Tilknytningsvansker - kan det bli bedre?

[AnonymBruker]

Jeg er en nokså voksen "jente" som strever veldig med frykt for å bli avvist, og har av den grunnn i liten grad turt å utsatte meg selv for romantiske relasjoner. De gangene jeg har tatt sjansen, ender det alltid med at jeg etter en tid blir veldig usikker og urolig. Det er alltid starten på slutten… Har ikke hatt forhold som har vart mer enn 3-4 måneder. Venninnene mine sier jeg må ha mer "is i magen" og holde ut perioden med usikkerhet, for det går over. Men jeg klarer ikke å stå i det, og må bare få avklart situasjonen og trekke meg ut. Sannsynligvis er for tidlig i prosessen for de jeg involverer meg med, og de har ikke kunnet gi meg det jeg trenger for å kunne gå videre. (Jeg opptrer ikke dramatisk og utagerende.)

Nå har det skjedd igjen. Jeg har ikke involvert meg med noen på mange år, og dette får meg nok til å krype tilbake i skallet mitt igjen. Men jeg kjenner at jeg lengter veldig etter nærhet, og ønsker virkelig å prøve å jobbe med meg selv.

Er det noen som kjenner seg igjen og har klart å komme seg videre? Jeg trenger desperat litt håp og inspirasjon...

Anonymous poster hash: 88e20...b42

[Solstråle1984]

Jeg skjenner meg ikke igjen, men jeg datet en fyr som slet noe av det samme som deg. På grunn av tidligere erfaringer, så er han veldig redd for å bli avvist og såret. Så istedet for å ta sjansen, så feiger han ut, slik at han selv ikke blir såret i senere tid.

Jeg synes livet byr på utfordringer, og det å ta sjanser. Tørr man ikke ta den sjansen, kommer meg seg heller ikke videre. Du har bygd opp en barriere, eller kanskje en forsvarsmekanisme, som du er nødt til å komme over. I stedet for å rømme fra problemet, finn ut hva problemet ditt er. Hvorfor er du så redd for å binde deg til noen? Kanskje du trenger å snakke med en psykolog? Å snakke med en psykolog betyr ikke at du nødvendigvis har problemer eller sliter psykisk. Men at det kan hjelpe deg å sortere tankene dine og at du får snakket om det og ser problemet tydeligere.

Da jeg datet denne mannen, hadde jeg det inntrykk at han var svært redd for å binde seg. Ikke fordi han ikke likte meg, men fordi han er veldig redd for å gi hjertet sitt til noen. Han er redd for å ta den risken. Er redd for å bli avvist og såret. Jeg tenkte da at vi får ta tiden til hjelp. At jeg vil være kvinnen ´´bak´´ han, støtte han hele veien helt til han finner tilbake til seg selv. Den muligheten fikk jeg da ikke. Vi datet i 6 måneder, og da var det på tide og ta steget videre. Han fikk panikk og trakk seg helt tilbake. Det er veldig dumt å la noe som kunne vart lenge og bli veldig fint gå på den måten synes jeg..

Livet er dessverre slik.. Det blir vanskelig for de som er i situasjonen selv, og den de dater. Så finn tilbake til deg selv. Få hjelp til å se problemet og å jobbe med det