angst for telefonen

[AnonymBruker]

hver eneste gang telefonen gir fra seg en lyd, ringing eller meldingslyd, så får jeg høy puls og katastrofetanker, hva er galt nå, hva har jeg glemt, hva må jeg ta stilling til nå? Andre som har det sånn, hva gjør dere med det?

Anonymous poster hash: 26d09...b77

[AnonymBruker]

Hehe, jeg og! Det er en utrolig tåpelig angst! Jeg innser at det er bare en måte å kvitte seg med angsten på, og det er å ta telefonen når den ringer. Det er verre med lydløs, og oppdage senere at jeg har 5 meldinger og et par telefonsvarere.

Anonymous poster hash: 4471b...36c

[AnonymBruker]

det hjelper ikke å ta telefonen, er like redd neste gang, for kan ikke på forhånd vite hva det gjelder og det stresser meg utrolig. Har veldig vanskelig for å ta beslutninger, og vil ikke ta noen over telefon. Men det har folk null forståelse for

Anonymous poster hash: 26d09...b77

[AnonymBruker]

ja, sånn har jeg det også. Da samboer fikk meg til å ta en telefon som ringte og ringte, og de ga seg ikke. Da hadde de fått galt nummer. Og jeg får bare mer og mer angst når sånt skjer. Hater det.. Hvis det kommer ringelyd på tv'n, så får jeg veldig høy puls.

Anonymous poster hash: e3297...d3a

[AnonymBruker]

Har det slik også. Veldig slitsomt!

Anonymous poster hash: 54d00...93b

[AnonymBruker]

hver eneste gang telefonen gir fra seg en lyd, ringing eller meldingslyd, så får jeg høy puls og katastrofetanker, hva er galt nå, hva har jeg glemt, hva må jeg ta stilling til nå? Andre som har det sånn, hva gjør dere med det?

Anonymous poster hash: 26d09...b77

Jepps. Kjenner til det og har hatt mye sånne tanker før. Den første tanken var "hva har jeg gjort galt nå?" og følte meg veldig skyldig av en eller annen grunn.

Heldigvis kan man komme seg ut av dette med hjelp. Dette hang sammen med mye annen angst og uro. Gjennom psykologhjelp og egen innsats lever jeg et mye bedre liv i dag.

Får du hjelp til problemene dine ?

Hilsen mann 38

Anonymous poster hash: 95fae...5fc

[AnonymBruker]

hei hei:)

ser ut som vi er flere som har det på denne måten.... og det er ubegripelig slitsomt...hvordan du, eller vi skal komme ut av denne sitvasjonen vet jeg ikke. Jeg kjenner selv at jeg nesten får panikk når noen skriver at den eneste måten er å svare...å gå inn i frykten med begge beina er jaggu tøft!

for meg er det like ille og ringe andre, spesielt folk jeg ikke har en relasjon til.

jeg var på ett kurs med jobben engang, handlet om den digitale verden vi bor i, og hvor det forventes at man alltid er tilgjendelig...hvorfor kan man ikke bare skru av telefonen og si til seg selv at, nå vil jeg ha fred, jeg vil slappe av, og jeg er utilgjengelig. Det som skjer, er der om 2 timer uansett, og er det viktig skriver de en melding, eller ringer igjenn når jeg er mere klar for det.

Det hjalp meg litt å tenke på, at det faktisk er greit å innimellom logge litt av jeg har ikke blitt noe bedre til å svare når det faktisk ringer, men jeg har lært meg å slutte å unskylde meg for at jeg ikke var tilgjengelig.- at jeg ikke trenger ha dårlig samvittighet for at jeg ikke kan snakke hver gang noen kan snakke med meg.

Anonymous poster hash: 6db0f...17d

[Honey Dew]

Jeg svarer ikke hvis det er ukjente nummer. Tar heller å sjekker opp hvem som har ringt og ringer evt opp selv hvis det er noe offentlig eller andre som jeg kjenner til som har forsøkt å kontakte meg.

Jeg har hatt telefonselgere som ringer og ringer, gjerne flere ganger iløpet av en dag i flere uker, gjerne fra forskjellige nummer, som den ene bedriften som plaget meg på telefonen. Etterhvert som de ringte, blokkerte jeg rett og slett numrene deres og telefonen er så og si stille fra uønskete elementer nå...

[Singha]

Hater å prate i telefon. Foretrekker at folk sender mail eller melding.

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn når det gjelder telefonsamtaler. Det er utrolig kjipt.

Jeg elsker å sende sms og chatte, da.

Anonymous poster hash: f2a6e...4fe

[AnonymBruker]

ja, det er forventning om å være tilgjengelig døgnet rundt. Selv behandler jeg mobilen som en slags fasttelefon der, synes feks det er en uting å ringe folk etter kl 22:00

Anonymous poster hash: 26d09...b77

[masekopp]

Jeg hadde telefonangst før. Det eneste som hjelper er egentlig å bare lære seg til å ta den/snakke osv.

[Gjest The damned]

Jeg lot det gå så langt at folk ikke gidder å ringe lenger, men var noen som ringte til alle døgnets tider hver eneste dag og ikke hadde forståelse for at jeg ikke ville prate hele tiden.

Ble helt utslitt av det og begynte å slå av lyden og legge telefonen vekk. Var nok sikkert dumt, men klarte bare ikke det.

Får hjertebank hvis telefonen ringer, men nå har jeg begynt å tvinge meg selv til å ta den. Eller jeg tar den ikke hvis jeg vet at det er selger eller noe sånt.

Før var jeg redd for å ringe til noen, men det går greit hvis jeg har en grunn til å ringe. Har hatt en jobb der jeg måtte ringe og noen ganger for å klage også. Det går faktisk veldig fint

Men å ringe bare for å ringe det har jeg større problemer med. Sitter bare å tenker at ingen vil prate med meg eller at jeg ikke vet hva jeg skal si.

Edit: Noen ganger synes jeg det er fælt å sende melding. Må legge telefonen bort, og tenker at det kommer til å være et negativt svar. Noe det egentlig aldri er, så sitter og bekymrer meg for ingenting.

Endret 31. oktober 2014 av The damned