Dermatillomania: hva f*** gjør jeg med dette?

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg har et problem. Jeg har lenge vært en sånn som plukker, på negler, på sår, på kviser. Men det har vært en vanlig uvane, null stress. Men de siste månedene har det tatt helt av. Jeg har begynt å pirke hull i huden, der det ikke finnes noe sår eller kvise eller merke til å begynne med. Området som blir sårt blir større og større. Jeg bruker opp mot 2 timer hver dag på å pille, og jeg må ta meg sammen for å huske å ikke pille offentlig. Det gjør himla vondt, jeg skraper jo av hud som er helt fin, og det begynner å blø. Men jeg må bare fortsette, jeg MÅ bare, for så lenge jeg får gjort meg ferdig med denne atferden så vil alt komme til å "bli bra". Jeg vet ikke helt hva jeg legger i "bli bra", men det er altså veldig viktig å "bli ferdig" med pillingen, for da vil alt liksom bli bra.

For en måneds tid siden bestemte jeg meg for å stoppe. Jeg følte at det hadde blitt verre og verre, og ville absolutt ikke drive på med en sånn atferd. Men jeg klarte det ikke. Og nå blir det bare verre og verre. Jeg har lest om Dermatillomania og tror det er det jeg har. Det gjør vondt å dusje, det gjør vondt å ligge i sengen, jeg er redd for at andre skal merke det, noen ganger stopper jeg det jeg gjør på bare for å kunne konsentrere meg om å pille. Jeg synest det er helt forbanna idiotisk, men jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å slutte.

Hva søren skal jeg gjøre med dette!?

Anonymous poster hash: 29ec4...3d9

[AnonymBruker]

Oppsøk profesjonell hjelp.

Anonymous poster hash: fb9be...66a

[AnonymBruker]

Oppsøk profesjonell hjelp.

Anonymous poster hash: fb9be...66a

Legen min eller en psykolog? Jeg har prøvd å lese en del på internet, og ser at atferdsterapi er greia, men jeg lurer liksom på om det er noe jeg kan jobbe med på egen hånd?

Jeg er så flau.

Anonymous poster hash: 29ec4...3d9

[Gjest Sitrondrops]

Begge deler, få fastlegen din til å henvise deg til psykolog

[AnonymBruker]

Begge deler, få fastlegen din til å henvise deg til psykolog

Jeg snakker med en psykolog allerede, men vi har så mange andre ting å snakke om. Selv om dette føles som et problem som holder på å vokse seg stort, så er de andre tingene ... mer akutte på en måte. Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre på egen hånd. Jeg er så redd for å ta opp akkurat dette. Jeg skammer meg sånn. Men det er vel ikke umulig at dette har kommet som en konsekvens av de andre tingene.

Anonymous poster hash: 29ec4...3d9

[Gjest Sitrondrops]

Jeg snakker med en psykolog allerede, men vi har så mange andre ting å snakke om. Selv om dette føles som et problem som holder på å vokse seg stort, så er de andre tingene ... mer akutte på en måte. Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre på egen hånd. Jeg er så redd for å ta opp akkurat dette. Jeg skammer meg sånn. Men det er vel ikke umulig at dette har kommet som en konsekvens av de andre tingene. Anonymous poster hash: 29ec4...3d9

psykologen kommer ikke til å fordømme deg for noe du sier.

[lillemeg90]

Jeg snakker med en psykolog allerede, men vi har så mange andre ting å snakke om. Selv om dette føles som et problem som holder på å vokse seg stort, så er de andre tingene ... mer akutte på en måte. Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre på egen hånd. Jeg er så redd for å ta opp akkurat dette. Jeg skammer meg sånn. Men det er vel ikke umulig at dette har kommet som en konsekvens av de andre tingene. Anonymous poster hash: 29ec4...3d9

Jeg synes du skal ta det opp med psykologen din da. Har du andre ting du sliter med så kan dette gære en måte å mestre situasjonen på for deg som ikke er sunn i det hele tatt. Ikke skam deg over det, du har ikke valgt dette her selv. Og for å komme ut av det så trenger du hjelp

[AnonymBruker]

psykologen kommer ikke til å fordømme deg for noe du sier.

Nei, jeg håper ikke det.

Jeg synes du skal ta det opp med psykologen din da. Har du andre ting du sliter med så kan dette gære en måte å mestre situasjonen på for deg som ikke er sunn i det hele tatt. Ikke skam deg over det, du har ikke valgt dette her selv. Og for å komme ut av det så trenger du hjelp

Ja, det er det jeg er redd for. At dette er blitt en idiotisk mestringsmåte. Jeg blir bare så trist fordi dette må komme i tillegg. Skjønner ikke hvorfor jeg har vært så dum og rotet meg borti dette her. Takk for oppmuntring til å ta det med psykologen. Jeg får vel prøve å manne meg opp til å ta det neste uke.

Anonymous poster hash: 29ec4...3d9

[lillemeg90]

Nei, jeg håper ikke det. Ja, det er det jeg er redd for. At dette er blitt en idiotisk mestringsmåte. Jeg blir bare så trist fordi dette må komme i tillegg. Skjønner ikke hvorfor jeg har vært så dum og rotet meg borti dette her. Takk for oppmuntring til å ta det med psykologen. Jeg får vel prøve å manne meg opp til å ta det neste uke. Anonymous poster hash: 29ec4...3d9

Ikke fordøm deg selv:) vi gjør alle ting som ikke er rett og riktig, det gjør deg ikke dum. jeg forstår at det er tøft for deg, spesielt siden du har mer og slite med. Men du kommer nok ingen vei om du ikke tar tak i dette også. Det synes jeg du skal gjøre, og at psykologen er der for å hjelpe deg gjennom nettopp slike ting.

Endret 1. november 2014 av lillemeg90

[AnonymBruker]

Ikke fordøm deg selv:) vi gjør alle ting som ikke er rett og riktig, det gjør deg ikke dum. jeg forstår at det er tøft for deg, spesielt siden du har mer og slite med. Men du kommer nok ingen vei om du ikke tar tak i dette også. Det synes jeg du skal gjøre, og at psykologen er der for å hjelpe deg gjennom nettopp slike ting.

Tusen takk. Uff, jeg kjente jeg fikk tårer i øynene av å lese dette. Jeg klandrer meg selv så mye, og bare med noen få setninger klarte du å fortelle meg at det trenger jeg egentlig ikke. Det er så vanskelig å tro på. Men likevel så godt når noen sier det.

Jeg er så redd for at psykologen min skal begynne å tro at jeg er en "lost case", at jeg er ødelagt liksom. Men du har rett, det er jo derfor han er der, for å hjelpe meg igjennom det som gjør at jeg føler meg ødelagt.

Anonymous poster hash: 29ec4...3d9

[lillemeg90]

tror vi har lett for det generelt vi mennesker, det å klandre oss selv. I slike tilfeller tror jeg det er lurt å komme seg litt på utsiden og se situasjonen derfra. Står man her er det lettere å se at det ikke er rett å beskylde seg selv for alle disse tingene. Aldri fortell deg selv at du er dum, til slutt så tror du på det.

Psykologene har heldigvis utdannelse og kunnskap nok til å ikke tenke på pasientene på den måten. Derimot så KAN det være at de føler de ikke har nok kunnskap på området og henviser videre. Dette skjer selvfølgelig da med pasientens samtykke. Ikke begynn å tvil for det om, det viktigste er at du får den hjelpen du trenger:)

[AnonymBruker]

tror vi har lett for det generelt vi mennesker, det å klandre oss selv. I slike tilfeller tror jeg det er lurt å komme seg litt på utsiden og se situasjonen derfra. Står man her er det lettere å se at det ikke er rett å beskylde seg selv for alle disse tingene. Aldri fortell deg selv at du er dum, til slutt så tror du på det.

Psykologene har heldigvis utdannelse og kunnskap nok til å ikke tenke på pasientene på den måten. Derimot så KAN det være at de føler de ikke har nok kunnskap på området og henviser videre. Dette skjer selvfølgelig da med pasientens samtykke. Ikke begynn å tvil for det om, det viktigste er at du får den hjelpen du trenger:)

Takk! Jeg skal prøve å ta det opp neste samtale neste uke. Kan ikke la det bli verre i alle fall.

Anonymous poster hash: 29ec4...3d9

[lillemeg90]

Takk! Jeg skal prøve å ta det opp neste samtale neste uke. Kan ikke la det bli verre i alle fall. Anonymous poster hash: 29ec4...3d9

Lykke til!

[AnonymBruker]

Er det forresten ingen andre som har erfart noe lignende selv?

Anonymous poster hash: 29ec4...3d9

[Wonderbitch]

Hei vennen. På meg virker det som de andre tingene du har å stri med hoper seg opp og at dette er en måte å få utløp for følelsene på. Det virker kanskje ikke som det er en sammenheng, men noenganger får man de rareste reaksjoner på følelser man ikke tillater seg. Har du tenkt på mer intensiv terapi?

Ellers vet jeg ikke hvordan du skal klare å slutte med dette selv, uten å få gjort noe med de underliggende problemene.

Ønsker deg lykke til og håper det ordner seg:-)

[AnonymBruker]

Hei vennen. På meg virker det som de andre tingene du har å stri med hoper seg opp og at dette er en måte å få utløp for følelsene på. Det virker kanskje ikke som det er en sammenheng, men noenganger får man de rareste reaksjoner på følelser man ikke tillater seg. Har du tenkt på mer intensiv terapi?

Ellers vet jeg ikke hvordan du skal klare å slutte med dette selv, uten å få gjort noe med de underliggende problemene.

Ønsker deg lykke til og håper det ordner seg:-)

Ja, det er litt det jeg er redd for, at jeg gjør dette for å roe meg selv ned, eller håndtere de negative følelsene. Men jeg synes jo det er en håpløs måte å mestre noe som helst på, og jeg skulle så ønske at jeg ikke hadde enda ett problem. Hva mener du med intensiv terapi? Jeg går til psykolog og får medikamentell behandling hos lege, men det er en så lang vei og gå, og jeg har lest at for å håndtere tvangsmessige lidelser så er det atferdsterapi, og jeg føler at jeg kan jo ikke begynne med det i tillegg! Uff, jeg er rådvill.

Takk for oppfordringen og hyggelige ord!

Anonymous poster hash: 29ec4...3d9

[AnonymBruker]

Er det forresten ingen andre som har erfart noe lignende selv? Anonymous poster hash: 29ec4...3d9

Jeg har! Går opp og ned i perioder, men er verst i perioder med mye stress eller bekymringer

Anonymous poster hash: b0607...ada