Hvordan er det å få barn med noen man ikke er sammen med?

[AnonymBruker]

Hei hei

Jeg lurer litt på rundt dette hvordan det er å ha få barn med noen man ikke er sammen eller bor sammen med, og håper kanskje noen av dere har noen erfaringer rundt det!

Jeg holdt på med en fyr for en liten stund siden, vi ble aldri sammen men jeg ble gravid, er nå snart 4 mnd på vei.
Han er 27 og sier han aldri kommer til å klare å være i et fast forhold..så etter hans ønske så kommer vi nok aldri til å bli kjærester eller flytte sammen. Men jeg vet at han liker meg utseendemessing, siden han ofte sier til meg at jeg er sexy, pen osv osv, og vi går godt overens!(som venner nå)

Det har vært litt diskusjoner de første 3mnd av graviditeten pga jeg klarte ikke bestemme meg for å beholde eller ikke.. Hans mening var at jeg skulle ta abort pga situasjonen mellom oss. Men jeg valgte å beholde selvom, og eg merker han tar dette veldig seriøst, han har ofret jobben sin for barnet vårt(sjefen ville han skulle reise rundt i verden men han takket nei, selv om han ønsket det)

Akkurat nå er det litt anspent mellom oss pga vi ikke har noe forhold og vi skal få barn sammen om ikke lenge, men jeg lurer på om kanskje ting endrer seg når babyen kommer og vi kommer til å tilbringe masse tid sammen?(hverfall den første tiden)
Siden vi ikke bor sammen og ikke kommer til å ha noe sånn kjæreste tid som mange klager på at de ikke får lengre pga barn. Så kanskje forholdet mellom oss blir bedre? Altså med tanke på all gleden og beundringen av barnet som er bare våres, som vi har laget liksom og at vi er venner og ikke kjærester..

Er bare litt bekymret for at alt skal gå motsatt vei, jeg vil at barnet skal se at vi har et bra forhold med hverandre og at vi kan være sammen og finne på ting sammen med barnet selv om vi ikke er kjærester.

Ble litt langt innlegg, sorry for det, men setter pris på alle svar :D

Anonymous poster hash: a8456...618

[AnonymBruker]

Først og fremst; gratulerer med baby

Som alle store forandringer i livet vil jeg tro dere vil møte på utfordringer på veien.

Min beste venninne var i veldig lik situasjon som deg for et par år siden, og hun/de fikk mye hjelp av familiekontoret (tror det heter det).

Der fikk de hjelp til å snakke konstruktivt om praktiske ordninger rundt barnet og oppdragelse og denslags.

Jeg tenker at det høres fornuftig ut, samtidig som noen planer sikkert vil bli forandet underveis, så er det en mulighet til å tenke på det beste for en selv og barnet uten å trekke inn følelser og omstendigheter der og da.

Blir kanskje litt lettere for begge parter å se for seg hvordan det vil bli

Har du andre nære støttespillere enn barnets far?

Anonymous poster hash: a47aa...2b5

[AnonymBruker]

Først og fremst; gratulerer med baby

Som alle store forandringer i livet vil jeg tro dere vil møte på utfordringer på veien.

Min beste venninne var i veldig lik situasjon som deg for et par år siden, og hun/de fikk mye hjelp av familiekontoret (tror det heter det).

Der fikk de hjelp til å snakke konstruktivt om praktiske ordninger rundt barnet og oppdragelse og denslags.

Jeg tenker at det høres fornuftig ut, samtidig som noen planer sikkert vil bli forandet underveis, så er det en mulighet til å tenke på det beste for en selv og barnet uten å trekke inn følelser og omstendigheter der og da.

Blir kanskje litt lettere for begge parter å se for seg hvordan det vil bli

Har du andre nære støttespillere enn barnets far?

Anonymous poster hash: a47aa...2b5

Tusentakk

Hørtes ikke dumt ut det, blir kanskje fort uenigheter og diskusjoner rundt oppdagelse når vi bor hver for oss og gjerne ting som barnet ikke får lov hos meg får h*n lov hos far osv..Så litt forberedelse på noelunde lik oppdragelse selv om vi er hver for oss er jo best, så kanskje vi skulle prøvd det da, om vi ikke klarer å finne ut ting selv!

Ja, har jo mine foreldre og mine to bestevenniner som er veldig god støtte oppi alt dette!

Anonymous poster hash: a8456...618

[umwar]

Ser for meg at dette enten går dødsbra, eller helt ræva. Tenker dere trenger en god del veiledning fra de riktige instansene, men muligheten er definitivt tilstede for at det kan fungere. Tror enighet om oppdragelse blir det vanskeligste. Ettersom dere ikke passet sammen som par så har dere nok ganske ulikt syn på en del ting. Håper for barnets del at dette går riktig så fint!

