ikke har ønske om å være noe annet enn mamma i mange, mange år og nesten aldri ha tid til seg selv, så er det jo faktisk opp til hver enkelt. Og når barna er voksne og utflyttet så er det jo stas med mange barn, med mindre flere av barna ønsker barnevakt til egne barn veldig ofte (f eks en dag i mnd), slik at man ikke strekker til som besteforelder heller.

Anonymous poster hash: 8e07e...6fe

Vår eldste er 12 år og veldig selvstendig. Det som gir meg mest glede av alt er å få styre med barna, legge opp livet rundt de. Synes de blir fort store og kjenner jeg får litt panikk med tanken på hva vi skal gjøre når barna blir så store at de flytter ut. Min mann og jeg har ganske forskjellige interesser utenom barna.

Synes det er veldig mye kos med barn og har fått en veldig stor omgangskrets pga de. Det er også kjekt, for jeg kommer ikke så lett innpå folk vanligvis. Føler at livet er mer og mer kjedelig nå som barna vokser til og det kan lett settes et "=" mellom kjedsomhet og depping...

Klarer ikke legge dette bort.... føler en trang/et instinkt om at jeg skal få flere. Føler meg rett og slett ikke ferdig... Men det virker ikke ut som om min mann kommer til å ombestemme seg...

TS

Anonymous poster hash: 2e8b0...ebd

[AnonymBruker]

Vår eldste er 12 år og veldig selvstendig. Det som gir meg mest glede av alt er å få styre med barna, legge opp livet rundt de. Synes de blir fort store og kjenner jeg får litt panikk med tanken på hva vi skal gjøre når barna blir så store at de flytter ut. Min mann og jeg har ganske forskjellige interesser utenom barna.

Synes det er veldig mye kos med barn og har fått en veldig stor omgangskrets pga de. Det er også kjekt, for jeg kommer ikke så lett innpå folk vanligvis. Føler at livet er mer og mer kjedelig nå som barna vokser til og det kan lett settes et "=" mellom kjedsomhet og depping...

Klarer ikke legge dette bort.... føler en trang/et instinkt om at jeg skal få flere. Føler meg rett og slett ikke ferdig... Men det virker ikke ut som om min mann kommer til å ombestemme seg...

TS

Anonymous poster hash: 2e8b0...ebd

De interessene din mann har, kan du ikke bli med på noe? Ring venninner, superkoselig å ta en tur ut en kveld og ta to glass vin! Reis på weekend turer, ferier, begynn med trening! Tror det gjelder å holde seg i gang

Hilsen en som ikke vil ha 3 barn

Anonymous poster hash: f3bd0...5f8

[umwar]

Vår eldste er 12 år og veldig selvstendig. Det som gir meg mest glede av alt er å få styre med barna, legge opp livet rundt de. Synes de blir fort store og kjenner jeg får litt panikk med tanken på hva vi skal gjøre når barna blir så store at de flytter ut. Min mann og jeg har ganske forskjellige interesser utenom barna.

Synes det er veldig mye kos med barn og har fått en veldig stor omgangskrets pga de. Det er også kjekt, for jeg kommer ikke så lett innpå folk vanligvis. Føler at livet er mer og mer kjedelig nå som barna vokser til og det kan lett settes et "=" mellom kjedsomhet og depping...

Klarer ikke legge dette bort.... føler en trang/et instinkt om at jeg skal få flere. Føler meg rett og slett ikke ferdig... Men det virker ikke ut som om min mann kommer til å ombestemme seg...

TS

Anonymous poster hash: 2e8b0...ebd

Få deg en hobby, og se om det hjelper. Det virker som at du lever for barna dine. Du må leve for deg selv og, og føle at livet har en mening uten at du definerer deg selv kun mor. Barn forlater redet uansett om du har 2 eller 3 barn. Du kan ikke få nye barn fordi du er rett for at redet skal bli tomt.

[AnonymBruker]

Hva med å bli fosterforeldre eller besøkshjem?

Vi har forøvrig tre barn, karrierer og klarer å følge opp barna med fritidsaktiviteter - så stor forskjell er det ikke fra to til tre.

Anonymous poster hash: a300d...e0f

[beige]

Det er jo ganske kjent at det man ikke kan få, det får man bare mer lyst på!

[AnonymBruker]

Man vil alltid ha det man ikke kan få heter det. Synes du heller skal ta dette opp med mannen din og finne ut grunnen.

Anonymous poster hash: d89b4...a81

[AnonymBruker]

Har man to barn kan man fremdeles ha karriere og kjærestetid, og fullstendig barnefri innimellom. Tipper man fra to til tre barn så blir det en livsstil og man kan antakeligvis vinke farvel til barnefri de neste 6-7 årene (vanskelig å få besteforeldre til å ha tre barn en helg). Matbudsjett, oppvask, klesvask, feriebudsjett, oppfølging med lekser og skole, hus og hage, dugnader og cuper, alt dette gjør at man må legge seg selv på vent i mange år. Men ja alt handler jo om prioriteringer Hvis man ikke har ønske om å være noe annet enn mamma i mange, mange år og nesten aldri ha tid til seg selv, så er det jo faktisk opp til hver enkelt. Og når barna er voksne og utflyttet så er det jo stas med mange barn, med mindre flere av barna ønsker barnevakt til egne barn veldig ofte (f eks en dag i mnd), slik at man ikke strekker til som besteforelder heller.

Anonymous poster hash: 8e07e...6fe

Neei...har tvillinger og man kan ikke ha karriere med to barn, heller ikke med ett..! Barn krever mye!

Anonymous poster hash: 83e85...83e