Hvor mye deler dere av personlig informasjon i "bli kjent fasen"?

[AnonymBruker]

Når dere blir kjent med en person som kanskje kan være en potensiell partner. Hvor tidlig deler dere av ganske personlig informasjon?

Blir litt satt ut av enkelte som overleverer ganske mye personlige ting veldig tidlig, og det er ikke alltid ting som akkurat er et pluss for vedkommende. Er det ikke bedre å gi folk en sjanse om å bli bedre kjent først før man legger ut om psykiske problemer, diagnoser, ekstrem økonomisk rot, gamle traumer, overgrep etc?

Har truffet på noen slike damer i det siste, og hos meg ringer det en varselbjelle med en gang da. Kanskje litt overflatisk, men jeg lurer på om de da er ute etter en som kan hjelpe de økonomisk, en som kan fungere som en hobbypsykolog og støttekontakt eller en partner for livet.

En ting er å være åpen, men dette blir nesten litt for mye for min del merker jeg. Er dette "normen" ute på datingmarked for tiden, eller har jeg bare snublet over et par som oversharer litt for mye? Synes det er litt merkelig å skrive på profilen at de har blitt misbrukt av faren sin som barn eksempel, eller sende noen få meldinger før vedkommende forteller om store psykiske problemer eller en økonomi som hadde fått de fleste til å besvime av på tanken bare...

Anonymous poster hash: 93757...a42

[AnonymBruker]

Jeg sa en gang til fylla til en jeg holdt litt på med, at jeg hadde alvorlige problemer med et anstrengt forhold til mat osv…

Anonymous poster hash: cf537...5d3

[Sandie]

Jeg gjør det aldri. Prøver å unngå slike samtaleemner på de 5-6 første treffene.

En gang fortalte jeg en nettdate på første treff at jeg hadde en mamma som var kronisk og alvorlig syk og angret veldig etterpå.Vi fortsatte å treffes,så det gjorde nok ikke så mye negativt utslag kanskje,men personlig liker jeg ikke at folk jeg dater forteller for mye slike ting i starten.Da begynner jeg å lure på om de kanskje er mest på utikk etter en støttekontakt.

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke normalen, synes alle varsellamper blinker når folk gjør det. Er selv veldig privat av meg

Anonymous poster hash: fec41...3ca

[AnonymBruker]

Kan du komme med eksempler?

Personlig gjør jeg det aldri, og jeg synes også det er veldig merkelig når folk utleverer seg så mye.

Anonymous poster hash: b9771...803

[dillyduzit]

Jeg prøver som regel å unngå det, men når situasjonen blir slik at han ser at jeg omtrent ikke spiser, eller spiser svært lite tror jeg han skjønner tegninga selv. Med depressive dager forteller jeg heller bare at jeg har en dårlig dag, eventuelt får en dårlig dag.

[AnonymBruker]

Jeg deler alt fra dag 1. For meg personlig finnes det ingen annen vei.

Anonymous poster hash: 5ad0c...070

[AnonymBruker]

To eksempler fra samme nettsted, der en har lagt ut på profilen sin om overgrep som barn, en annen en om psykiske diagnoser. Sistnevnte vet jeg også har klaget over flere ganger at det er ingen som tar kontakt, men regner med at en del skygger banen når de får hele journalen fra legen omtrent før de vet noe som helst om vedkommende?

Et par jeg har skrevet med har lagt ut om veldig personlige ting, veldig tidlig. Store økonomiske problemer eksempel, og jeg vet at hun har stående gjeld på nesten en halv million i inkasso. Jeg vet ikke stort mer om vedkommende, En annen en la ut om hvilke diagnoser psykologen hennes mente hun antakelig hadde (schizofreni bl.a.).

Anonymous poster hash: 0c09e...b57

[AnonymBruker]

To eksempler fra samme nettsted, der en har lagt ut på profilen sin om overgrep som barn, en annen en om psykiske diagnoser. Sistnevnte vet jeg også har klaget over flere ganger at det er ingen som tar kontakt, men regner med at en del skygger banen når de får hele journalen fra legen omtrent før de vet noe som helst om vedkommende?

Et par jeg har skrevet med har lagt ut om veldig personlige ting, veldig tidlig. Store økonomiske problemer eksempel, og jeg vet at hun har stående gjeld på nesten en halv million i inkasso. Jeg vet ikke stort mer om vedkommende, En annen en la ut om hvilke diagnoser psykologen hennes mente hun antakelig hadde (schizofreni bl.a.).

Anonymous poster hash: 0c09e...b57

Kan jeg spørre hvorfor du snakker med disse menneskene? Du skriver nok ikke til de alle nevnte eksemplene, men for eksempel hun med økonomiske problemer? Jeg skygger helt banen når menn er så utleverende, selv om jeg tror at kvinner står for det meste av dette. Jeg synes det er fullstendig uattraktivt. Nå bør jeg vel uansett også legge til at jeg egentlig ikke ønsker å innlede et forhold med en person som har klare psykiske problemer eller økonomiske problemer. Jeg synes det virker belastende å ha dette som utgangspunkt hvertfall.

Anonymous poster hash: b9771...803

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvorfor du snakker med disse menneskene? Du skriver nok ikke til de alle nevnte eksemplene, men for eksempel hun med økonomiske problemer? Jeg skygger helt banen når menn er så utleverende, selv om jeg tror at kvinner står for det meste av dette. Jeg synes det er fullstendig uattraktivt. Nå bør jeg vel uansett også legge til at jeg egentlig ikke ønsker å innlede et forhold med en person som har klare psykiske problemer eller økonomiske problemer. Jeg synes det virker belastende å ha dette som utgangspunkt hvertfall.

Anonymous poster hash: b9771...803

De to sistnevnte har skrevet til meg via forum for felles interesser. Så har vi skrevet litt fram og tilbake om forskjellige ting, og så plutselig har det kommet slik informasjon. Det er nesten som det kommer i samtalerekkefølgen "Hva liker du å se på TV?" og så er svaret "Jo, nå skal du høre. Jeg skylder kemner'n 500 000 og psykologen min sier jeg her hakke gal".

Jeg synes det er lite attraktivt selv, så på en side er det jo veldig greit at det kommer fram tidlig. Så slipper man å gi noen verken falske forhåpninger, eller bli noe særlig involvert selv... Men så er det kanskje lettere å gi noen en sjanse dersom man kjenner vedkommende først? Om man ser det fra deres side.

Men jeg synes det er et litt merkelig "fenomen". At fremmede utleverer seg såpass mye til folk de ikke kjenner. De har jo ingen garanti for hva jeg kan fortelle videre, de kjenner meg jo overhode ikke utover via nettsider. Men det er jo mennesker som jeg ikke akkurat opprettholder en god kontakt med videre. Antakelig har jeg bare hatt litt uflaks der...

Anonymous poster hash: 0c09e...b57

[AnonymBruker]

Så du mener jeg skal holde tilbake informasjonen om at jeg har diabetes? Hemmeliggjøre det?

Anonymous poster hash: 71f15...7eb

[AnonymBruker]

Så du mener jeg skal holde tilbake informasjonen om at jeg har diabetes? Hemmeliggjøre det?

Anonymous poster hash: 71f15...7eb

Overhode ikke. Da misforstår du (med vilje?) dette helt. Men ville du lagt ut om at kemneren puster deg i nakken etter å ha "kjent" et menneske via pm en kort tid? Eller at psykologen din mente du lider av en personlighetsforstyrrelse?

Anonymous poster hash: 0c09e...b57

[AnonymBruker]

En jeg møtte på byen begynte å fortelle meg om hvordan han snusket til regnskapene i bedriften sin for å spare skatt. Jeg hadde fortalt at jeg jobber med økonomi. For alt han visste jobber jeg på Skatt Øst. Det neste han forteller er at han har en kronisk sykdom og legger ut om det.

Hadde det ikke vært for at jeg var wingwoman hadde jeg tatt beina fatt.

Anonymous poster hash: a62e2...117

[AnonymBruker]

Jeg delte mye med samboeren min, og han delte mye tilbake. Det falt seg bare sånn. Vet ikke om det er noe jeg ville gjort med noen andre, men her var det perfekt.

