lille thea Skrevet 18. juli 2004 #1 Skrevet 18. juli 2004 hei hei! er kanskje ikke det beste stedet å legge inn det jeg skal si men jeg gjør det for det. jeg er ei jente på 20 år. jeg har vært sammen med kjæresten min i 3 år, men i den siste tiden så synes jeg vi bare har glidd mere og mere fra hverandre. vi bor vær for oss, hjemme hos foreldrene våre. før var vi sammen vær eneste dag hvis det ikke var noe spessielt som skjer. nå er vi sammen toppen 2 ganger i uka. vi bor bare 4 km fra hverandre så da det tar 5 min å kjøre. når jeg spør han om vi skal finne på noe så er han som oftest sammen med kamerater eller så skal han trene. og han sier sjeldent at han elsker meg lenger. jeg er så utrolig redd for å miste han, for han er hele livet mitt. gråter vær dag fordi jeg er redd for å miste han. han sier også at vi aldri går ut mere, å at når vi først gjør noe sammen så sitter vi bare i soffaen å ser på film. men hva skal man gjøre når man bor i en så liten by? her er det nesten ingen cafeer og kino og bowling kan bli litt trægt i lengden det også. er heller ingen kurs som går som vi kunne gjort sammen. alt skal være så himla dyrt! er ikke så lett deg når man er student. dette ble ett veldig syte innlegg, men det var godt å få sagt det. har ikke mange nære venner som jeg kan snakke med. hilsen thea
Gjest lurven Skrevet 18. juli 2004 #2 Skrevet 18. juli 2004 hvis han er hele livet ditt så er ikke det bra altså.. du kan ikke forvente at en du ble sammen med når du var 17 skal være kjærsten din livet ut da
Gjest Anonymous Skrevet 18. juli 2004 #3 Skrevet 18. juli 2004 hei, du må hvertfall fortelle han hvordan du føler situasjonen deres- at du er lei deg og gråter, men si det på en rolig måte. dere har vært sammen såpass lenge at kanskje dere trenger å finne hverandre på nytt. og om dere ikke treffes så ofte-hvordan er det med sexlivet da?... det er også en viktig del av et forhold... lykke til, jeg ønsker deg alt godt!
*Lene* Skrevet 18. juli 2004 #4 Skrevet 18. juli 2004 Du skriver: han er hele mitt liv? Dette har jeg litt vanskelig for å tro! Du har vel ditt eget liv utenom den tiden du ikke er sammen med han? Hvis du er redd for at noe er galt i forholdet er regel nummer 1, for at et forhold skal være vellykket, å prate sammen. Ikke gå rundt grøten hvis du lurer på noe eller er usikker! Spør rett frem og ikke legg noe imellom. Ofte tør man ikke spørre fordi man er redd for svaret. Men det er jo bare å utsette problemet. Før eller siden vil det komme frem. Og hvorfor skal du gå rundt og være ulykkelig? Du har rett til å ha det bra Thea!!! Lykke til!
Gjest Gutte-tullinger Skrevet 18. juli 2004 #5 Skrevet 18. juli 2004 Tror ikke gutter på 20 år i Norge sier "åh, jeg elsker deg". I den alderen leker mange gutter. De synes det er dødsspennende med sex... Mange gutter og menn er dessuten slik at de alltid vil prioritere kamerater (og venninner(!!) før DEG. Det er synd, men sant... Kanskje du burde ha en mer seriøs fyr, en som verdsetter deg mer Kjedelig med slik man må oppdra..
Gjest Anonymous Skrevet 18. juli 2004 #6 Skrevet 18. juli 2004 Hei! Jeg vil si meg uenig i det "gutte-tullinger" skrev. At 20 år gamle gutter ikke kan si "jeg elsker deg". Selvfølgelig finnes det gutter som bare vil ha et forhold med ikke så mange forpliktelser, men også gutter som er dønn seriøs. Jeg er selv 20 år, og min x. Vi elsket hverandre i 5 år. En vet godt om en ELSKER en person, eller om en "bare" er glad i h*n. Nok om det. Det første som slår meg er kommunikasjon. Snakk med han om hvordan du opplever situasjonen. At du føler deg oversett og glemt. Ta en rolig samtale uten kjefting og anklager. Spør han om det er en grunn til at han har oppført seg så merkelig i det siste. Kanskje han bare trenger litt tid for seg selv og sine kamerater? Tillat han å ha det, så lenge det ikke går ut over deg og ditt forhold med han. Jeg kjenner godt til problemet "det er jo ingenting å gjøre...". Hva med å dra på piknik, tur eller rett og slett bare komme dere ut av huset. Hva gjorde dere før? Har litt vanskelig for å komme med forslag på dette spm, da jeg og x'n hadde dette som et stort problem. Men iallefall snakk med han om det. Gutter har den innstillingen at det alltids går over av seg selv. -noe det ikke gjør. Lykke til Thea!
lille thea Skrevet 18. juli 2004 Forfatter #7 Skrevet 18. juli 2004 jeg vet faktisk hva jeg snakker om når jeg sier at vi elsker/elsket hverandre. jeg elsker ialelfall han mer enn noe annet. jeg har ikke så mange venner lengre. de fleste har flyttet vekk herfra og de har jeg ikke mye kontakt med. iallefall ikke til å dele de innerste tankene mine med. det gjorde jeg med kjæresten min. vi kunne dele alt.så han var virkelig livet mitt. nei jeg sier ikke at han ikke skal få være sammen med venner. selvfølgelig skal han det. men han trenger ikke være så opptatt at det går mange dager mellom vær gang vi sees? før var vi mye sammen med mine gamle venner... vi festet og var på cafeer ol alle sammen. men som sagt er det ingen av de som bor i nærheten av oss. og det er jo ikke akkurat noe vits i å dra på cafe bare oss to? for der sitter man jo bare å prater og det kan man gjøre hjemme også, å til og med slippe å betale for det. synes det høres veldig koselig ut å lage middag sammen. vi har ikke gjort det så mye. for vi har ikke anledningen til å få gjort det når ingen av oss bor for oss selv. men takker iallefall for alle svar så langt selv om jeg ikke helt er enig med alle sammen. -thea-
Gjest Timian (ikke innlogget) Skrevet 19. juli 2004 #8 Skrevet 19. juli 2004 Et lite tips: Du burde treffe venninner og finne på ting sammen andre! Kanskje du kan være litt opptatt når han prøver å få tak i deg også! Han kan være lei av at du alltid venter på han (dersom dette er tilfellet!) og kanskje han er redd for å være hele livet ditt allerede nå!? Lykke til, uansett!
Gjest GreenSky Skrevet 19. juli 2004 #9 Skrevet 19. juli 2004 Jeg tror, lille thea, at du egentlig er ensom, fordi du har mistet mange av vennene dine, og derfor overfører dette til kjæresten din. Mulig at han merker dette, føler seg litt beklemt, og derfor trekker seg unna. Å si at en fyr er hele livet sitt er ikke en sunn holdning. Da må du skaffe deg et liv som inkluderer flere ting enn bare han. Litt brutalt, men ærlig sagt.
betty boo Skrevet 19. juli 2004 #10 Skrevet 19. juli 2004 jeg var sammen med en fra jeg var 16 til 24 år,så jeg skjønner hva du mener med at ;han er hele livet ditt. følte det på samme måte.jeg ble livredd når det ble slutt for jeg hadde `aldri`vært alene.planla aldri noe før jeg visste om han hadde andre planer enn å være med meg. du burde prøve å gøre litt ting på egen hånd.begynn på ett eller annet.vær med dine venner.ikke bare sitt å vent på ham og vær tilgjengelig 247. hvis du selv er aktiv vil du kanskje også bli litt mer spennede i hans øyne. man kan være kjærester selvom man ikke gjør alt sammen.jeg vet jeg hadde blitt så lei hvis kjæresten min og jeg gjorde ALT sammen.det betyr ikke at jeg ikke elsker ham men man trenger litt tid så man får mulighet til å savne hverandre.
lille thea Skrevet 20. juli 2004 Forfatter #11 Skrevet 20. juli 2004 tror nok ikke det er det at han føler seg ubekvemt. for vi er ikke så mye sammen lenger. jeg jobber 3 kvelder i uka etter skolen og han trener masse. flere ganger kan det gå opptil 5 dager før vi ser hverandre. for vi er nødt til å avtale når vi skal finne på noe sammen.før var det liksom en selvfølge at vi var samemn vær dag. alene eller sammen med andre. det var da alt var mye bedre. han har akkurat vært på ferie tur sammen med mange kompiser. her en dag så jeg på msn lista hans. der var det kommet opp mange ukjente jente navn. han sa at det var de han hadde møtt på turen. for det var etter denne turen at alt begynte å gå nedenom. vet liksom ikke hva jeg skal gjøre.. for når vi er sammen så er det jeg som er "klengette" og skal kose med han. før var det han som var mest kosette. når jeg skal gi han en klem eller noe bare står han der. tar liksom ikke ordentlig rundt meg som han gjorde før. og meldigene er heller ikke de samme. for det første får jeg ikke så mange lenger og for det andre så står det nesten ikke noe å de. igår sendte jeg den lange sms`en til han som gikk over 3 mld. hvor det stod hvor masse jeg elsker han osv. fikk tilbake ett svar på ett par- tre linjer. jeg er nødt til å snakke med han, men jeg er så utrolig redd for svaret han kommer til å komme med. er så redd for at han skal gå fra meg :veldigsur: jeg er så knust inne i meg. klarte ikke sove lengre enn til åtte idag, fordi jeg lå å tenkte. er så utrolig lei meg!!!! skal til han idag, etter jobben ikveld. er nødt til å snakke med han idag, for imorra drar han på ferie igjen. er nødt til å få klarhet i ting føre han drar...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå