AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2014 #1 Skrevet 29. oktober 2014 Hvor lang tid tok det før du var helt over vedkommende? Jeg kjenner den verste sorgen slipper så vidt taket i meg nå (har gått ett år) og lurer på når jeg vil være kvitt hele dette marerittet. Tenker fremdeles på ham mange ganger daglig.. Anonymous poster hash: a0810...d29 1
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2014 #2 Skrevet 29. oktober 2014 6 mnd etter han forlot meg. Anonymous poster hash: 44455...5fc
Meline37 Skrevet 29. oktober 2014 #3 Skrevet 29. oktober 2014 (endret) Hvor lang tid tok det før du var helt over vedkommende? Jeg kjenner den verste sorgen slipper så vidt taket i meg nå (har gått ett år) og lurer på når jeg vil være kvitt hele dette marerittet. Tenker fremdeles på ham mange ganger daglig.. Anonymous poster hash: a0810...d29 Huff,. Jeg er redd for å få kjærlighetssorg igjen. Husker at en gang så hadde jeg kjærlighetssorg i 6 år. Det var helt forferdelig. Høres dumt ut, men jeg er ihvertfall helt over han nå. Nå ville jeg overhodet ikke hatt han en gang. Så slik kan det forandre seg . Og det er en trøst : Plutselig så kan du finne ut at du egentlig ikke føler han var rett for deg allikevel Endret 29. oktober 2014 av Meline37 1
Okapi Skrevet 29. oktober 2014 #4 Skrevet 29. oktober 2014 Er der fortsatt, etter ett år og to måneder.
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2014 #5 Skrevet 29. oktober 2014 Hvor lang tid tok det før du var helt over vedkommende? Jeg kjenner den verste sorgen slipper så vidt taket i meg nå (har gått ett år) og lurer på når jeg vil være kvitt hele dette marerittet. Tenker fremdeles på ham mange ganger daglig..Anonymous poster hash: a0810...d29 Begynner og nærme seg 1 år Anonymous poster hash: 84be2...dbc
Gjest Haaploes Skrevet 29. oktober 2014 #6 Skrevet 29. oktober 2014 Da jeg innså at jeg ikke har evnen til å slutte å være glad i folk. Jeg er glad i begge mine eks-kjærester, selv om begge til tider har oppført seg idiotisk. Nå betrakter jeg livet mitt som en bok, og eks-kjærestene som ferdigskrevne og lukkede kapitler i den boken. Noen mennesker forlater livet ditt uten at de forlater hjertet ditt. Det betyr ikke at det ikke er plass til andre.
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2014 #7 Skrevet 29. oktober 2014 Da jeg innså at jeg ikke har evnen til å slutte å være glad i folk. Jeg er glad i begge mine eks-kjærester, selv om begge til tider har oppført seg idiotisk. Nå betrakter jeg livet mitt som en bok, og eks-kjærestene som ferdigskrevne og lukkede kapitler i den boken. Noen mennesker forlater livet ditt uten at de forlater hjertet ditt. Det betyr ikke at det ikke er plass til andre. Fint sagt, takk Anonymous poster hash: 4d46c...19a
Gjest made4u Skrevet 29. oktober 2014 #8 Skrevet 29. oktober 2014 Finnes ei som jeg nok aldri glemmer helt, men det er ikke noen ok trøst, men det slutter å gjøre vondt etter hvert.
Meline37 Skrevet 29. oktober 2014 #9 Skrevet 29. oktober 2014 Finnes ei som jeg nok aldri glemmer helt, men det er ikke noen ok trøst, men det slutter å gjøre vondt etter hvert. Det kan sitte i veldig lenge. Men det gjelder å prøve å tenke klokt, for da kommer man raskere over det. Jeg var ikke flink når jeg kunne ha kjærlighetssorg for en dust i 6 år. Men etter det så prøver jeg å la sorgen forsvinne så fort som mulig med å finne tankene, og tenke klokere. Men det er utrolig vanskelig. 1
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2014 #10 Skrevet 29. oktober 2014 Hadde kjærlighetssorg i 4 år en gang. Han var ikke en dust, men var bare ikke riktig for meg. Nå har jeg kjærlighetssorg for en dust, som absolutt ikke er verdt det, men det er vanskelig å slutte å ha følelser for noen når man først får dem. Eneste som hjalp hver gang er ny forelskelse, men man må være klok i hvem man velger å inngå forhold med for ikke å havne i kjærlighetssorg igjen etterpå. Føler at den "nye" kjærlighetssorgen er mye sterkere enn for den gode eksen. Kanskje fordi man får mange andre følelser med på kjøpet, når man velger feil person for forelskelsen. Anonymous poster hash: 6a8a1...d3f
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2014 #11 Skrevet 29. oktober 2014 Jeg har drevet med en mann i tre år nå, frem og tilbake. Vi bor ti timer unna hverandre, ser hverandre sjeldent, prater sammen noen ganger i uken. Jeg har blitt avhengig av mannen, og er fortsatt ikke "ferdig" med han, selv om jeg vet at det aldri blir oss. Anonymous poster hash: ca79b...88e
Inwe Skrevet 29. oktober 2014 #12 Skrevet 29. oktober 2014 1 mnd før jeg dumpa han var jeg helt over han, så ingen kjærlighetssorg. Litt tomt bare, siden jeg hadde bodd med han i 5 år. Tilpasset meg det nye livet mitt fort og var etter 4 mnd betatt av en annen (som jeg kjente fra før), ble aldri oss og det var ikke meningen heller da det er litt digg å være singel for en stund Begynner først nå etter nesten 2 år og date for å prøve å finne meg en jeg vil ha..
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2014 #13 Skrevet 29. oktober 2014 Har hatt min verste, men ikke lengste, kjærlighetssorg i 1,5år. Den lengste var litt sånn av og på i 10år. Forelskelsen kom og gikk litt, egentlig. Den verste er som sagt nå, og kommer nok til å vare en god stund. Det blir lenge til jeg faller for en så flott (hvis han finnes...) mann igjen. Vi var ikke kjærester, men han har satt dype spor.Anonymous poster hash: b17df...3f7
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2014 #14 Skrevet 29. oktober 2014 3 år på ungdomskolen over en i klassen som rotet med alle andre. Ble forelsket i en annen, i 4 år fordi jeg ikke ante om det ville bli oss, vi rotet bare i fylla til hver fest i traff hverandre på. Var knust da jeg flyttet for å studere, for da skulle jeg ikke få se ham på lenge, lite ante jeg da om at han som var der jeg skulle studere var min fremtidige forelskelse. Min nåværende, litt fersk forelskelse. han ble min kompis, som jeg holdt kontakt med, vi fant på mye sammen.. nå vet jeg ikke om alt håp er over eller om jeg skal bygge opp igjen det vi hadde. Han fikk følelser for meg i løpet av tiden vi var nære venner (beg. å bli en stund siden nå) , (vi har ikke hatt sex . Hører sjelden fra ham nå, i forhold til for bare noen mnd siden :/ han skriver bare må finne på noe snart, jeg svarer (men siden jeg ofte har tatt initiativ og ikke vil mase, så får han bevise at han har interesse nå) Så jeg lurer på om noen andre prioriteres høyere enn meg, eller om det kan være håp der. Håper ikke det venter 4-5 nye år med ulykkelig forelskelse.. Anonymous poster hash: 9da3b...ed5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå