Forloverproblematikk

[brumla]

Dette skal ikke være enkelt... Jeg ønsker å ha én forlover, og jeg vet også hvem jeg ønsker skal være det. Nå viser det seg at en annen venninne av meg forventer at det skal være henne (har jeg fått høre via andre), og nå jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få sagt det til henne at; nei, det blir ikke deg... Trodde dette skulle være morsomt, jeg - hittil har det vært litt vanskelig! :-?

[Gjest MrsL]

Du trenger vel ikke begrunne for henne hvorfor du har valgt en annen?

[Bokalven]

At hun forventer seg at det skal bli henne er ikke ditt problem. Ærlig talt, slikt synes jeg ingen kan forvente seg! Med mindre du har sagt noe som kan hentydes til at det skulle bli vedkommende. Hvis ikke, nei. Du trenger ikke si noe til henne eller prøve å forklare henne noe, synes jeg.

[:-) anna]

Opplevde noe som lignet.

Fryktelig ekkelt fordi jeg jo er like glad i den andre venninna.... det var bare at jeg og forloveren har en veldig lang historie sammen og har delt flere sider av livene til hverandre.

Det er bare å ta tyren ved hornene.

Men kanskje kan du gjøre det på en intrikat måte.

Si at du har lurt veldig på hvem du skulle be om å være forlover, men at du har endt opp med den andre fordi... og så noen gode grunner. Kjent hverandre lengre... kjenner hverandres familie o.s.v Ting som ikke den andre kan kalles en dårligere venn for. Men så kan du kanskje si at det har vært et vanskelig valg og at du vil gjerne gi henne også en viktig rolle i bryllupet ditt, fordi det føles riktig. Så kan du be henne om å være toastmaster (om hun passer til det) Ha ansvaret for gavebordet eller et eller annet annet som hun passer spesielt godt til.

[brumla]

Men kanskje kan du gjøre det på en intrikat måte. Si at du har lurt veldig på hvem du skulle be om å være forlover' date=' men at du har endt opp med den andre fordi... og så noen gode grunner. Kjent hverandre lengre... kjenner hverandres familie o.s.v Ting som ikke den andre kan kalles en dårligere venn for. Men så kan du kanskje si at det har vært et vanskelig valg og at du vil gjerne gi henne også en viktig rolle i bryllupet ditt, fordi det føles riktig. Så kan du be henne om å være toastmaster (om hun passer til det) Ha ansvaret for gavebordet eller et eller annet annet som hun passer spesielt godt til.[/quote']

Takk for kommentarer og gode tips!! Jeg synes heller ingen kan forvente seg å være forlover, det er noe bruden må få all frihet til å bestemme selv. Jeg har ikke hentydet til det tidligere, sååå...

Jeg trenger vel strengt tatt å ikke si noe, men jeg bør nok kanskje det. Det er nok litt kjipt om hun får høre det fra andre enn meg, jeg har jo tenkt å fortsette vennskapet i tiden fremover.. Hun betyr veldig mye for meg, hun og... Det enkleste hadde kanskje vært å ha to forlovere, men det blir litt rart det også...

[Jandia]

Ta 2 forlovere da... Venninna mi hadde samme problemet, men med 3 jenter. hehehe, og derfor var alle sammen "forlovere" eller bridesmade (gifta seg med en amerikaner). Greit nok så var det en som skrev under på papirer og som satt oppe sammen med henne, men alle tre følte seg som forlovere...

Kommer veldig an på bruden da

[Gjest Dalwhinnie]

Jeg lurte veldig på hvem jeg skulle ta av min beste venninne og min beste venn. Ingen av dem var barndomsvenner, men noen jeghadde hatt et nært forhold til i flere år og visste at jeg kom til å holde kontakten med framover. Jeg løste det ved å ta en samtale med henne og fortelle at jeg syntes dette var vanskelig, men at jeg håpet og trodde hun visste hvor mye hun betydde for meg, og at han muligens ikke visste det på samme måte. Derfor spurte jeg han. Venninna mi syntes dette var helt realt og en ok måte å "bli dumpa" på.

[Gjest Poirot]

Jeg ville definitivt ikke følt meg som en forlover når jeg ikke skrev under papir og ikke satt med bruden i kirken. Så ikke sikkert man kan "reparere" slikt hos alle.

