Han vil ha karriere, hun familieliv.

[AnonymBruker]

Syns jeg ser mer og mer denne tendensen blant venner og bekjente. Er i midten av 20-årene, og det er overraskende mange forhold som ender pga dette. Hun vil ha "hus, hage og barn", kort sagt slå seg til ro. Han vil fokusere på jobben og reise rundt i hele verden. Selvrealisering er prioritet nr 1. Det blir slutt, hun orker ikke vente lengre. Evnt. han orker ikke at hun skal "hindre" han fra å følge drømmene.

Tidligere har jeg alltid "holdt med" mannen i slike tilfeller. Men nå ser jeg mer og mer hvor "dum" han er. Han lar dama i sitt liv (?) forsvinne, fordi selvrealisering er viktigere enn å pleie forholdet. Mange er så opptatte av å jobbe, skape nye kontakter, fly på jobbmiddager annenhver kveld, takke ja til alt av kurs og reiser, at forholdet hjemme dør ut.

Jeg tenker i mitt stille sinn at det er "sånne" som om 10-15 år sitter og sutrer fordi de ikke har familie. Plutselig var det ikke så kult å kun jobbe og feste. Og de barnløse damene er for unge og ikke interesserte lengre. Damene på deres egen alder er tatt, evnt med barn på slep. Og dama de dumpa fordi hun stod i veien og ikke var viktig nok å prioritere, har for lengst funnet seg en ny.

Jeg er langt ifra noen verpesjuk dame som ikke tåler at mannen jobber overtid. Men jeg merker jeg trekker meg unna menn som varmt snakker om hvor frie de er, hvor mye de skal reise (helst alene, evnt ifm jobb), hvor viktig det er å jobbe/skape karriere (8-16 jobb, ånei!!) og ikke minst når maaaange av kveldene går til jobb.

Kort sagt, de som ser seg så blinde på egen selvrealisering at jeg aldri blir førstepri i livet deres. Det blir bare en evig frustrasjon, og forholdet går skeis når tålmodigheten er over.

Noen tanker?

Anonymous poster hash: 8d170...c54

[AnonymBruker]

Dette har jeg også merket meg. Færre menn vil ha barn når de er unge, siden de ikke har noen biologisk klokke å forholde seg til.

http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/Har-lyst-pa-barn_-men-ender-opp-uten-7244792.html Denne artikkelen oppsummerer det ganske bra.

Anonymous poster hash: 28597...404

[AnonymBruker]

Dette har jeg også merket meg. Færre menn vil ha barn når de er unge, siden de ikke har noen biologisk klokke å forholde seg til.

http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/Har-lyst-pa-barn_-men-ender-opp-uten-7244792.html Denne artikkelen oppsummerer det ganske bra.

Anonymous poster hash: 28597...404

Hentet fra artikkelen: Hun tror noe av forklaringen på at menn sier at de i teorien vil ha barn, men i praksis ender opp barnløse, er at de ikke vil gi slipp på sitt gamle liv.

- I dag byr livet på mange muligheter for selvrealisering. Du kan ha det veldig gøy veldig lenge, og så viser det seg at når hjertet bestemmer, prioriterer noen menn friheten foran barn, sier Bjørnholt.

Jeg tror det er mye sant i det. Selv har jeg ikke ønske om barn NÅ, men antageligvis innen 5-10 år. Da vil jeg ikke risikere å sitte der med en selvrealiseringsfyr som ikke vil. Derfor prøver jeg hardt å unngå menn med slike tendenser nå i datefasen.

Det høres så flott og ambisiøst ut å skulle skape flott karriere , være spontan ("stikker til USA på kurs i morgen jeg"...) og opptatt av å utvide bekjentkretsen ("skal på jobbmiddag for 3. kveld på rad"). Men; ikke så gøy når det kommer til det punktet der du faktisk vil slå deg til ro.

Anonymous poster hash: 8d170...c54

[draug 75]

Jeg tenker i mitt stille sinn at det er "sånne" som om 10-15 år sitter og sutrer fordi de ikke har familie. Plutselig var det ikke så kult å kun jobbe og feste. Og de barnløse damene er for unge og ikke interesserte lengre. Damene på deres egen alder er tatt, evnt med barn på slep. Og dama de dumpa fordi hun stod i veien og ikke var viktig nok å prioritere, har for lengst funnet seg en ny.

Noen tanker?

Anonymous poster hash: 8d170...c54

(Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke diskutere med anonyme brukere, men jeg gjør det likevel.)

Du tar feil.

Grunnen til at jeg sier det, er at vi har statistikk på dette. Det er nemlig ikke menn i typiske karriere- og streber- fagområder, så som aksjemeglere, leger, forretningsadvokater, etc. som forblir barnløse. Overrepresentasjonen i forhold til de drøye 25% bortvalgte i den mannlige befolkninga generelt, ligger på menn med lav sosioøkonomisk status. Menn med lav sosioøkonomisk status, er med en tvingende nødvendighet ikke menn som har gjort karriere.

[Timza]

Satser han på karrière, så er ikke han en av dem som ender opp barnløs.

Møter du fyren som NAV'er som har samme standpunkt som mennene du snakker om, så forstår jeg logikken din. De blir gamle og bitre, og "aner" ikke hvorfor de ikke er attraktive nok som 35 åringer uten noe å vise til.

[Gjest Gjest]

Pinadø, jeg har truffet på mange en "karrierefyr" i slutten av 30-årene som er så desperate etter kone/barn at det skulle bare skje nå!

