Får noen ganger "sjokk" av å tenke på fremtiden

[AnonymBruker]

"Man tar det som det kommer", men det er ikke alltid lett! Vårt barn var ikke planlagt, men vi tok imot med åpne armer selvom vi var unge og livssituasjonen ikke var optimal, men nå har jeg begynt å tenke på fremtiden...

Barnebursdager, foreldredugnader og oppfølging på skole og fritidsaktiviteter, det å lære ungen og lese og skrive, lekser, problemer med venner, forklaringen på hvorfor besteforeldrene aldri gidder å komme på besøk, alt det sosiale.

Jeg får noen ganger "sjokk" når jeg tenker på det, og det i negativ forstand. Akkurat som jeg etter fødselen fikk "sjokk" og ble overveldet av alt ansvaret. Det kan ha en sammenheng med at jeg føler press om å være en "perfekt forelder", jeg vil det beste til mitt barn og at alt skal være helt riktig.

Er det unormalt å tenke på fremtiden på den måten?

Anonymous poster hash: 64dd2...078

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke unormalt.

Du er overveldet, og da er det lett å tenke sånn. Hvis du i tillegg er nybakt mor, så er det masse hormoner som raser enda.

Tror du bare kan slappe av og kose deg som mor og, ja - "ta det som det kommer". Og jeg vet at det er lett for meg å si, verre for deg å gjøre...

Anonymous poster hash: 45f27...718

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke unormalt. Du er overveldet, og da er det lett å tenke sånn. Hvis du i tillegg er nybakt mor, så er det masse hormoner som raser enda. Tror du bare kan slappe av og kose deg som mor og, ja - "ta det som det kommer". Og jeg vet at det er lett for meg å si, verre for deg å gjøre... Anonymous poster hash: 45f27...718

Jeg er ikke helt nybakt, ungen er 1,5 år. Stort sett så tar jeg jo én dag av gangen, men så kommer disse tankene etterhvert

Anonymous poster hash: 5d92e...cb2

[Mafalda]

Fordelen med fremtiden er at den kommer en dag ad gangen

Ingen vits i å stresse med å tenke på alle utfordringene som kommer- du vokser med mammarollen og barnet vokser til, og du har lang tid til å venne deg til forandringene som kommer. Ta en og en dag, og en og en utfordring, om gangen- så går det antagelig helt fint. Gjør så godt du kan i forhold til hva barnet krever nå, så får det andre vente til det faktisk blir en realitet.

Mvh

Mamma med tusen jern i ilden, men som lever i beste velgående fremdeles

Tillegg: Men å overveldes når man tenker på framtiden er nok ganske normalt. Jeg blir stressa selv at å tenke på det som ligger foran oss, men erfaringen har lært meg at det ikke er vits i å ta bekymringene på forskudd. Så jeg prøver å la være, og tenker at "det ordner seg nok, det også!".

Endret 27. oktober 2014 av Mafalda