forventningspresset på småbygda

[tenkedeskrulle]

Jeg har nå bodd noen år på ett lite sted,ca 200 innbyggere, og enda overasker det meg hvor viktig det for enkelte er å "perfekte". alle snakker om hvor viktig det er å ta vare på hverandre, hvor mye vi bryr oss om hverandre og at vi er så glad i denne lille perfekte bygda vår...MEN jeg har aldri opplevd å bli brydd mindre om enn jeg blir her....selv har jeg en liten bunte med unger, er i jobb, har en kronisk sykdom som krever sitt, aktiviteter med ungene, en syk mor, og en mann som jobber fullt og vell så det++++.....så som jeg vil tro noen av dere kan forstå, kan jeg tidevis føle at unger er dritt, jobb er drepen og ekteskapet skulle jeg klart meg uten... jeg har innimellom lyst å rive av meg håret, skrike og gjemme meg under sengen... MEN her i bygda kan jeg se ut til å være den eneste som kan kjenne på disse følelsene..har aldri hørt en eneste en her i bygda som har kranglet med mannen sin!-er det virkelig sånn at jeg er alene om dette??? Alle snakker om hvor kjekt de har det med unger, mann ,hytte og hus...aldri er noe noe problem...til og med katta kan gjøre meg frustrert!-er det noe jeg har gått glipp av??? hvorfor er det så vanskelig å snakke høyt om svakhetene våres? jeg har selv lært meg å gi litt beng, gi beskjed at jeg verken kan bake, sy eller strikke...at jeg ikke alltid syntes det er gøy å sitte i 3 timer å perle, at jeg ikke alltid serverer ungene grønnsaker til middag, og ja, vi drikker både brus og spiser gåtteri....hvorfor skulle dette gjøre meg dårligere enn noen andre??? jeg kan bare ikke forstå det....

missforstå meg rett altså, jeg elsker ungene mine og mannen min-(og katta), og frustrasjoenen kan forsvinne over en kopp kaffe, en kos, ett kyss, en hjelpende hånd, ett støttede ord....men si meg er jeg alene om dette og må skaffe meg en psykolog, eller er vi flere med hverdagsvakheter??? er du ærlig med naboen? hehe

[Amberleaf]

Tips: Velg en annen skrifttype!

[Gjest Gjest]

Det er ikke alltid sånn at folk tar vare på hverandre på bygda.

[tenkedeskrulle]

Tips: Velg en annen skrifttype!

tips motatt -men why? :)

[Gjest Solsmil]

tips motatt -men why? :)

Det er utrolig slitsomt å lese det der

[Gjest Hinkelpinkel]

Tja, ser ingen grunn til å plage naboen med mine problemer.

[AnonymBruker]

Gidder da ikke lese dette, slitsom teksttype...

Anonymous poster hash: cf59a...4fa

[tenkedeskrulle]

_{jeg mener sefølgelig ikke at vi skal involvere alle og enhver i alle slags daglige utfordringer, noe hører hjemmet til, -og sånn skal det være!}

_{Men veldig mange går jo ut av sitt gode skinn for å "plage" naboen med alt som bare går som på skinner...Det er jo kjekt å snakke om det og, at livet smiler er jo helt supert....men er det ikke slitsomt å leve ett så perfekt liv utad , at du skammer deg og de tingene som ikke annses som godtatt?}

_{jeg for min del kunne godt ha tenkt meg å sitte på strikkekvelden(joda, jeg møter opp uten strikket ) slenge beina på bordet og spørre damene om råd og tips til små og store utfordringer;) ...-og jeg hadde ikke hatt noenting i mot å være en frisone for mine naboer heller, skal man få noe, må man jo gi...kanskje det er der dette bygdefenomenet ligger, kanskje terskelen for å be om hjelp er høyere på bygda? det blir liksom så veldig synelig?}

[tenkedeskrulle]

Beklager skrift typen jeg prøvde å redigere det, men gikk ikke men har nå lært! LOVER!

[AnonymBruker]

I mitt lille nabolag på bygda, kjenner vi hverandre på godt og vondt. Noe hører selvfølgelig hjemmet til, men vi har fått mange gode tips og god støtte for eksempel rundt barneoppdragelse. Vi har et barn med sterk vilje, og flere av naboene har eldre barn med lignende lynne. Vi hjelper hverandre med praktiske småting, og er ikke redde for å snakke til hverandres barn - som går ut og inn hos hverandre. Veldig behagelig å slippe å bære maske hver gang man stikker nesa ut av døra

Anonymous poster hash: 2b1ed...12f

[AnonymBruker]

Hmm.. forstår hva du mener, men jeg tar heller opp utfordringer og frustrasjoner med nære venninner og på venninnnekvelder enn med naboene i bygda...

Et par av naboene vet at vi har en utfordrende hverdag, og vi vet at det har de og, på ulike vis. Alikevel snakker vi ikke i det vide og brede om frustrasjonene våre, det hadde blitt utrolig slitsomt i nabolaget. En og annen gang ja, men ofte? nei.

Som oftest sier vi hei og hallo og snakker om det som går bra. Venninner derimot betror jeg meg til når jeg trenger det

Anonymous poster hash: 9d597...887

[Gjest Hinkelpinkel]

Eg har venner og familie eg betrur meg til, ser som sagt ikkje poenget med å gå å snakke om problemene mine til gud og einkvar mann.

[tenkedeskrulle]

I mitt lille nabolag på bygda, kjenner vi hverandre på godt og vondt. Noe hører selvfølgelig hjemmet til, men vi har fått mange gode tips og god støtte for eksempel rundt barneoppdragelse. Vi har et barn med sterk vilje, og flere av naboene har eldre barn med lignende lynne. Vi hjelper hverandre med praktiske småting, og er ikke redde for å snakke til hverandres barn - som går ut og inn hos hverandre. Veldig behagelig å slippe å bære maske hver gang man stikker nesa ut av døra

Anonymous poster hash: 2b1ed...12f

ære være din bygd jeg er og veldig glad i min bygd alstå, la det være sakt:) menneskene som bor her er flotte og for alt vet sitter de alle og tenker det samme som meg:P:P:P

[tenkedeskrulle]

Jeg mener virkelig ikke at man skal fly til naboen hver gang ungene, gubben og katten gjør deg gal,personlige og intime problemer tar man med venner og familie.... en bygd som flyr og klager til alle naboene ville sefølgelig blitt , som anonym sa, slitsomt, og ett dårlig alternativ..hehe jeg snakker forsovidt ikke om de store problemene i livet heller, mere de små dagligdagse utfordringene som kan møte deg....

som når du er så dausliten at tanken på å lage middag er drepen,og du kjører 3 grandis inn i ungene og føler at ,-får folk vite detta, er det barneverdet neste, for ut i fra hva jeg hører, spiser alle 5 om dagen, grovbrød og halve talerken med grønnsaker, slik kostsirkelen ambefaller....eller når du møter en sambygding i butikken som ser at vogna er fylt opp med brus, og du føler for å unskylde deg å si du skal ha selskap, siden ingen , sefølgelig , drikker brus, kunn vann....

joda, del gjerne med meg at du har baket boller før 5 om mårran, at du fikk frokost på sengen, at du gleder deg til å være sammen med ungene dine, at du lager alle julegavene selv i år...tro meg, jeg er en forkjemper for at man skal ha det bra, og gleder meg veldig over at andre har det bra...jeg bare finner det forunderlig at alle alltid gjør det "rette"...