AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2014 #1 Skrevet 29. oktober 2014 Jeg husker jeg bommet med knyttneveslagene mine fordi jeg ikke ville skade noen. Jeg husker også at jeg stammet litt med vilje når jeg var ute i gaten og lekte. Anonymous poster hash: e481f...7c9
Kada Skrevet 29. oktober 2014 #2 Skrevet 29. oktober 2014 Jeg sa til vennene mine at jeg hadde begynt med briller, og tok min søsters gamle briller bare fordi jeg syntes hun var kul med dem. Så ikke en dritt i de brillene 😂 Jeg lånte også min søsters krykker å latet som at jeg hadde forstuet foten, bare fordi jeg også hadde lyst til å gå med krykker 😁 var aldri skadd jeg 😆
Gjest M1A Skrevet 29. oktober 2014 #3 Skrevet 29. oktober 2014 Jeg lespet med vilje etter å ha mistet fortennene. Mamma og pappa ga meg null oppmerksomhet for det, så jeg gadd det ikke mer enn ett par dager.
fruBeist Skrevet 29. oktober 2014 #4 Skrevet 29. oktober 2014 Pappa hadde et par kostymebriller liggende hjemme. De så moteriktig ut på den tida, og glassene var uten styrke. Disse stakk jeg av med og brukte på skolen. Nå etter vel 20 år med nærsynte øyne, skulle jeg gjerne sluppet å være avhengig av briller...
Alex Turner Skrevet 29. oktober 2014 #5 Skrevet 29. oktober 2014 Jeg snakket til gjenstander! Jeg pleide å snakke med trær, lyktestolper og insekter Husker en gang i mørketida og det var så mørkt at jeg nesten ikke så hvor jeg var, men så litt bedre hvor jeg var på grunn av lyktestolpene. Før jeg gikk hjem slo jeg av en prat med en lyktestolpe og takket den for å lyse opp veien for meg. Husker også at jeg pleide å snakke til nordlyset, som om det var en venn Jeg pleide også å herme etter tegneserier. F.eks sette fast en sånn avløpspumpe i ansiktet på liksom, frem til pappa kom inn på badet og lurte på hva i pokker jeg drev på med. I tillegg pleide jeg å ta en jif sprayflaske, late som om den ikke funka, for å så rette den mot ansiket for å se om den funka, og spraye meg selv i ansiket for å så bli ''overrasket''. Late som om jeg er Donald Duck med andre ord
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2014 #6 Skrevet 29. oktober 2014 Når jeg var ca 3-4 år syntes jeg en periode at det var godt å hvile tungen ut av munnen, og har flere bilder som bevis. Mange trodde at jeg geipa men jeg nekta for det, hvilte jo bare tunga! En periode samblet jeg på Bugg-tyggis i en tom skuff i klesskapet, fikk aldri en stor samling så kanskje 5 styk på det meste. For ville ha en stor samling. Pleide også å leke med Barbie i klesskapet og bokhylla. Gulvet var ikke bra, måtte ha vegger og tak. Anonymous poster hash: 63baf...689
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2014 #7 Skrevet 29. oktober 2014 Prøvde å bæsje meg ut for å se om jeg fikk det til når jeg var rundt 5-6 år. Sto og tisset i årevis i håp om å få penis da jeg mente det ville være mer praktisk. Hoppet på hoppestokk til og fra skolen (det ble med den ene gangen). Anonymous poster hash: 9b0a4...d04
Gjest Zeitgeist Skrevet 29. oktober 2014 #8 Skrevet 29. oktober 2014 (endret) Da jeg var liten, var jeg ganske trinn - eller "god og rund" som de gamle tantene kalte det. I tillegg så jeg ut som en gris. Med hvitt bustehår. Litt som en dobørste. Og jeg var dyrebart fascinert av hoppbriller. Gikk rundt med hoppbriller hele tiden. Spiste frokost med hoppbriller. Gikk i barnehagen med hoppbriller. Var på besøk med hoppbriller. Spiste kvelds med hoppbriller. Det var altså hoppbriller døgnet rundt. Og vi snakker her om hoppbriller anno sent 70-/tidlig 80-tallet. Jeg tilbrakte altså noen år av min barndom seende ut som feit liten gris med dobørste hår, helst iført rød snekkerbukse med sleng i beina og Marius-genser i 100% akryl, og noen altfor store Matti Nykänen-hoppbriller i trynet. Veldig "morsomt" når mamma viser frem familiealbumet til venner og bekjente ... Endret 29. oktober 2014 av Zeitgeist
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2014 #9 Skrevet 29. oktober 2014 Jeg hadde en knallrosa dress med pelskant på hetta som jeg elsket. Da jeg vokste ut av den ble den lagt i kottet, men jeg tok hetta og gjemte den i skapet mitt. Når jeg følte meg litt nedfor satte jeg meg i skapet og koste med hetta. Noen år senere var lillebroren min stor nok til dressen, men siden den var knallrosa fikk lillebroren min en helt ny blå dress. Jeg mente min gamle rosa dress var mye finere, så jeg fant den fram for ham. Han var enig i at den var finere (den hadde tross alt pelskant på hetta), så han skrek seg til å gå i barnehagen i knallrosa dress. På mirakuløst vis kom han uertet fra det, og rosa ble deretter akseptert som guttefarge i barnehagen hans. Anonymous poster hash: c32a3...40a 2
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2014 #10 Skrevet 29. oktober 2014 Da jeg var liten vil tippe 5-6 år, gikk jeg med bena ut (charlie chaplin style) bare fordi min mor hele tiden innprentet at jeg skulle gå med bena rett frem som damer skulle. I 8års aldern gikk jeg også kledd i olabukse, rutete skjorte, olavest med hette og caps med panneluggen i midskill - bare fordi det gjorde storebroren min og da skulle jammen jeg og (er forøvrig jente, og ja vi snakker 90-tallet) Anonymous poster hash: da8b1...ff6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå