Når far har samvær med barnet

[makkapakka]

barnefar har ungen annenhver helg, eller avogtil hver 3. helg alt etter hvilke sosiale aktiviteter som er viktigere for faren enn å ha barnet.

Faren klager avogtil at han ser sønnen så lite nå, selv om jeg har trumfet gjennom at det skal være annenhver uke, så gidder han ikke det alt ettersom hva som skjer ellers.

Nå sier barnet mitt at pappa alltid er på jogging når han er hos han fra fredag til søndag da sitter jeg helt stille hjemme med nettbrettet mitt sier han.

Jeg vet at en 9 åring klarer fint å være hjemme alene et par timer eller mer i den alderen, men jeg reagerte heller på at faren var opptatt med å ta seg en joggetur alene mens han har barnet hos seg, hva faen, er det virkelig så viktig?

Jeg kommer ikke til å lage noe styr av det, ikke nevne det engang, men syns nå dette var j.... egoistisk og unødvendig.

er det unødvendig reaksjon fra min side?

[Maleficenta]

Syns ikke faren kan klage på at han ser ungen lite når det er han selv som legger opp til det. Jeg ville sagt det neste gang han klager, at dersom han vil se ungen mer så fpr han se å stille opp og være der for ungen oftere, og sette barnet først.

[AnonymBruker]

Stygt gjort mot barnet! Mitt eneste råd er å skrive ned samværet og hva barnet sier, ogendre samvær ved ønsket møte med familiekontoret... Barnet har virkelig ikke godt av det. Kjenner det igjen fra jeg var barn. Far og mor hadde 50/50, men far dukket sjeldent opp...

Anonymous poster hash: 9655a...be7

[AnonymBruker]

Nei. for en dust.

Anonymous poster hash: 65333...baa

[Gjest Klaveret]

Du kan jo snakke med faren om den jogginga, men jeg synes ikke du kan pålegge han å la være. Det er det som er vanskelig når man ikke har barna sine hele tiden; skal man ha vanlig hverdag når de er der, eller gå 100% inn for samvær og kvalitetstid hele tiden? Jeg synes ikke du skrev noe som fikk meg til å tro at han er en dårlig far. Det viktige er at foreldre kan snakke sammen på en best mulig måte, samt å vise gjensidig respekt i alt man tar opp.

[Gjest made4u]

Som utenforstående opplever jeg tidvis parter i samværekonflikter henvende seg til meg om egne synspunkter, det trenger ikke en gang være en samværekonflikt mellom to parter en gang, et problem slik jeg ser det er at en part eller begge benytter barna for å sende av gårde et budskap om hvor ille den andre er av en eller annen grunn.

Registrerer meg at du på feigt vis prøver å hinte frem at han ikke er noen god far, du lukker ørene for at han vil ha mer samvære (ergo må tiden sammen med deres barn bety noe for han som du nekter å se positivt) mens du argumenterer for at han ikke prissetter eget barn fordi han prioriterer annerledes enn deg.

Jeg synes du burde slutte å bruke barnet/barna deres mot han og heller gjøre ditt for et bedre sammarbeid, sorry - men jeg makter ikke å se din holdning til han som et godt sammarbeidsgrunnlag når du fremstiller han slik som du gjør. Gå i deg selv er min oppfordring om du skal bidra med noe positivt, og ha fokus på det positive i samværene han har med deres barn, først da snakker vi om noe fruktbart det kommer noe godt ut av.

Selv betviler jeg ikke det minste at han er glad i og bryr seg om deres felles barn og at tiden sammen betyr mye for han, at du gjør det er derimot egosentrisk av deg og du tenker mest på deg selv og dine behov.

[Eneri]

Jeg syns ikke det er greit at han sutrer over lite samvær, når han selv velger bort helger han egentlig skulle hatt samvær. Du kan jo føre en liten logg på dette i tilfelle det blir et tema når evt ny samværsavtale skal drøftes.

At han tar en joggetur iløpet av helga syns jeg får være ok. Ikke alle har like god tid til å trene i løpet av arbeidsuka, og en joggetur gir energi og godt humør som jo også kommer barnet til gode. Han er såpass stor at en liten stund alene ikke gjør så mye. Hvis det er slik at barnet ikke føler seg helt vel med å være alene hjemme hos far fordi huset føles "fremmed" , syns jeg det blir en annen sak. Da får heller de to trimme litt ilag med å gå tur eller svømme e.l.

[Deterbaremeg]

Som utenforstående opplever jeg tidvis parter i samværekonflikter henvende seg til meg om egne synspunkter, det trenger ikke en gang være en samværekonflikt mellom to parter en gang, et problem slik jeg ser det er at en part eller begge benytter barna for å sende av gårde et budskap om hvor ille den andre er av en eller annen grunn.

Registrerer meg at du på feigt vis prøver å hinte frem at han ikke er noen god far, du lukker ørene for at han vil ha mer samvære (ergo må tiden sammen med deres barn bety noe for han som du nekter å se positivt) mens du argumenterer for at han ikke prissetter eget barn fordi han prioriterer annerledes enn deg.

Jeg synes du burde slutte å bruke barnet/barna deres mot han og heller gjøre ditt for et bedre sammarbeid, sorry - men jeg makter ikke å se din holdning til han som et godt sammarbeidsgrunnlag når du fremstiller han slik som du gjør. Gå i deg selv er min oppfordring om du skal bidra med noe positivt, og ha fokus på det positive i samværene han har med deres barn, først da snakker vi om noe fruktbart det kommer noe godt ut av.

Selv betviler jeg ikke det minste at han er glad i og bryr seg om deres felles barn og at tiden sammen betyr mye for han, at du gjør det er derimot egosentrisk av deg og du tenker mest på deg selv og dine behov.

Altså. Her sier jo TS at far egentlig skal ha barnet annenhver helg. Men så blir det gjerne hver tredje helg, fordi far heller velger å legge andre planer enn å være med barnet sitt.

[makkapakka]

Altså. Her sier jo TS at far egentlig skal ha barnet annenhver helg. Men så blir det gjerne hver tredje helg, fordi far heller velger å legge andre planer enn å være med barnet sitt.

ja du forsto det, det er veldig sårt for barnet mitt når det blir avbryting av samværet og det blir lenge til neste gang, for mitt barn har behov for fast rytme i dette

[Deterbaremeg]

ja du forsto det, det er veldig sårt for barnet mitt når det blir avbryting av samværet og det blir lenge til neste gang, for mitt barn har behov for fast rytme i dette

Kan skjønne at dette er veldig trist. Selv blir jeg såret bare en venn bryter en avtale, og dette er noe langt, langt større.

[SmallTalk]

Som utenforstående opplever jeg tidvis parter i samværekonflikter henvende seg til meg om egne synspunkter, det trenger ikke en gang være en samværekonflikt mellom to parter en gang, et problem slik jeg ser det er at en part eller begge benytter barna for å sende av gårde et budskap om hvor ille den andre er av en eller annen grunn.

Registrerer meg at du på feigt vis prøver å hinte frem at han ikke er noen god far, du lukker ørene for at han vil ha mer samvære (ergo må tiden sammen med deres barn bety noe for han som du nekter å se positivt) mens du argumenterer for at han ikke prissetter eget barn fordi han prioriterer annerledes enn deg.

Jeg synes du burde slutte å bruke barnet/barna deres mot han og heller gjøre ditt for et bedre sammarbeid, sorry - men jeg makter ikke å se din holdning til han som et godt sammarbeidsgrunnlag når du fremstiller han slik som du gjør. Gå i deg selv er min oppfordring om du skal bidra med noe positivt, og ha fokus på det positive i samværene han har med deres barn, først da snakker vi om noe fruktbart det kommer noe godt ut av.

Selv betviler jeg ikke det minste at han er glad i og bryr seg om deres felles barn og at tiden sammen betyr mye for han, at du gjør det er derimot egosentrisk av deg og du tenker mest på deg selv og dine behov.

Ehhh... Har du i det hele tatt lest innlegget til TS?

Ifølge TS så skal far egentlig ha samvær annenhver uke, men denne blir ofte kansellert av ham fordi det dukker opp noe mer spennende. Allikevel så klager mannen over at han får se barnet for lite, og når barnet først er der, så er han mer opptatt med å trene enn å tilbringe tid sammen med barnet. Hvordan i all vide verden får du dette til å bli til at det er TS som lukker ørene for at han vil ha mer samvær, når han ikke engang klarer å opprettholde det han egentlig skulle hatt?

(Og slik TS fremstiller det, så høres det ikke ut som om hun har frarøvet mannen tid med barnet, slik at han kun får se barnet annenhver helg, men påtvunget mannen tid med barnet annenhver helg. Det høres ut som om mannen egenlig ville ha mindre samvær, så da kan han ihvertfall ikke klage på at han ser barnet lite.)

[Jade]

Skjønner ikke problemet. Når han klager over at han ser barnet for sjelden, og du sier at han har mulighet til det (annenhver helg) hva sier han da? Han kan ikke kreve å få mer enn annenhver helg, når han ikke klarer mer enn hver tredje.

[Peter007]

barnefar har ungen annenhver helg, eller avogtil hver 3. helg alt etter hvilke sosiale aktiviteter som er viktigere for faren enn å ha barnet.

Faren klager avogtil at han ser sønnen så lite nå, selv om jeg har trumfet gjennom at det skal være annenhver uke, så gidder han ikke det alt ettersom hva som skjer ellers.

Nå sier barnet mitt at pappa alltid er på jogging når han er hos han fra fredag til søndag da sitter jeg helt stille hjemme med nettbrettet mitt sier han.

Jeg vet at en 9 åring klarer fint å være hjemme alene et par timer eller mer i den alderen, men jeg reagerte heller på at faren var opptatt med å ta seg en joggetur alene mens han har barnet hos seg, hva faen, er det virkelig så viktig?

Jeg kommer ikke til å lage noe styr av det, ikke nevne det engang, men syns nå dette var j.... egoistisk og unødvendig.

er det unødvendig reaksjon fra min side?

Hei jeg ville spurt om han ville snakke med noen utenfra om dette. At hans oppmerksomhet var hos barnet under samværet. Mer samvær kan jo komme naturlig om det blir bra det som allerede er avtalt. Utenforstående kan være familievernkontor o.l. Nå er vel ikke dette noen uvanlig situasjon. Det kan hende barnet kjeder seg. Det kan være begynnelsen til slutten på samvær. Dette er nå fortalt og opplevd fra barnets og din side. Ikke sikkert far opplever det slik. Mener ikke noe vondt med det han gjør under samvær. Lykke til Endret 1. november 2014 av Peter007

[Gjest made4u]

Du kan jo snakke med faren om den jogginga, men jeg synes ikke du kan pålegge han å la være. Det er det som er vanskelig når man ikke har barna sine hele tiden; skal man ha vanlig hverdag når de er der, eller gå 100% inn for samvær og kvalitetstid hele tiden? Jeg synes ikke du skrev noe som fikk meg til å tro at han er en dårlig far. Det viktige er at foreldre kan snakke sammen på en best mulig måte, samt å vise gjensidig respekt i alt man tar opp.

Når TS kommer med en drittpakke uten like om barnefar, så er ikke kommunikasjon og gjensidig respekt lett å oppnå, jeg opplever henne direkte saboterende i sin fremferd da det skinner gjennom hvor negativ hun er der hun blåser opp at barnefar ikke bryr seg (for det har hun selv bestemt seg for).

Jeg har møtt flere fedre, jeg er jo i 40-årene så nesten alle mine kamerater er fedre nå, er selv far også. Jeg lever i dagens samfunn, tidvis går folk fra hverandre og plutselig er ikke fedre glad nok i barna sine mer eller bryr seg nok om dem - akkurat det er en klassiker ved brudd, og TS er langt fra den første jeg har registrert meg skal ha diverse meninger om barnefar og hvordan han er som far. I en slik situasjon skal det menes noe om alt, sågar bagateller blåses opp for å fremstille den andre i dårlig lys.

At han trener selv når han har barn hos seg, betegner jeg langt fra som ille, snarere ser jeg det som positivt. Det forteller nå intet om hvor glad eller lite glad han er i eget barn, eller hvor mye/lite han prissetter tid sammen med barnet, å snu hverdagen på hodet er ikke noe man behøver å gjøre for å utvikle en god relasjon til sitt barn, snarere tvert om er man best som forelder i hverdagslige omgivelser og hverdagslige situasjoner.

TS lukker fortsatt ørene for at barnefar ønsker mer tid med barnet og bagatelliserer bort dette ønsket fra barnefar på helt urimelig vis, snarere manipulerer hun det bort ved å vise til ganger han har måtte avlyse samvære (sikkert av praktiske grunner da det vet jeg at ikke er lett for fedre med samvære). Man sitter da tilbake med TS sin manglende lyst til å kommunisere bedre og sabotasje av å ville legge bedre til rette for at samvære kan skje på premisser han kan leve lettere med. Det er ikke nødvendigvis slik at fordelingen må være eksakt annenhver helg, med litt godvilje til (som jeg ikke ser hos TS) så kan man kommunisere seg til mer fleksible løsninger. Men da må man ha vilje til det og ikke manipulere så til de grader at barnefar plutselig ikke lenger skal være glad i egne barn og ikke bryr seg om tid med barnet, det er å skyve barnet foran seg av egosentriske grunner slik jeg ser det.

[AnonymBruker]

Ehhh... Har du i det hele tatt lest innlegget til TS?

Ifølge TS så skal far egentlig ha samvær annenhver uke, men denne blir ofte kansellert av ham fordi det dukker opp noe mer spennende. Allikevel så klager mannen over at han får se barnet for lite, og når barnet først er der, så er han mer opptatt med å trene enn å tilbringe tid sammen med barnet. Hvordan i all vide verden får du dette til å bli til at det er TS som lukker ørene for at han vil ha mer samvær, når han ikke engang klarer å opprettholde det han egentlig skulle hatt?