Anonymous poster hash: 1501b...9ae

[Sandie]

De to sistnevnte har skrevet til meg via forum for felles interesser. Så har vi skrevet litt fram og tilbake om forskjellige ting, og så plutselig har det kommet slik informasjon. Det er nesten som det kommer i samtalerekkefølgen "Hva liker du å se på TV?" og så er svaret "Jo, nå skal du høre. Jeg skylder kemner'n 500 000 og psykologen min sier jeg her hakke gal".

Jeg synes det er lite attraktivt selv, så på en side er det jo veldig greit at det kommer fram tidlig. Så slipper man å gi noen verken falske forhåpninger, eller bli noe særlig involvert selv... Men så er det kanskje lettere å gi noen en sjanse dersom man kjenner vedkommende først? Om man ser det fra deres side.

Men jeg synes det er et litt merkelig "fenomen". At fremmede utleverer seg såpass mye til folk de ikke kjenner. De har jo ingen garanti for hva jeg kan fortelle videre, de kjenner meg jo overhode ikke utover via nettsider. Men det er jo mennesker som jeg ikke akkurat opprettholder en god kontakt med videre. Antakelig har jeg bare hatt litt uflaks der...

Anonymous poster hash: 0c09e...b57

Jeg har også undret meg over det..Har opplevd flere menn på datingsider som har gjort dette og da har de ofte startet med "Siden du virker så snill og hyggelig Sandie så er det kanskje like greit at jeg først som sist forteller deg at....." Deretter har de detaljert lagt ut om psykiske problemer.

Jeg er stor tilhenger av at man skal kunne snakke åpent om slike ting,men når noen tar det opp såpass tidlig i et bekjentskap tenker jeg at dette er noe de fortsatt sliter med her og nå.De er ikke ferdige med det og i stedet for å jobbe med problemene søker de kanskje en partner som de håper skal kunne hjelpe dem igjennom det.

[AnonymBruker]

Men det henger nok sammen med grunnene til at de har disse problemene; at de bl.a. ikke kjenner grenser. Så da er det kanskje ikke så rart at de utleverer seg på et tidlig tidspunkt. Det er nok også noen som har en trang til å bli godtatt akkurat som de er, at de vil teste folk.

Jeg blir nesten litt lettet for å høre at det er damer som er verre enn meg på date. For jeg føler jeg gjorde et ganske dårlig inntrykk på date sist, ved å snakke om uinteressante ting. Men jeg utleverte heldigvis ikke personlige opplysninger.

Anonymous poster hash: 6308a...89b

[Gjest Runforit]

Jeg er veldig privat av meg. Er fort klar på hvem jeg er, hva jeg ser etter, prøver å finne ut raskt om vi har felles interesser, moraler, verdier etc.

Orker ikke å date en person om jeg ikke føler at det kan være noe kjemi der temmelig raskt, men personlige ting avventer jeg med til vi har blitt bedre kjent og at jeg føler at det er ting som må komme frem for at forholdet skal kunne utvikle seg.

[Gjest Minesveiper]

Jeg deler ikke mer personlig info enn hva damen spør om i en tidlig fase. Jeg synes den fasen skal handle om flørting, spenning, morre seg osv. Begynner damen å snakke om alle problemene sine i en tidlig fase begynner jeg å tenke at hun egentlig bare vil ha en venn som lytter til henne.

[AnonymBruker]

Så du mener jeg skal holde tilbake informasjonen om at jeg har diabetes? Hemmeliggjøre det?

Anonymous poster hash: 71f15...7eb

Diabetes er jo noe helt annet, noe de fleste forstår. Det handler heller ikke om å hemmeliggjøre noe som helst, men å utlevere hele privatlivet sitt i starten av en datingfase. Jeg synes ikke det er spesielt sjarmerende å høre om alle typer økonomiske og psykiske problemer så tidlig. Jeg synes bare at det gir et inntrykk av at personen er svært ustabil.

Anonymous poster hash: b9771...803

[Weetzie]

Tja, jeg deler litt og litt. Nå er det riktignok 5 år siden sist jeg datet noen, og jeg var helt i begynnelsen av tjueåra, så det var jo litt begrenset hvor mye det var å dele.