Gå til innhold

Jeg visste...


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest En annen Maya

Jeg visste...

Jeg visste at du slet.

Jeg visste at du mistet førerkortet for bare par uker sia – den nest siste forbindelse med omverdenen…

Jeg visste du var ensom. Vi snakket ofte i telefonen.

Du ville det sånn, ville ikke reise, kunne ikke fly…

Ville helst bare dø...

Jeg visste at det ekle dyret du levde sammen med noen år og fikk barn sammen med, var en kald psykopat uten følelser for andre enn seg selv. Jeg sa det, men du ville ikke høre.

Du så det ikke, selv om hun hakket på deg, og rakket ned på alle du kjente, hele din familie, hele din bakgrunn og hele din identitet, slik at du snart kuttet kontakta med alle, og bare hadde henne, psykopaten, å forholde deg til...

Da broren din døde, og etterlot seg et lite barn, lagde hun konflikter og kulde – slik at også kontakten med din niese ble frarøvet deg. Noen omgang med din vakre svigersøster, var ikke til å holde ut for det etter hvert smellfeite potetgull-gumlende droget du bodde med.

Du så det ikke, selv da hun fikk deg tvangsinnlagt da du var deprimert den sommeren.

Du så det ikke, selv da hun gikk fra deg når du kom ut fra sykehuset igjen, og hun flyttet rett inn til elskeren som hun bedyret at hun ikke hadde. Hun var jo så feilfri, og alle hytteturene med jobben var bare kollegiale treff…

Alle skjulte sms var bare…

Blomster på døra, var bare…

De vellykte og velutdannede legene ga deg lykkepiller.

De skjønte seg på dette.

Det ville gå over…

De hvite tablettene tok seg av resten… (eller var de rosa, kan hende?)

Du klamret deg en stund til livet, og enda en stund til, ved hjelp av tanken på din datter.

Til apatien tok over.

Du tok alle pillene, denne gangen.

Nå kan du fly igjen…

Farvel.

Jeg var så glad i deg... men hva skulle jeg gjøre...

Maya

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • 3 uker senere...

Annonse

  • 3 uker senere...
  • 3 måneder senere...

Annonse

Gjest En annen Maya

Han tok ikke selvmord. Alle trodde det pga av at han hadde prøvd det før. Det var akutt hjertestans el.lign.

Mer vil jeg ikke si, men savner han og skjønner ennå ikke hvorfor jeg ikke kan ringe han... Trøsten er at han har det bra nå, og slipper det mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Huff.Mistet min bestemor på samme måte for noen måneder siden.Vet hvordan du har det.Vi må leve videre med de gode minnene.Ikke slik det var mot slutten.

Klem til deg :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...