Flytte vekk fra familie

[GirlInterrupted]

Er alenemor til en liten en på snart 2år. Far er ikke i bildet. Som overskriften sier vurderer jeg å flytte vekk fra der vi bor, til en annen by. Det vil være langt å kjøre. Det som virkelig holder meg tilbake er at barnet mitt da "mister" familien, altså besteforeldre, tanter og onkler. De kan jo komme på besøk, men barnet mitt omgås særlig besteforeldrene sine mye. Er det noen som har innspill og/eller erfaringer å dele??

[AnonymBruker]

Hm, du må nesten veie ulempene i forhold til fordelene. For min del vil jeg si at min fireåring ville ta det ekstremt tungt om han ble flyttet langt unna besteforeldrene som han ser ofte og er så glad i. Det ville vært et savn for ham, selv om han ville sett dem en eller annen gang.

Anonymous poster hash: 04f52...843

[GirlInterrupted]

Hm, du må nesten veie ulempene i forhold til fordelene. For min del vil jeg si at min fireåring ville ta det ekstremt tungt om han ble flyttet langt unna besteforeldrene som han ser ofte og er så glad i. Det ville vært et savn for ham, selv om han ville sett dem en eller annen gang.

Anonymous poster hash: 04f52...843

Er akkurat det jeg er redd for. Huff, det skal ikke være lett.

[AnonymBruker]

Hva er årsaken til at du vurderer å flytte da? Jeg flyttet ganske langt unna familie da min var 2,5, men det var for å studere.

Anonymous poster hash: ffac7...7df

[GirlInterrupted]

Hva er årsaken til at du vurderer å flytte da? Jeg flyttet ganske langt unna familie da min var 2,5, men det var for å studere.

Anonymous poster hash: ffac7...7df

Studie. Det er ikke evt før til høsten, men tankene surrer rundt. Er også fryktelig dyrt å bo her og billigere der. Men så var det dette med å dra h*n vekk fra det som er kjent og kjært

[GammelKaktus]

Jeg vet ikke jeg, men hadde jeg hatt oppegående besteforeldre/familie til sønnen min så hadde jeg ikke flyttet så langt fra dem at han ikke ville kunne ha en god kontakt med dem lengre.

Det er jo selvfølgelig viktig å få seg en god utdanning slik at du er i stand til å få en enda bedre jobb og kan forsørge dere begge, men er det ikke en annen mulighet enn å flytte på seg da?

Dette med et godt nettverk er viktig når vi er alene med små barn, du vet aldri når du kan måtte trenge hjelp fordi du blir akutt syk og må til legevakten om natten, eller sitter fast i heisen på jobb og noen andre må hente barnet i barnehagen. Jeg ville iallfall vurdert andre studiemuligheter for at barnet mitt skulle fått beholdt kontakten med den øvrige familien.

[GirlInterrupted]

Jeg vet ikke jeg, men hadde jeg hatt oppegående besteforeldre/familie til sønnen min så hadde jeg ikke flyttet så langt fra dem at han ikke ville kunne ha en god kontakt med dem lengre.

Det er jo selvfølgelig viktig å få seg en god utdanning slik at du er i stand til å få en enda bedre jobb og kan forsørge dere begge, men er det ikke en annen mulighet enn å flytte på seg da?

Dette med et godt nettverk er viktig når vi er alene med små barn, du vet aldri når du kan måtte trenge hjelp fordi du blir akutt syk og må til legevakten om natten, eller sitter fast i heisen på jobb og noen andre må hente barnet i barnehagen. Jeg ville iallfall vurdert andre studiemuligheter for at barnet mitt skulle fått beholdt kontakten med den øvrige familien.

Du har gode poenger. Jeg er en veldig sta person som skal klare alt selv, men slike situasjoner du nevner rår ingen over. Hmm mye å tenke over, takk for innspill😊

[GammelKaktus]

Du har gode poenger. Jeg er en veldig sta person som skal klare alt selv, men slike situasjoner du nevner rår ingen over. Hmm mye å tenke over, takk for innspill

Det er liksom det, jeg er helt alene har ingen familie som kan steppe inn hvis det skulle være noe. Heldigvis for meg har jeg gode venner som stiller opp hvis det skulle være krise, noe som vi heldigvis til nå ikke har hatt så mye av, men du vet jo aldri.

Jeg og er veldig sta, selvgjort er velgjort er mitt motto. Men som sagt, hadde jeg vært så heldig og hatt en skikkelig familie i nærheten så hadde jeg nok gjort alt jeg kunne for å bli i nærheten av de. Det er jo like mye for din del som får barnets del, barnet vil jo klare seg med bare deg og, men det er jo greit for barnet og ha flere nære omsorgspersoner som da for eksempel besteforeldrene er.