Lykke til

[Tibbie]

Jeg tror det kommer til å gå bra

Den første tiden vil han nok tilbringe mye tid med barnet, og siden du er mammaen med brystene, må barnet være hos deg den første stunden. Så ser for meg at det sikkert blir mye besøk eller en del overnattinger fra hans side. Men det er jo bare bra

Ellers må du være forberedt på at det blir ekstra mye arbeid fra din side. Du vil sikkert føle deg mye som alenemamma. Har du venner som kanskje kan hjelpe deg, i hvert fall den første tiden mens du ennå er fersk og barnet gråter mye?

_______

For å se på saken din fra et annet perspektiv; jeg tror kanskje det at dere ikke er sammen kan være en fordel.

Veldig, veldig mange splitter opp. Da er det kjipt å ha barn sammen, for da må foreldrene være i hverandres liv RESTEN AV LIVET. Å få barn sammen er i dag enda mer forpliktene enn å gifte seg, siden så mange skilles.

Det jeg prøver å si at det er for mange rart å ha barn sammen når man har vært kjærester. Man er kanskje blitt uvenner, ting er rart og man "hater" kanskje til og med hverandre.

Dette tror jeg det er mindre risiko for når dere bare er venner (eller skal vi kalle det friends with benefits?)

[AnonymBruker]

Ser for meg at dette enten går dødsbra, eller helt ræva. Tenker dere trenger en god del veiledning fra de riktige instansene, men muligheten er definitivt tilstede for at det kan fungere. Tror enighet om oppdragelse blir det vanskeligste. Ettersom dere ikke passet sammen som par så har dere nok ganske ulikt syn på en del ting. Håper for barnets del at dette går riktig så fint!

Lykke til

Ja jeg tenker det samme, er vel enten eller! Men har en følelse av at det kommer til å gå bra, han sier jo at vi skal gjøre det beste ut av situasjonen hele tiden og være positive og høre på hverandre. og sier også stadig vekk at uansett så går han 100% inn i farsrollen og vil ha 50% omsorg for barnet! Så lenge vi begge ser det på den måten og er positive så ordner vi det bra tror jeg:)

Anonymous poster hash: a8456...618

[AnonymBruker]

Jeg tror det kommer til å gå bra

Den første tiden vil han nok tilbringe mye tid med barnet, og siden du er mammaen med brystene, må barnet være hos deg den første stunden. Så ser for meg at det sikkert blir mye besøk eller en del overnattinger fra hans side. Men det er jo bare bra

Ellers må du være forberedt på at det blir ekstra mye arbeid fra din side. Du vil sikkert føle deg mye som alenemamma. Har du venner som kanskje kan hjelpe deg, i hvert fall den første tiden mens du ennå er fersk og barnet gråter mye?

_______

For å se på saken din fra et annet perspektiv; jeg tror kanskje det at dere ikke er sammen kan være en fordel.

Veldig, veldig mange splitter opp. Da er det kjipt å ha barn sammen, for da må foreldrene være i hverandres liv RESTEN AV LIVET. Å få barn sammen er i dag enda mer forpliktene enn å gifte seg, siden så mange skilles.

Det jeg prøver å si at det er for mange rart å ha barn sammen når man har vært kjærester. Man er kanskje blitt uvenner, ting er rart og man "hater" kanskje til og med hverandre.

Dette tror jeg det er mindre risiko for når dere bare er venner (eller skal vi kalle det friends with benefits?)

Er veldig enig i alt du sier her ja

Jeg er fult klar over at dette kommer til å gå mest ut over meg, det har jeg jo visst hele tiden og tenkt mye over det. Så når det gjelder det så har jeg ingen problem med det, det er en stor forandring i hverdagen, men jeg er klar for det

Jeg har mine foreldre og jeg har mine to bestevenninner som har sagt de støtter meg og kan hjelpe når som helst om jeg skulle trenge det!

Helt sant, i min situasjon så har jeg jo selv valgt å få dette barnet når jeg visste at vi ikke kom til å bli kjærester, hverfall ikke i nærmeste fremtid. Det ser jeg faktisk på som en fordel for oss to som foreldre pga som du sier at vi faktisk er venner nå og vi har ikke en fortid som er vond eller dårlig å se tilbake på. Og kanskje det er da større sjanse for at det skjer noe mellom oss lengre frem i tid når vi har dette barnet sammen og vi ser hverandre ofte osv

Jeg tror dette kommer til å gå kjempebra, jeg endrer ikke mening før det motsatte er bevist! ha ha! Men veldig greit å vite hva andre synes også

Anonymous poster hash: a8456...618

[AnonymBruker]

Lykke til...

Anonymous poster hash: 25fff...166

[AnonymBruker]

Lykke til ja...

Her gikk det ikke bra. Forholdet var ræva, jeg ville ut, hun ble gravid og skulle beholde. Jeg kommer aldri til å bli en god far til dette barnet så lenge moren er en person jeg ikke kan fordra, og som jeg ikke blir kvitt selv om det lite jeg ønsker mer enn det.

Jeg bebreider meg selv for alt sammen, og sliter veldig. Livet mitt var helt topp før jeg møtte henne, nå er det bare motgang.

Anonymous poster hash: 0014d...1fb

[AnonymBruker]

På meg virket det som du kanskje ønsker ett forhold? Det tror jeg blir den største utfordringen. Følelsene mine den første tiden gikk helt amok og jeg syntes det var VELDIG tøft att han hadde kontakt med andre jenter og att han ikke var min. Følelsene mine ble mye sterkere etter fødselen og det laget dårlig stemning mellom oss

Anonymous poster hash: 925d0...a15

[pillemor95]

Lykke til...

Anonymous poster hash: 25fff...166

Tusentakk

[pillemor95]

Lykke til ja...

Her gikk det ikke bra. Forholdet var ræva, jeg ville ut, hun ble gravid og skulle beholde. Jeg kommer aldri til å bli en god far til dette barnet så lenge moren er en person jeg ikke kan fordra, og som jeg ikke blir kvitt selv om det lite jeg ønsker mer enn det.

Jeg bebreider meg selv for alt sammen, og sliter veldig. Livet mitt var helt topp før jeg møtte henne, nå er det bare motgang.

Anonymous poster hash: 0014d...1fb

Oida hørtes ikke så bra ut nei..

Men i min situasjon er det jo egentlig ganske motsatt, som jeg ser på som en "fordel" på en måte. altså det at vi ikke har vært et par, vi har ikke kranglet eller blitt sur på hverandre noen gang, vi har bare en bra fortid sammen og går godt overens. så når det gjelder det, så vil jeg tro det går bedre for oss

leit å høre at det ikke går bra for deg..håper det går seg til etterhvert kanskje

[AnonymBruker]

Dere har alle forutsetninger for å klare dere bra.

Før fødselen kan dere snakke litt sammen om hvordan dere der for dere framtiden.

Dere kommer til å være uenige om masse. MEN fordelen mellom dere er at dere ikke har 'ondt' blod mellom dere slik mange fra ett forhold har.

Samtidig ville jeg ikke skrevet kontrakt på noe før etter barnet er født.

Anonymous poster hash: 072ef...edd

[AnonymBruker]

På meg virket det som du kanskje ønsker ett forhold? Det tror jeg blir den største utfordringen. Følelsene mine den første tiden gikk helt amok og jeg syntes det var VELDIG tøft att han hadde kontakt med andre jenter og att han ikke var min. Følelsene mine ble mye sterkere etter fødselen og det laget dårlig stemning mellom oss

Anonymous poster hash: 925d0...a15

Nja, altså jeg liker han jo veldig godt som person og jeg har lenge vært betatt av han og jeg blir forelska på nyt hver gang jeg ser han eller bare hører stemmen hans..og jeg vil tro det kommer til å bli veldig mye hardere når barnet kommer som du sier...

Det som holder meg gående er jo på en måte det at jeg vet at han liker meg som person og utseende men er bare at han klarer ikke ha et fast langvarig forhold, og det respekterer jeg! Jeg har en onkel som også hadde problemer med å forbinde seg til en enkelt person og han er idag 50 år uten dame og uten barn og det er sånn han ville leve livet sitt og han er fornøyd sånn! så derfor skjønner jeg barnefaren mye lettere, fordi det handler ikke om meg eller noen andre jenter, men psykisk, han klarer rett og slett ikke å dele livet sitt med en annen person for resten av livet.

Men jeg tror jeg kommer til å klare meg bra når jeg faktisk vet at ingenting kommer til å skje, hadde vært værre om eg hadde gått å håpet på at noe skulle skje hele tiden mens han vet at ingenting kommer til å skje noen gang liksom!

Det viktigste er at vi går overens og gjør det beste for barnet, som jeg tror vi kommer til å klare fint

Anonymous poster hash: a8456...618

[AnonymBruker]

Dere har alle forutsetninger for å klare dere bra.

Før fødselen kan dere snakke litt sammen om hvordan dere der for dere framtiden.

Dere kommer til å være uenige om masse. MEN fordelen mellom dere er at dere ikke har 'ondt' blod mellom dere slik mange fra ett forhold har.

Samtidig ville jeg ikke skrevet kontrakt på noe før etter barnet er født.

Anonymous poster hash: 072ef...edd

Uenigheter kommer det sikkert til å bli masse av ja..Men uenigheter er det vel mellom de fleste foreldre uansett forhold eller ikke tror jeg.

og som du sier så har vi ikke noe ondt blod mellom oss nei, og det ser jeg på som en stor fordel!

Vi har ingen planer om å skrive under noe før barnet er født, det er noe vi tar etterhvert, men det er jo noe vi begynte tidlig å snakke om og er jo noe vi absolutt kommer til å bli enige og snakke om frem til barnet kommer!

Anonymous poster hash: a8456...618