Huff, så mye mas for å få giftet seg!?

[Gjest GreenSky]

Jeg blir nesten helt matt av å lese her...

Ikke for å være stygg eller noe. Men jeg hadde virkelig ingen anelse om alt en må tenke på under et bryllup. Alt fra fargen på innbydelsene til selve vielsen, liksom.

Høres jo ut som en fulltidsjobb å arrangere alt. Hadde ikke hatt tålmodighet til det, jeg. All ære til dere! Selv om tanken på å ev. gifte meg ikke virker så veldig forlokkende med tanke på alt "stresset" Eller er det mer "kose-stress"?

[Gjest Madam Felle]

Jeg stresser ikke, og håper jeg ikke kommer til å stresse heller. Har mine ideer om hvordan jeg vil ha det, men blir ikke hysterisk om det ikke blir 100% som jeg har forventet.

Kommer ikke til å bry meg om fargene på innbydelsene matcher alt annet.

[Bokalven]

Jeg håper det blir mer kos enn stress. Å lage invitasjoner kommer nok til å bli gøy, skal jo uansett ikke invitere så veldig mange. Og å sy kjole (antar jeg kommer til å gjøre det) blir nok også gøy. Resten får jeg ta som det kommer.

[Gjest MrsL]

Det er griet å starte tidlig å planlegge. Jeg er en som elsker å planlegge og sette opp planer og kjøreplaner og slikt. Det var absolutt ingenting som stresset meg ved å planlegge bryllupet vårt.

Jeg synes det var skikkelig gøy og kunne gjerne gjort det igjen.

[LilleBille]

Tror nok stort sett det blir som man ønsker jeg..

For mange er det å arragnere bryllupet veldig stort - for andre betyr det veldig lite.. og det holder med middag med de nærmeste .. eller vielse i utlandet.

(Men jeg er litt enig med deg.. at det virker som om en del synes det blir mye stress .. og masse problemer og konflikter ... og det kan da ikke være meningen)

[Gjest Poirot]

Mange detaljer jeg ikke bryr meg om og har satt bort til andre, eks bordpynt, bordkort osv. Jeg har ikke prøvd noen kjoler, kljøpte skopar nr 3 jeg prøvde og printet ut invitasjonene hjemme. Vi skal ha det på et sted der vi hverken må stå for duker, servietter eller lys, ei heller personale, mengde drikkevarer, dekking av bord eller rydding (andre må jo tenke på dette i tillegg).

Men en ting er sikkert: skal man ha 60 stk på middag, så er det en del ting man faktisk må ta stilling til, enten man vil eller ei. Hva skal man spise, når skal man spise, hvilket sted skal man vies, skal man ha fotograf, hvem skal inviteres, få tak i adresser og sende ut osv.

Stress? Nei. Det blir hva man gjør det til, akkurat som jeg sier til de som klager på stress før jul. (Men så er vel ikke jeg blant de mest avanserte brudene heller...)

Hvis man vil gifte seg med kun forlovere tilstede eller gå ut og spise med foreldre etterpå, blir det selvfølgelig mindre å ordne.

[Lotte20]

Under tre uker igjen...og fortsatt er det bare kose-stress. Skal ha 74 til middag og over 120 til kaffe, så noe er det riktignok å tenke på...Men jeg koser meg med jobben som bryllupsplanlegger jeg... Men hadde jeg vært i full jobb hadde det nok blitt stress. Heldigvis har jeg barselperm. og er hjemme med mine 2 små, og sambo er sykemeldt og venter på omskolering.

Vi har tenkt masse på detaljene, og gjort veldig mye selv. Skikkelig koselig å sitte oppe til to på natta og planlegge sammen med sin kjære.

[Lotte20]

...det er vel heller ikke strengt tatt nødvendig å så salatene til forretten selv... eller å dreie kakestativet i tre... Men vi gjorde det fordi vi hadde tid og lyst...

[Martha Stewart]

Som flere andre sier her: Bryllupsplanlegging er i stor grad hva du gjør det til!

Særlig hvis man starter planleggingen tidlig, så trenger det ikke å bli stress. Jeg for min del elsker å planlegge og har funnet ut at dette er en perfekt anledning til å utfolde mine kreative sider. Både jeg og min kjære er glad i å pusle med små kreative prosjekter og jeg føler at romantikken har fått en oppsving her i heimen etter at han fridde...!

(Så benytter jeg meg i tillegg av KG for å ikke mase hull i hodet på han om bryllup... )

Hvis det blir opp til meg, så skal planleggingen i tiden fremover fortsatt være preget av kos!! (Men jeg tar høyde for litt nerver og stress like før den store dagen... )

[Arkana]

Jeg synes Dr. Phil sa det veldig bra i dag: mange bruker mer tid på å planlegge selve bryllupet enn ekteskapet. Det burde flere tenke på, det er tross alt det som skjer etter bryllupet som er det viktigste.

[Gjest Tex]

Jeg holdt på i 17 mnd med kosestress. Ville ikke vært så mange dagene foruten, med klare unntak av den dagen min første kjole kom og var sydd feil etter at jeg hadde ventet i over fire mnd, de tre gangene bolerojakken min kom og var feilsydd, da jeg hadde gnagsår etter å ha gått inn skoene osv....

Men alt ble en del av planleggingen av vårt for oss perfekte bryllup, jeg elsker å stresse både med jul og andre selskaper så for meg var det bare koselig.....

Og selve ekteskapet har jeg planlagt siden jeg traff min ektemann for snart fjorten år siden.....

[Martha Stewart]

Jeg synes Dr. Phil sa det veldig bra i dag: mange bruker mer tid på å planlegge selve bryllupet enn ekteskapet. Det burde flere tenke på' date= det er tross alt det som skjer etter bryllupet som er det viktigste.

Sant som det er sagt ja... Viktig å ikke miste perspektivet helt heller. Det har jeg tenkt å minne meg selv på hvis det er fare for at jeg skal "ta helt av"...

[Gjest Poirot]

Jeg synes Dr. Phil sa det veldig bra i dag: mange bruker mer tid på å planlegge selve bryllupet enn ekteskapet. Det burde flere tenke på' date= det er tross alt det som skjer etter bryllupet som er det viktigste.

Jaja, jeg burde ha mitt på det tørre, etter 7 år med sambo, og kun 8 mnd planlegging. Føler vektskåla går i rikitg retning i så måte.

Det er en viss forskejll på amerikanske og norske par, ved at eks samboerskap er mer vanlig her, men i USA kan mange få virkeligheten mer midt i trynet. Min venn fra Idaho går til rådgivning, nå etter 1 år, samtidig som at de snakker om at om de fremdeles er sammen over jul, så skal de skaffe seg hund eller barn. :o

[Martha Stewart]

Det er en viss forskejll på amerikanske og norske par, ved at eks samboerskap er mer vanlig her, men i USA kan mange få virkeligheten mer midt i trynet.

Ja det tror jeg også! I USA har ofte bryllupene mye større dimensjoner enn her, både i antall gjester, kostnader, mengde detaljer og omfang av planleggingen. Forventningene er vel deretter og da er det jo ikke rart at mange krasjlander etter hvetebrødsdagene er over og den grå hverdagen kommer...

Mange bor jo ikke sammen før bryllupet heller, så det kan kan vel bli et sjokk i seg selv... :-?

[Snorkie]

Vi begynte planleggingen ca 1 år i forveien. Allikevel har vi brukt lite tid på bryllupsting. Det vi har gjort har vi kost oss med, og grunnen til at vi har prøvd å strekke det over litt lenger tid er for å unngå rushet av ting som må gjøres istand den siste tiden. I tillegg betaler vi alt av egen lomme, og da lønner det seg faktisk å bruke god tid på å vurdere alternativene. Det kan man faktisk spare tusener på.

Tror ikke på noen måte forholdet vårt er preget av hverken planleggingen eller dagen, og selve bryllupet er for oss en markering av forholdet vårt som vi ønsker å dele med familie og venner.

Noen planlegger i minste detalj og får seg en nedtur etter at dagen er over, noen skal helst ikke planlegge så mye i det hele tatt. Hver sin smak. For vår del er det ikke krise om serviettene ikke faller ismak, men hvis vi ikke tenker godt igjennom de ulike delene av dagen kan vi glemme ting som kanskje ikke er superviktige, men allikevel greit å ha i orden (f.eks er det først nå en måned før bryllupet at det har slått meg at vi må ha salt og pepper bøsser til maten, og dét etter nesten 1 års planlegging ).

[Isiselin]

Stresset ikke i det hele tatt, jeg...sånn rent bortsett fra selve dagen da jeg presterte å komme et kvarter for sent til kirken! :o

Cluet er å begynne tidlig, tror jeg og være strukturert, skrive opp og liste opp alt en kommer på. På den måten blir alt stress unødvendig...

Koste meg ordentlig med planleggingen, jeg. Men så liker jeg å planlegge ting også da.

[*marte*]

Jeg er faktisk litt enig med GreenSky, jeg hadde aldri trodd at det var så mye som måtte i orden, bestilles og bestemmes. Flere ganger underveis tenkte jeg at hvis jeg skulle bestemt type bryllup igjen ville jeg vurdert å dra utenlands nærmere.

Nå etter bryllupet er jeg veldig glad for at vi hadde stort kirkebryllup med hele slekten vår der, og gode venner!

Og mesteparten av tiden har vi kost oss!

Det skal også sies at vi har planlagt bryllupet samtidig med flytting og oppussing, avslutting av hovedfaget mitt og to tidkrevende jobber.

[Sita]

Synes det er kjempegøy med planlegging jeg, uansett hva det er, liker å få ting på plass, men uansett pleier jeg å stresse når det nærmer seg

Ang. bryllupsplanleggingen, så koser vi oss veldig med det :-)

[Vivekke]

Er litt enig med GreenSky at det kan virke litt voldsomt når man tar seg en titt rundt her i bryllupsforumet.... Spesielt for oss som er helt ferske i gamet... :o Nesten avskrekkende... he,he. Men samtidig så er det jo klart at alt blir litt mer forsterket i et forum der temaet faktisk er bryllup! Og kjempe kjekt er det jo å få tips, dele erfaringer osv. på denne måten. Regner med at de fleste tar seg noen (mange!) pauser fra bryllupsplanleggingen så fort de logger seg ut av dette forumet...

[dreamy]

Jeg stresset veldig de siste dagene før bryllupet mitt, men det er lenge siden. Det ble litt vel mye arbeid for meg. Holdt på med bordpynting til midnatt dagen før bryllupet + mye annet. På bryllupsdagen var jeg så hoven i bena at jeg ikke fikk på skoene :o . Jeg var dum som gjorde så mye selv, men det er lett å være etterpåklok