Jeg for min del skjønner ikke hvordan noen kan gå rundt og forvente noe som helst. Har selv opplevd liknende tilfeller.

[Lotte20]

Jeg har 2 nære venninner. Den ene er barndomsvenninna, som skal være forlover. Den andre traff jeg for ca 7 år sida, og vi har hengt ilag siden. Jeg forklarte henne at jeg gjerne skulle hatt dem begge som forlovere, fordi de betyr så masse for meg. Men jeg hadde lovt bort oppgaven til barndomsvenninna mi for mange mange år siden - da vi var små, og det løftet aktet jeg å holde. Så den andre venninna mi skal dele ut sanghefter i kirka, hjelpe til litt med gavebordet, hjelpe meg med sminke og sånn (siden hun andre ikke har begrep om sminke og sånn - klarer ikke å ta på mascara på seg selv engang)

[Grooo]

Jeg ville bare ha en forlover, og spurte derfor den andre av mine to gode venninner om hun ville være toastmaster. Det ville hun, og alle var glade

[Murf]

Enkelt skal det ikke være...

Hadde noe lignende, med en bekjent som da hun hørte vi hadde forlovet oss utbrøt; "å, når skal vi gå og se på kjoler?"

Problemet var at vi ikke hadde tenkt å invitere henne, da vi hadde planlagt å ha bare nærmeste vennekrets og familie. Jeg lot det ligge til hun kom inn på tema selv, sånn omtrent når innbydelsene var sendt ut. Da fortalte jeg at vi hadde tenkt å ha bare nærmeste, og ingen til kaffen. Det løste seg, og ingen sure miner for det.

M

[Sita]

Min forlover og jeg bestemte oss allerede på barneskolen at vi skulle være forlover til hverandre den dagen vi giftet oss og sånn blir det, men så har hun vært min aller beste venn siden da også, har flere kjempegode venninner, men ingen av dem forventer seg seg at de blir spurt, de vet....... :-)

[hoppende]

Man kan ikke forvente å bli spurt om slikt. Det er en stor ære å bli valgt, og man kan ikke på forhånd bestemme seg for at bruden skal velge seg. Velg den du vil ha du, og fortell den andre hvorfor det er sånn...

[Prinsesse-vil-ikke]

Hadde jeg vært deg hadde jeg spurt den jeg aller helst ville valgt. Man kan vel ikke forvente å bli valgt?

Selv angrer jeg på valget jeg gjorde av forlover, da min forlover er så uengasjert at det er skremmende. Ikke en gang har hun spurt, (og jeg har heller ikke fortalt noe når hun ikke har spurt), hun har ikke vært med på kjolerunde en eneste gang og ellers har vi vel snakket sammen to-tre ganger om hele bryllupsgreia. Angrer bittert i dag ja. Hvis hun ikke ville kunne hun jo bare sagt nei... Men, nå er jo dagen snart her så da får vi bare håpe på det beste på dagen da...

[Gjest Madley]

Lillle Lotte...

Forventer du at hun skal stille opp i alle mulige sammenhegner?

Dersom noen hadde dratt meg ut på flere kjolerunder og forventa at jeg skulle spørr i eningen om utviklingen i planene...Ja da vet jeg ikke om jeg hadde orket!

[Martha Stewart]

Problemet var at vi ikke hadde tenkt å invitere henne, da vi hadde planlagt å ha bare nærmeste vennekrets og familie. Jeg lot det ligge til hun kom inn på tema selv, sånn omtrent når innbydelsene var sendt ut. Da fortalte jeg at vi hadde tenkt å ha bare nærmeste, og ingen til kaffen. Det løste seg, og ingen sure miner for det. M

Jeg har følt litt på dilemmaet om hvem jeg "burde" be om å være forlover - min "eldste" eller min næreste venninne. Er veldig glad i hun som jeg har kjent lengst, men er samtidig ikke i tvil om hvem som er den jeg føler meg nærest per i dag. Hun jeg har valgt har fulgt meg de siste årene i både gode og (svært) vanskelige tider. Men likevel kjenner jeg at jeg får dårlig samvittighet fordi jeg ikke valgte hun andre. Vi skal nemlig kun ha nærmeste familie og forlovere med følge på middagen etter vielsen. Heldigvis skal vi ha en fest for venner helgen etter, så da får jeg invitert alle venninnene mine og slipper å føle at noen blir utelatt...

Nei, er ikke enkelt dette...

[Martha Stewart]

Selv angrer jeg på valget jeg gjorde av forlover, da min forlover er så uengasjert at det er skremmende. Ikke en gang har hun spurt, (og jeg har heller ikke fortalt noe når hun ikke har spurt), hun har ikke vært med på kjolerunde en eneste gang og ellers har vi vel snakket sammen to-tre ganger om hele bryllupsgreia. Angrer bittert i dag ja. Hvis hun ikke ville kunne hun jo bare sagt nei... Men, nå er jo dagen snart her så da får vi bare håpe på det beste på dagen da...

Her må jeg si at jeg skjønner deg veldig godt at du er skuffet, Lille Lotte. Noen vil kanskje si at å skrive under forlovererklæringen er det eneste man strengt tatt kan forvente av en forlover. Men med mindre man gifter seg på en ambassade med ukjente som vitner, så ligger det så mye mer i det å være forlover enn kun det juridiske - og det tror jeg de fleste vil være enige i! Vi ville vel ikke hatt diskusjonen i denne tråden i det hele tatt, hvis ikke det å velge forlover var en veldig emosjonell greie?

Jeg kan bare snakke for meg selv, men en av de tingene som veide tungt når jeg skulle velge forlover, var at jeg vet at hun jeg valgte kommer til å innfri mine forventninger både i forkant og på selve dagen. Først og fremst ved å vise interesse og være entusiastisk på mine vegne, men også hjelpe med praktiske ting i den grad det er nødvendig. Hun som er "andrevalget" mitt bor f.eks i utlandet og det ville vært mye mer begrenset hva hun kunne delta i.

En jeg kjenner som giftet seg nylig, ble veldig skuffet over sin forlover fordi hun klaget mye før bryllupet om at det var stress å arrangere utdrikningslag etc. Venninnen min ble skuffet fordi hun hadde valgt sin forlover for å gjøre stas på henne - og så fikk hun ingenting tilbake... :-?

[Martha Stewart]

Lillle Lotte...

Forventer du at hun skal stille opp i alle mulige sammenhegner?

Dersom noen hadde dratt meg ut på flere kjolerunder og forventa at jeg skulle spørr i eningen om utviklingen i planene...Ja da vet jeg ikke om jeg hadde orket!

Hvorfor skal man ikke kunne forvente at en forlover viser interesse og er entusiastisk? Jeg mener at dette er noe av det vennskap dreier seg om: Å være tilstede - om ikke alltid fysisk - så ihvertfall følelsesmessig og mentalt for hverandre. Og det handler også av og til om å vise interesse utover ens eget interessefelt. Jeg mener at dette kan sidestilles med når den ene av to venninner får barn, kanskje er en ikke i samme livssituasjon eller så veldig interessert i barn selv, men man kan jo bry seg litt for det.

Men Madley - du som selv skal gifte deg og vet hvordan vi vordende bruder "styrer" - hvorfor synes du da at det ville være vanskelig å interessere seg for sånt?

[Gjest Madley]

Jeg skjønner det ikke fordi jeg er ikke sånn.

Jeg styrer ikke så mye med dette bryllupet som enkelte andre.

Jeg kan vel ikke skjønne tankegangen til alle andre bruder her inne bare fordi jeg skal inngå partnerskap?

Det jeg mener er at man kan ikke forvente at noen skal være overentusiastiske over ens bryllup.

Man må nesten si fra hva man forventer og ikke gå rundt å bli skuffet for at noen ikke er like ivrige som en selv.

Å være forlover innebærer strengt tatt kun det å bevitne at personen man er forlover for oppfyller kravene som settes for å kunne gifte seg. Alt annet er skapt av "oss" vordende bruder.

[Bokalven]

Jeg er enig med Madley her, jeg...

Madley, for meg er det å ingå partnerskap likestilt med all annen måte å gifte seg på. Men det kom kanskje ikke som noe sjokk at jeg mente?