Har du mulighet til å studere på nett, eller er kanskje ikke studiet ditt der?

[GirlInterrupted]

Det er liksom det, jeg er helt alene har ingen familie som kan steppe inn hvis det skulle være noe. Heldigvis for meg har jeg gode venner som stiller opp hvis det skulle være krise, noe som vi heldigvis til nå ikke har hatt så mye av, men du vet jo aldri.

Jeg og er veldig sta, selvgjort er velgjort er mitt motto. Men som sagt, hadde jeg vært så heldig og hatt en skikkelig familie i nærheten så hadde jeg nok gjort alt jeg kunne for å bli i nærheten av de. Det er jo like mye for din del som får barnets del, barnet vil jo klare seg med bare deg og, men det er jo greit for barnet og ha flere nære omsorgspersoner som da for eksempel besteforeldrene er.

Har du mulighet til å studere på nett, eller er kanskje ikke studiet ditt der?[/

Gode poenger, tusen takk!

Studiet er på nett så det er definitivt en mulighet:)

[AnonymBruker]

Flyttet vekk fra familien min selv, ikke så langt, men flyttet allikevel tilbake i samme bygd igjen etter nesten to år. Synes det er viktig med familien i nærheten, spesielt når man har barn.

Anonymous poster hash: f4e38...b4d

[Jade]

Flyttet vekk, men flyttet tilbake. Familie er kjempeviktig! Håper du finner et alternativ på nett ☺

[Engel]

For studier ville jeg kunne flyttet, for da snakker man sansynligvis om en kortere periode. Og det er vel mulig å få til besøk i ferier og helger. Det kjedeligste for deg om du er alene er vel at du mister mulighet til barnepass/avlastning. Barnet kommer nok til å klare å ha et godt forhold til besteforeldrene uansett.

[Gjest Mandalas]

Jeg flyttet vekk fra min familie i tre år. Reiste da barna var 2 og 4 år gamle, og tilbake da de var 4 og 7 år gamle. Jeg ville nok ikke gjort det igjen. Jeg forsto ikke da hvor verdifullt det er å ha familie/ besteforeldre i nærheten. Det var også tungt for barn. Spesielt virker det som alderen rundt 3-4 år er en sårbar alder.

[Blackbird]

Jeg studerte hjemme da min var liten. Ferdig når han var 6 (1 klasse)...så flyttet vi. LANGT vekk. 14 timers kjøretur. 15 år siden nå. Angrer egentlig selv om jeg/vi trives her vi bor nå. Hva med alderdommen? Når foreldrene mine blir gamle/syke? Ikke lett. Har savnet å ha dem nærme i ungdomstiden også! Hadde ikke flyttet om jeg skulle valgt om igjen.

[Millimani]

Er alenemor til en liten en på snart 2år. Far er ikke i bildet. Som overskriften sier vurderer jeg å flytte vekk fra der vi bor, til en annen by. Det vil være langt å kjøre. Det som virkelig holder meg tilbake er at barnet mitt da "mister" familien, altså besteforeldre, tanter og onkler. De kan jo komme på besøk, men barnet mitt omgås særlig besteforeldrene sine mye. Er det noen som har innspill og/eller erfaringer å dele??

Det kommer vel an på deg og/eller barnet. Vet ikke hvordan jeg skal formulere det. Jeg vil ikke si at barnet mister familien sin, selv om dere drar for at du skal få studere noen år. Har du mulighet til å flytte tilbake da studiene er ferdige, så er det jo bare å gjøre det. Besteforeldrene kan jo ta seg en tur iblant for å besøke dere, det er kanskje enklere for dem å dra til dere enn omvendt.

Mine foreldre flytta fra vest og til nord da min ene søster var 2 år. Vi var mye på besøk hos farmor og farfar som bodde nærmest oss, men også våre besteforeldre som bodde i nabokommunen. En tante i Oslo så vi ikke fullt så ofte, men det gode forholdet var alltid der. Og er det fortsatt. Vi hadde alltid god kontakt med besteforeldrene, tantene og onklene våre etter vi flytta, og besøkte dem en til tre ganger i året. Og de, men særlig bestemor og bestefar, var flinke til å besøke oss. Jeg vil ikke si at jeg følte at jeg "mista" den delen av familien av den grunn. Det var alltid stas å få besøk av dem, eller å besøke dem, og jeg har alltid hatt et tett og godt forhold til alle, selv om vi ikke traff hverandre så ofte.