Hvordan få opp selvtilliten og troen på seg selv!

[AnonymBruker]

Noen tips på hvordan få opp selvtilliten, og troen på seg selv etter å ha opplevd en del nedturer i livet?

Jeg føler at jeg av og til klarer å ha troen, og jeg synes at jeg er sterk med tanke på hvor mye skuffelser jeg har vært igjennom, men er greit med noen tanketips for å bedre tankemønster, eller andre tips?

Jeg prøver å trene, og det gjør godt

Anonymous poster hash: 5064d...054

[Summers]

Alkohol

[fullførsetningen]

Alkohol

..a temporary solution to a "permanent" problem.

Jeg er litt i samme båt med tanke på å endre tankemønster. Det er en vanskelig prosess.

Å trene er bra, men jeg tror ikke det er nok. Å bli med på aktiviteter man liker, melde seg inn i lag/foreninger etc. er bra, men jeg tror ikke det heller er nok.

Jeg vet ikke løsningen. Men en del av den tror jeg er å gjøre seg selv så bra som mulig.

Hvis en synes en er i for dårlig fysisk form -> trene.

Hvis en synes en ikke mestrer sosiale situasjoner -> oppsøk dem for å trene på det og!

Hvis en generelt tror en er en dårlig person -> finn et eller annet, en fritidsaktivitet, idrett eller noe, tren på den og bli kjempegod!

Tenk gjennom hvilke mennesker som en ikke kan stole på/som ikke tilfører en noe positivt eller som bare har såret en - og kutt dem ut så langt det er mulig! Slike drar en bare nedover. Ta vare på de menneskene som er verdt å ta vare på. Drit i resten.Har man ingen mennesker man mener er verdt å ta vare på, så må man finne noen. Det er ikke umulig, men kan jo selvfølgelig ta litt tid.

[AnonymBruker]

..a temporary solution to a "permanent" problem.

Jeg er litt i samme båt med tanke på å endre tankemønster. Det er en vanskelig prosess.

Å trene er bra, men jeg tror ikke det er nok. Å bli med på aktiviteter man liker, melde seg inn i lag/foreninger etc. er bra, men jeg tror ikke det heller er nok.

Jeg vet ikke løsningen. Men en del av den tror jeg er å gjøre seg selv så bra som mulig.

Hvis en synes en er i for dårlig fysisk form -> trene.

Hvis en synes en ikke mestrer sosiale situasjoner -> oppsøk dem for å trene på det og!

Hvis en generelt tror en er en dårlig person -> finn et eller annet, en fritidsaktivitet, idrett eller noe, tren på den og bli kjempegod!

Tenk gjennom hvilke mennesker som en ikke kan stole på/som ikke tilfører en noe positivt eller som bare har såret en - og kutt dem ut så langt det er mulig! Slike drar en bare nedover. Ta vare på de menneskene som er verdt å ta vare på. Drit i resten.Har man ingen mennesker man mener er verdt å ta vare på, så må man finne noen. Det er ikke umulig, men kan jo selvfølgelig ta litt tid.

Trådstarter: Du kom med mye bra tips der.

Anonymous poster hash: 5064d...054

[fullførsetningen]

Takk!

En annen viktig ting tror jeg er å akseptere at noen dager eller øyeblikk rett og slett er dårligere enn andre, noen ganger kanskje til og med forferdelig dårlige. Det skjer vel for alle innimellom. Det skjer ihvertfall med meg!

Det er ikke enkelt det heller, men man må da rett og slett bare akseptere at sånn er det. Det er en del av livet. Man må akseptere at på disse dagene, så er man rett og slett ikke helt på topp, ting fungerer ikke som det skal, og det virker som om man ikke får til noe. Og man får lyst til å gi opp.

Det er vel disse dagene som skiller klinten fra hveten... det er her man ikke skal gi opp. Greit nok, du fungerer ikke optimalt den ene dagen, kanskje ikke i morgen heller. Men gi det litt tid, og så kommer man tilbake til toppformen. Det har nå skjedd meg hver gang så langt ihvertfall...

[AnonymBruker]

Takk!

En annen viktig ting tror jeg er å akseptere at noen dager eller øyeblikk rett og slett er dårligere enn andre, noen ganger kanskje til og med forferdelig dårlige. Det skjer vel for alle innimellom. Det skjer ihvertfall med meg!

Det er ikke enkelt det heller, men man må da rett og slett bare akseptere at sånn er det. Det er en del av livet. Man må akseptere at på disse dagene, så er man rett og slett ikke helt på topp, ting fungerer ikke som det skal, og det virker som om man ikke får til noe. Og man får lyst til å gi opp.

Det er vel disse dagene som skiller klinten fra hveten... det er her man ikke skal gi opp. Greit nok, du fungerer ikke optimalt den ene dagen, kanskje ikke i morgen heller. Men gi det litt tid, og så kommer man tilbake til toppformen. Det har nå skjedd meg hver gang så langt ihvertfall...

Det er helt sant. Enkelte dager er ikke topp, mens på noen dager kan jeg sveve av lykke Og det er når jeg er i bunnen det er tyngst. Da må man prøve å finne mot til tross for at man føler alt er vanskelig. Og det er da jeg fighter tyngst. Men har lært meg at det er lurt å legge seg litt ned,, slappe av, og tenke litt, og så hvile.... når dagene er tunge. Og etter en liten stund så er jeg i humør og godtar motgangen. Og da går det opp igjen. Men ikke lett.

Anonymous poster hash: 5064d...054

[draug 75]

Sant å si, så vet jeg ikke.

Men jeg har gått den vegen sjøl.

Verden er full av folk som gjerne vil ødelegge for deg, og som finner den største fryd å påpeke for deg alle gangene du har mislyktes, alt du ikke får til, osv. Vel, den som har mislyktes har i det minste prøvd.

Jeg tror noe av nøkkelen ligger i glemt eller underkommunisert del av det å "bli voksen" - det å bli selvrefererende, å ta definisjonsmakta til sitt eget liv til seg sjøl som sin egen eiendom (i motsetning til som barn når du har lærere og foreldre til å påpeke at du ikke holder mål) og begynne å mene at man er bra nok til eget bruk.

Du kan i hvert fall ikke basere din lykke på positive tilbakemeldinger fra andre. Det er ikke mer enn bonus, og baserer du deg på det er det egoet og ikke personligheten din som vokser.

[AnonymBruker]

Hehe, vet ikke om DETTE er plassen man får troen tilbake på, verken på seg selv eller resten verden :D

Her har vi det bare morsomt å stikke hverandre i "sidene"...fleste som sitter her inne vil prøve å overbevise deg veldig hardt om at de er helt ærlige med deg og mest av alt seg selv mesteparten av tiden.

Alle kvinnfolkene som aldri har hatt et snev av retningssans styrt utfra fornuft, vil likevel i lange meningsløse "det høres bra ut" innlegg dele sine upersonlige *jeg*.

Konklusjonen blir, at ikke svelg inntrykket folk gir av seg selv her inne og prøv å lev opp til det.

Anonymous poster hash: ba196...cb2

[Hapa]

Sant å si, så vet jeg ikke.

Men jeg har gått den vegen sjøl.

Verden er full av folk som gjerne vil ødelegge for deg, og som finner den største fryd å påpeke for deg alle gangene du har mislyktes, alt du ikke får til, osv. Vel, den som har mislyktes har i det minste prøvd.

Jeg tror noe av nøkkelen ligger i glemt eller underkommunisert del av det å "bli voksen" - det å bli selvrefererende, å ta definisjonsmakta til sitt eget liv til seg sjøl som sin egen eiendom (i motsetning til som barn når du har lærere og foreldre til å påpeke at du ikke holder mål) og begynne å mene at man er bra nok til eget bruk.

Du kan i hvert fall ikke basere din lykke på positive tilbakemeldinger fra andre. Det er ikke mer enn bonus, og baserer du deg på det er det egoet og ikke personligheten din som vokser.

Helt enig i dette