Den av samme kjønn får omsorgsretten?

[AnonymBruker]

Stemmer det at det har blitt sånn at når foreldre går fra hverandre så får mest sannsynlig den av samme kjønn som barnet omsorgsretten? I mitt tilfelle er barnet snart 2 år. Jeg(mor) har bodd i huset til far og må flytte pga brudd. Far har da altså hus, mens jeg må leie foreløpig. Jeg vil så gjerne ha omsorgsretten. Hvert fall 60/40 eller mer om mulig. Det mener jeg er best for barnet. Synes ikke noe om 50/50 da barnet bor i en koffert og ikke får følelsen av å ha et ordentlig hjem. Far vil ha 50/50.

Anonymous poster hash: 98b29...a87

[AnonymBruker]

Verken ditt, fars eller barnets kjønn bør spille inn, hvorfor tror du det? Selvfølgelig er det ikke slik at hvis barnet er jente, skal du få 60%, men hvis det er en gutt, får du bare 40, hva er logikken i det?

Anonymous poster hash: e30bd...4db

[AnonymBruker]

Verken ditt, fars eller barnets kjønn bør spille inn, hvorfor tror du det? Selvfølgelig er det ikke slik at hvis barnet er jente, skal du få 60%, men hvis det er en gutt, får du bare 40, hva er logikken i det?

Anonymous poster hash: e30bd...4db

Hørte noen som sa det. Logikken var at samme kjønn er mer like og de kan relatere mer til hverandre.

Håper ikke det med at far eier hus som vi har bodd i til nå og at jeg må leie spiller stor rolle.

Anonymous poster hash: 98b29...a87

[Gjest Gjest]

Hørte noen som sa det. Logikken var at samme kjønn er mer like og de kan relatere mer til hverandre.

Håper ikke det med at far eier hus som vi har bodd i til nå og at jeg må leie spiller stor rolle.

Anonymous poster hash: 98b29...a87

Vel, men det kan ha noe å si, så en kvinne bør aldri gå i kvinnefella og betale husleie i et hus mannen eier, hennes navn bør også stå på skjøtet. Det vet du nå til neste gang.

[AnonymBruker]

Vel, men det kan ha noe å si, så en kvinne bør aldri gå i kvinnefella og betale husleie i et hus mannen eier, hennes navn bør også stå på skjøtet. Det vet du nå til neste gang.

Har ikke betalt husleie heller. Jeg har vært hjemme med barn til barnehagestart nå i høst, mens han har jobbet og betalt for alt. Har nærmest ikke rørt mine egne sparepenger. Ikke ville han at jeg skulle kjøpe meg inn i huset han sitt heller.

Anonymous poster hash: 98b29...a87

[Gjest Gjest]

Har ikke betalt husleie heller. Jeg har vært hjemme med barn til barnehagestart nå i høst, mens han har jobbet og betalt for alt. Har nærmest ikke rørt mine egne sparepenger. Ikke ville han at jeg skulle kjøpe meg inn i huset han sitt heller.

Anonymous poster hash: 98b29...a87

Ok...

[AnonymBruker]

Enig med Gjest her, du har gått i den typiske kvinnefella. Ufattelig at det går an å gjøre seg selv så sårbar. Dere får bestille meklingstime på Familievernkontoret og dra dit sammen. Er jobben til mannen din kompatibel med å ha 50 % omsorg for barnet da? Om det blir veldig lange bhg-dager f eks så er det jo neppe det beste for barnet. Tror ikke 50/50 anbefales før barn er 7 år men dette er opp til foreldrene å bestemme. Bare husk å tenke på barnets beste og ikke bruke det som et våpen for å såre hverandre.

Anonymous poster hash: b9949...07d

[Britt Banditt]

Når barnet er snart to år og du har vært hjemmeværende til nå så vil jeg si at det er ekstremt usannsynlig at far får hovedomsorgen. Barnet er også, etter min mening, altfor lite til 50/50. Familievernkontoret (i hvert fall her jeg bor) mener at det ikke burde være et tema for barn under 3 år, og skal man ha det så passer det best fra rundt skolealder.

[AnonymBruker]

Har ikke betalt husleie heller. Jeg har vært hjemme med barn til barnehagestart nå i høst, mens han har jobbet og betalt for alt. Har nærmest ikke rørt mine egne sparepenger. Ikke ville han at jeg skulle kjøpe meg inn i huset han sitt heller.

Anonymous poster hash: 98b29...a87

Så han ville ikke at du skulle kjøpe deg inn nei? Da har han vel visst lenge at han ville ut av forholdet da. Å akseptere å ikke få kjøpe seg inn i huset er å grave en grav for seg selv men nå har du forhåpentligvis lært.

Anonymous poster hash: b9949...07d

[AnonymBruker]

Når barnet er snart to år og du har vært hjemmeværende til nå så vil jeg si at det er ekstremt usannsynlig at far får hovedomsorgen. Barnet er også, etter min mening, altfor lite til 50/50. Familievernkontoret (i hvert fall her jeg bor) mener at det ikke burde være et tema for barn under 3 år, og skal man ha det så passer det best fra rundt skolealder.

Ja det anbefales ikke 50/50 før de når skolealder men det er likevel helt opp til foreldrene å bestemme. Du har et veldig godt poeng med at hun har hatt hovedomsorgen helt frem til nå. Mange menn truer med 50/50 kun for å straffe mor, mange har en jobb og livsstil som gjør det uforenlig med å ha 50 % omsorg for et lite barn.

Anonymous poster hash: b9949...07d

[Version 2.0]

Forsøk å bli enig med faren, snakk som voksne folk og tenk på barnets beste. Eventuelt få hjelp av familievernkontoret. Om dette ikke hjelper så går du til anskaffelse av advokat.

Barnets kjønn har ingenting å si, det som har noe å si er samspillet mellom barnet og foreldrene, barnets alder, barnets atferd og foreldrenes egnethet.

[AnonymBruker]

Når barnet er snart to år og du har vært hjemmeværende til nå så vil jeg si at det er ekstremt usannsynlig at far får hovedomsorgen. Barnet er også, etter min mening, altfor lite til 50/50. Familievernkontoret (i hvert fall her jeg bor) mener at det ikke burde være et tema for barn under 3 år, og skal man ha det så passer det best fra rundt skolealder.

Jeg har vært hjemme med barnet til det var 18 mnd. Vet ikke om vi skal holde ut til over jul. Da vil barnet være 2 år. Far har hatt pappapermen sin på 3 mnd da, men da var også jeg hjemme.

Så han ville ikke at du skulle kjøpe deg inn nei? Da har han vel visst lenge at han ville ut av forholdet da. Å akseptere å ikke få kjøpe seg inn i huset er å grave en grav for seg selv men nå har du forhåpentligvis lært.

Anonymous poster hash: b9949...07d

Ikke vet jeg, men er ikke så mye jeg kan gjøre når han ikke vil. Kan ikke tvinge han til å la meg kjøpe meg inn heller. Har lært masse av dette forholdet, tro meg.

Anonymous poster hash: 98b29...a87

[Lou Salome]

Enig med Gjest her, du har gått i den typiske kvinnefella. Ufattelig at det går an å gjøre seg selv så sårbar. Dere får bestille meklingstime på Familievernkontoret og dra dit sammen. Er jobben til mannen din kompatibel med å ha 50 % omsorg for barnet da? Om det blir veldig lange bhg-dager f eks så er det jo neppe det beste for barnet. Tror ikke 50/50 anbefales før barn er 7 år men dette er opp til foreldrene å bestemme. Bare husk å tenke på barnets beste og ikke bruke det som et våpen for å såre hverandre.

Anonymous poster hash: b9949...07d

Er jobben DIN kompatibel med å ha 50% eller mer? Det er jo like relevant.

[AnonymBruker]

Ja det anbefales ikke 50/50 før de når skolealder men det er likevel helt opp til foreldrene å bestemme. Du har et veldig godt poeng med at hun har hatt hovedomsorgen helt frem til nå. Mange menn truer med 50/50 kun for å straffe mor, mange har en jobb og livsstil som gjør det uforenlig med å ha 50 % omsorg for et lite barn.

Anonymous poster hash: b9949...07d

Jeg vil at barnet skal bo hos meg, men jeg hadde ikke hatt noen problemer med at far møter barnet, eller finner på noe når det bor hos meg, så lenge barnet kommer hjem om kvelden og har sitt faste trygge bosted hos meg. Far har 8 timers dag på jobb. Han jobber en del overtid, men det er jo delvis frivillig. Regner jo med at jeg også får en 8 timers jobb.

Forsøk å bli enig med faren, snakk som voksne folk og tenk på barnets beste. Eventuelt få hjelp av familievernkontoret. Om dette ikke hjelper så går du til anskaffelse av advokat.

Barnets kjønn har ingenting å si, det som har noe å si er samspillet mellom barnet og foreldrene, barnets alder, barnets atferd og foreldrenes egnethet.

Han er en god far, men han har veldig mange interesser, så han er ganske opptatt. Og han jobber en del overtid som jeg skrev over.

