Forloverproblematikk

[Gjest Madley]

Hehe...det er det samme for meg også, men jeg ville bare frem tilat selv om jeg er brud selv, så betyr ikke det at jeg tenker likt med alle andre bruder. Vi er alle forskjellige...

[Bokalven]

Nettopp.

[Martha Stewart]

Jeg skjønner det ikke fordi jeg er ikke sånn.

Jeg styrer ikke så mye med dette bryllupet som enkelte andre.  

Jeg kan vel ikke skjønne tankegangen til alle andre bruder her inne bare fordi jeg skal inngå partnerskap?

Det jeg mener er at man kan ikke forvente at noen skal være overentusiastiske over ens bryllup.

Man må nesten si fra hva man forventer og ikke gå rundt å bli skuffet for at noen ikke er like ivrige som en selv.

Å være forlover innebærer strengt tatt kun det å bevitne at personen man er forlover for oppfyller kravene som settes for å kunne gifte seg. Alt annet er skapt av "oss" vordende bruder.

Først og fremst: Jeg sidestiller også partnerskap fullt og helt med bryllup. Og jeg tenker at mennesker som inngår partnerskap er like forskjellige som "tradisjonelle" bruder og brudgommer, dvs i varierende grad opptatt av detaljene. Jeg kjenner flere vordende bruder som ikke en gang ville gidde å diskutere bryllup på en nettside som dette, fordi de ikke er så opptatt av detaljer etc. Men, som jeg nevnte, så mener jeg at hele forloverspørsmålet dreier seg mer grunnleggende om vennskap enn bryllupsdetaljer. Jeg kan ikke forvente at alle er like interessert i mitt bryllup heller (derfor er jeg glad for at KG finnes!) - derfor er jeg desto mer glad når forloveren min bryr seg på eget initiativ - på samme måte som jeg vil bry meg hvis hun skal gifte seg eller når andre ting skjer i hennes liv.

Var ikke meningen å "angripe" deg Madley! Jeg ble bare engasjert og ville få frem mine synspunkter i debatten...

[Gjest Madley]

Jeg skjønner det, og jeg skrev bare at jeg inngikk partnerskap fordi det er et faktum ikke for å fremheve det som en forskjell

[Martha Stewart]

Jeg skjønner det, og jeg skrev bare at jeg inngikk partnerskap fordi det er et faktum ikke for å fremheve det som en forskjell

Fint, for jeg følte at debatten kanskje tok en vending som ihvertfall ikke jeg hadde ment... :-)

[diddi]

Jeg har hørt om flere som har hatt to forlovere.

Selv hadde jeg en, og de to andre gode venninnene mine er faddere til barna mine.

[Prinsesse-vil-ikke]

Her må jeg si at jeg skjønner deg veldig godt at du er skuffet, Lille Lotte. Noen vil kanskje si at å skrive under forlovererklæringen er det eneste man strengt tatt kan forvente av en forlover. Men med mindre man gifter seg på en ambassade med ukjente som vitner, så ligger det så mye mer i det å være forlover enn kun det juridiske - og det tror jeg de fleste vil være enige i! Vi ville vel ikke hatt diskusjonen i denne tråden i det hele tatt, hvis ikke det å velge forlover var en veldig emosjonell greie?

Jeg kan bare snakke for meg selv, men en av de tingene som veide tungt når jeg skulle velge forlover, var at jeg vet at hun jeg valgte kommer til å innfri mine forventninger både i forkant og på selve dagen. Først og fremst ved å vise interesse og være entusiastisk på mine vegne, men også hjelpe med praktiske ting i den grad det er nødvendig. Hun som er "andrevalget" mitt bor f.eks i utlandet og det ville vært mye mer begrenset hva hun kunne delta i.

En jeg kjenner som giftet seg nylig, ble veldig skuffet over sin forlover fordi hun klaget mye før bryllupet om at det var stress å arrangere utdrikningslag etc. Venninnen min ble skuffet fordi hun hadde valgt sin forlover for å gjøre stas på henne - og så fikk hun ingenting tilbake... :-?

Jeg valgte forlover veldig tidlig, og angrer som sagt på dette i dag. Valget hadde blitt annerledes hvis jeg skulle valgt nå. Men det skal jeg ikke så da får jeg bare gjøre det beste ut av det.

Jeg "forventer" at min forlover om ikke annet later som om hun er engasjert og interessert og prøver og vise at hun bryr seg. Det handler jo som The Bride skrev, om å bry seg om ikke med - som i et vennskap forøvrig!

Men, nå er dagen rett rundt hjørnet og siden jeg har løst alt hittil på egenhånd klarer jeg meg vel de kommende dagene også. Det ble bare ikke helt slik jeg hadde tenkt og håpet på, og det er litt trist nå i etterkant synes jeg da.

Men jeg gleder meg selvsagt like mye til å bli gift!!!