(Og slik TS fremstiller det, så høres det ikke ut som om hun har frarøvet mannen tid med barnet, slik at han kun får se barnet annenhver helg, men påtvunget mannen tid med barnet annenhver helg. Det høres ut som om mannen egenlig ville ha mindre samvær, så da kan han ihvertfall ikke klage på at han ser barnet lite.)

Å ha et barn annenhver helg kan være et helvete for alt annet av planer og uforutsette hendelser. Hvis TS ikke var ego på tiden selv, men ønsket å la barnefar få mer tid (noe hann absolutt burde få, det burde egentlig være lovpålagt) så kan han ha barnet noe i ukedager også, feks annenhver uke, eller hver tredje uke...

Anonymous poster hash: 59422...7d0

[AnonymBruker]

Her leter TS etter grunner med lupe for å få Kg på sin side. Stakkars mann som må samarbeide med ei som insisterer på at hun er den eneste som har rett og den eneste gode forelder.

Anonymous poster hash: 91fe0...6b0

[AnonymBruker]

Her leter TS etter grunner med lupe for å få Kg på sin side. Stakkars mann som må samarbeide med ei som insisterer på at hun er den eneste som har rett og den eneste gode forelder.

Anonymous poster hash: 91fe0...6b0

Tror ikke det er det ts ønsker...

Anonymous poster hash: 9655a...be7

[AnonymBruker]

Jeg hadde en far som innsisterte på samvær annenhver helg og hver onsdag, men han dukket bare opp en gang i måneden eller sjeldnere. Når jeg var hos han drev han med en hobby, hadde venner på besøk eller ikke var hjemme. Det eneste vi gjorde sammen var å spise middag, men da leste han avisen. Jeg fikk ikke lov til å gå ut av huset, ikke bråke eller ha venner på besøk. Alt jeg gjorde var å kjede meg og se på TV eller lese. Jeg kuttet ut samværet så fort jeg kunne.

Anonymous poster hash: d85ab...94c

[Gjest Klaveret]

Når TS kommer med en drittpakke uten like om barnefar, så er ikke kommunikasjon og gjensidig respekt lett å oppnå, jeg opplever henne direkte saboterende i sin fremferd da det skinner gjennom hvor negativ hun er der hun blåser opp at barnefar ikke bryr seg (for det har hun selv bestemt seg for).

Jeg har møtt flere fedre, jeg er jo i 40-årene så nesten alle mine kamerater er fedre nå, er selv far også. Jeg lever i dagens samfunn, tidvis går folk fra hverandre og plutselig er ikke fedre glad nok i barna sine mer eller bryr seg nok om dem - akkurat det er en klassiker ved brudd, og TS er langt fra den første jeg har registrert meg skal ha diverse meninger om barnefar og hvordan han er som far. I en slik situasjon skal det menes noe om alt, sågar bagateller blåses opp for å fremstille den andre i dårlig lys.

At han trener selv når han har barn hos seg, betegner jeg langt fra som ille, snarere ser jeg det som positivt. Det forteller nå intet om hvor glad eller lite glad han er i eget barn, eller hvor mye/lite han prissetter tid sammen med barnet, å snu hverdagen på hodet er ikke noe man behøver å gjøre for å utvikle en god relasjon til sitt barn, snarere tvert om er man best som forelder i hverdagslige omgivelser og hverdagslige situasjoner.

TS lukker fortsatt ørene for at barnefar ønsker mer tid med barnet og bagatelliserer bort dette ønsket fra barnefar på helt urimelig vis, snarere manipulerer hun det bort ved å vise til ganger han har måtte avlyse samvære (sikkert av praktiske grunner da det vet jeg at ikke er lett for fedre med samvære). Man sitter da tilbake med TS sin manglende lyst til å kommunisere bedre og sabotasje av å ville legge bedre til rette for at samvære kan skje på premisser han kan leve lettere med. Det er ikke nødvendigvis slik at fordelingen må være eksakt annenhver helg, med litt godvilje til (som jeg ikke ser hos TS) så kan man kommunisere seg til mer fleksible løsninger. Men da må man ha vilje til det og ikke manipulere så til de grader at barnefar plutselig ikke lenger skal være glad i egne barn og ikke bryr seg om tid med barnet, det er å skyve barnet foran seg av egosentriske grunner slik jeg ser det.

Når innlegget er ensidig og ikke gir så mye informasjon tar jeg utgangspunkt i det lille jeg vet. Resten av innlegget om respekt og god kommunikasjon kan aldri gjentas for ofte. Jeg vet jo ikke at det er helt ræva forhold dem imellom og jeg synes heller ikke at hun kom med en drittpakke uten like, selv om det kunne leses noe mellom linjene ... men det skal man jo også være forsiktig med. For min del synes jeg diskusjoner blir bedre når de holder en viss grad av saklighet og begrunnede kommentarer. Man kan ikke ta av i argumentasjonen pga noe man tror ...