Er redd han kommer til å bruke det at jeg er deprimert mot meg. Dette med forholdet vårt har gjort meg deprimert. Håper ikke han drar det så langt. Må må jeg også bruke ting mot han sånn som at han er over gjennomsnittet glad i å drikke øl. Ikke alkoholiker, men å drikke litt flere ganger i uka er kanskje ikke det beste eksemplet for barn.

Anonymous poster hash: 98b29...a87

[Version 2.0]

Jeg vil at barnet skal bo hos meg, men jeg hadde ikke hatt noen problemer med at far møter barnet, eller finner på noe når det bor hos meg, så lenge barnet kommer hjem om kvelden og har sitt faste trygge bosted hos meg. Far har 8 timers dag på jobb. Han jobber en del overtid, men det er jo delvis frivillig. Regner jo med at jeg også får en 8 timers jobb.

Han er en god far, men han har veldig mange interesser, så han er ganske opptatt. Og han jobber en del overtid som jeg skrev over.

Er redd han kommer til å bruke det at jeg er deprimert mot meg. Dette med forholdet vårt har gjort meg deprimert. Håper ikke han drar det så langt. Må må jeg også bruke ting mot han sånn som at han er over gjennomsnittet glad i å drikke øl. Ikke alkoholiker, men å drikke litt flere ganger i uka er kanskje ikke det beste eksemplet for barn.

Anonymous poster hash: 98b29...a87

Jeg anbefaler deg på det sterkeste å holde deg for god til å angripe han og å lete feil som du bruker mot han. Det er greit at du lagrer disse opplysningene for deg selv i tilfelle det blir krig, men du stiller deg selv i et meget dårlig lys fremfor saksbehandlere dersom du starter med å angripe barnefaren. Bruk angrep som aller aller siste taktikk. Også må du gjerne bevise påstandene, ikke bare påstå de.

[AnonymBruker]

Prøv å bli enige, en rettstvist er belastende for alle. Og dyrt. Hvis det likevel går så langt så vil du sannsynligvis få hovedomsorg. Det dømmes ikke 50/50 til barn under 5 år. på grunn av barnets alder og sannsynlige tilknytning fordi du har vært hjemme med det mesteparten av levetiden vil du få hovedomsorg. Dette kan du Google og finne ut av, og jeg tenker at det er viktig at barnets far også får vite det, så kan man spare seg penger og energi brukt på en rettssak... Har han en god advokat vil han få gode råd. Dersom han er som min eks (ekstremt hevngjerrig og småpsyko) så går han for rettssak uansett og sitter igjen med kaaanskje 40% hvis han er heldig, men også muligens vanlig samvær. Vis samarbeidsvilje, det er viktig, men vektlegg barnets tilknytning og hvilken hverdag det er vant til. Dersom far har arbeidet mye og vært lite til stede under tiden dere har bodd sammen stiller han dårligere.

Barnets beste må være det viktigste, og så sant han er en god far er det viktig at forholdet barn-far får opprettholdes og utvikles.

Anonymous poster hash: 3578e...cc7

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg på det sterkeste å holde deg for god til å angripe han og å lete feil som du bruker mot han. Det er greit at du lagrer disse opplysningene for deg selv i tilfelle det blir krig, men du stiller deg selv i et meget dårlig lys fremfor saksbehandlere dersom du starter med å angripe barnefaren. Bruk angrep som aller aller siste taktikk. Også må du gjerne bevise påstandene, ikke bare påstå de.

Absolutt, håper aldri det kommer så langt.

Anonymous poster hash: 98b29...a87

[AnonymBruker]

Du må nok godta at barnet kommer til å ha to hjem. Vær glad for at faren ønsker å involvere seg, og prøv å se det fra barnets side ikke kun utfra dine egne behov.

Anonymous poster hash: 3e135...7d9

[regine]

Så små barn skal ikke ha delt bosted. Større barn kan ha det, men da krever det godt samarbeid mellom foreldrene.

Slik du beskriver situasjonen TS, så er det usannsynlig at far får hovedomsorg. Det er barnets beste som skal gjelde, og da er barnets tilknytning til omsorgsperson - iallfall når det er så lite - viktiere enn hvem som eier huset.

Du må sette deg godt inn i lover og regler, og du må ikke TRO at det er slik og sånn. Skaff deg kunnskap, også fordi famvernkontoret som oftest er mest interessert i at dere får en avtale, uansett om den fungerer for barnet eller ikke. Du stiller sterkere om du har kunnskap og en gjennomtenkt holdning til det hele når dere møter der.

[AnonymBruker]

Ta kontakt med en advokat sånn at dine rettigheter blir ivaretatt.

Anonymous poster hash: efadc...3c9