[Puny]

Jeg syntes jeg ser veldig mange kvinner også som tenker slik, også langt opp i 30 årene. " jo da de vil jo gjerne ha barn, men...." Så jobber de på masse spennende prosjekter, reiser rundt vier seg til jobben og så poff! Så er de 36 år og det begynner å haste veldig!

[AnonymBruker]

Jeg syntes jeg ser veldig mange kvinner også som tenker slik, også langt opp i 30 årene. " jo da de vil jo gjerne ha barn, men...." Så jobber de på masse spennende prosjekter, reiser rundt vier seg til jobben og så poff! Så er de 36 år og det begynner å haste veldig!

Jeg tar slike betraktninger med en klype salt, for alt karrierefokuset er nok ikke så selvvalgt som det fremstilles som. Mange av bransjene innenfor kunnskapsyrkene er enormt krevende og det forventes at man er villig til mye overtid og generelt er villig til å ofre mye. Konkurransen til flere av bransjene er global, dvs. man konkurrerer f. eks med indere og kinesere som er villig til å jobbe 15 timers dager gjennom året. Og da må man dessverre bli med på dansen om man ønsker å ha en jobb.

Anonymous poster hash: ee2d3...4e2

[Puny]

Jeg tar slike betraktninger med en klype salt, for alt karrierefokuset er nok ikke så selvvalgt som det fremstilles som. Mange av bransjene innenfor kunnskapsyrkene er enormt krevende og det forventes at man er villig til mye overtid og generelt er villig til å ofre mye. Konkurransen til flere av bransjene er global, dvs. man konkurrerer f. eks med indere og kinesere som er villig til å jobbe 15 timers dager gjennom året. Og da må man dessverre bli med på dansen om man ønsker å ha en jobb. Anonymous poster hash: ee2d3...4e2

Det er sant, og de jeg kjenner som jobber sånn jobber i slike bransjer ( oljen ol.) men dette er jo likevel et valg. Du kan jo slutte og begynne i kommunen? Men de jeg snakket om kunne nok ikke tenke seg det, i hvert fall ikke " nå" og det er jo " nå" de er i sin fruktbare alder... ( alle disse har samboere, forresten)

[AnonymBruker]

Med så mange kvinnelige studenter på prestisjestudier trodde jeg problemstillingen var omvendt...

Anonymous poster hash: a1480...f33

[Gjest Badebuksa]

Med så mange kvinnelige studenter på prestisjestudier trodde jeg problemstillingen var omvendt... Anonymous poster hash: a1480...f33

Prestisjestudier, hahaha, er det et ord man bruker idag altså? Det brer seg ut et forvridd syn på hva som er viktig i livet, og hvilke jobber som er viktige. Noen tror at eiendomsmeglere som selger luksusboliger burde ha en høy status, men hvorfor det? De gjør ikke en viktig jobb... Rørleggere, elektrikere, barnehageansatte og lærere derimot, DE gjør en utrolig viktig jobb. Det er de som burdehatt høy status.

[AnonymBruker]

Prestisjestudier, hahaha, er det et ord man bruker idag altså? Det brer seg ut et forvridd syn på hva som er viktig i livet, og hvilke jobber som er viktige. Noen tror at eiendomsmeglere som selger luksusboliger burde ha en høy status, men hvorfor det? De gjør ikke en viktig jobb... Rørleggere, elektrikere, barnehageansatte og lærere derimot, DE gjør en utrolig viktig jobb. Det er de som burdehatt høy status.

Enig i at noen jobber hadde fortjent høyere status (og lønn), slik som feks sykepleiere Selv om noen sikkert mener at eiendomsmeglere har høy status, så går ikke det under prestisjestudier. Tror man først og fremst tenker på prestisjestudier som de som har høyest snitt å komme inn på, og eiendomsmegling er så vanskeligste å komme inn på (alle tjener heller ikke så innmari bra, men er ofte de som tjener mye som vi hører om).

Prestisjestudier i Norge (2013) er medisin, odontologi, psykologi, i tillegg til nanoteknologi, petroleumsfag, fysisk matematikk og rettsvitenskap

Anonymous poster hash: 33b71...a06

[AnonymBruker]

Dette er jo grunnen til at mange kvinner dater menn noen år eldre.

Rett og slett fordi det ikke går helt opp når man skal finne en jevnaldrende. 20årene er viktige år der mye skal skje - for en kvinne er det de mest fruktbare og hennes mest attraktive, og spesielt om hun vil ha flere barn med noen år imellom hver vil hun gjerne komme igang.

Samtidig er 20årene viktige for karrieren - mange studerer enda, og så skal man legge grunnlaget for karrieren. Det er bevist at mesteparten av grunnlaget for din fremtidige inntekt legges i dette tiåret.

Så sånn sett er det ofte en bedre match med en kvinne på 25 og en mann på 35 enn to jevnaldrende.

Jeg kjenner like mange kvinner som vil bruke sine 20år på "selvrealisering" og karriere, og ikke finner noen når de er 35. De har valgt bort menn i flere år og klager så over "hvor alle de bra mennene er". De få som er single på deres alder og vil ha familie, velger yngre kvinner.

Synes ikke det er noen grunn til å klage over valgene folk tar - de tar selv konsekvensene. Om en mann velger bort familie og angrer seg, er det prisen han selv betaler.

Mennene som prioriterer karriere og har suksess i livet er sjelden de som ender opp alene. Som Timza poengterer, det er ikke de som er "taperne".

Anonymous poster hash: 0d854...963