Mitt tenåringsbarn, vil ikke være hos faren. Råd om hva jeg skal gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg har en tenåring som nekter å være hos faren sin. Faren har sluttet å presse barnet til å være hos seg, men han er ganske oppgitt over situasjonen. Jeg har spurt hvorfor, men tenåringen svarer at det er fordi at det trives bedre her. Men barnet mitt sier at det uansett er glad i sin far.

Hvordan ville dere håndtert situasjonen? Ville dere ha presset barnet til å være hos faren siden vi har delt omsorgsordning? Tenåring er såpass gammel at jeg mener at det bør få bestemme selv. Men faren er ganske oppgitt over at det er sånn.

Anonymous poster hash: 0326f...a21

[Gjest bustyvel]

Kanksje barnet har grenser hos far som ikke eksisterer hos deg? Dvs at det er "for strengt" hos far?

[AnonymBruker]

Kan det være venner som drar? Husk at i den alderen betyr venner og fritid langt mer enn foreldrene. Husker selv hvordan det var i den alderen

Anonymous poster hash: 3ee53...b6b

[Gjest Ive Lina]

Bor dere langt fra hverandre?

Hvordan er avstand til tenåringens venner fra farens bolig?

Jeg skjønner godt at en tenåring ikke vil bo annenhver uke hos mor og far dersom det forverrer kontakt med venner.

[Gjest Mythic]

Da mine ble tenåringer, fikk de selv velge om og når de ville være hos far. Ingen av oss tvang dem til samvær. Dere kan jo ta en time hos familievernkontoret sammen med ungdommen for å finne en løsning på dette.

[Gjest brutal_mann]

Her i huset har praksisen rundt tenåringen(e) alltid vært at de selv i store trekk bestemmer når de vil være hvor. De begynner å bli små voksne, de trenger å få stå litt på egne ben. Når da de har sine venner på det ene stedet, så er det naturlig at de foretrekker å være der mest. Løsningen hos oss har vært at tilbud om kjøring i helgene står åpen 24/7.

[AnonymBruker]

Han bestemmer selvsagt dette selv. Men du bør oppmuntre uten å mase til å dra på besøk. Lillebroren min på 16 har en kompis som aldri er hos far. Grunnen til det er att han for to år siden fikk en stemor som fra dag en bestemte alt hos faren. Det ligger ikke noe sånt bak?

Anonymous poster hash: a8acb...ab1

[Gjest Ive Lina]

Han bestemmer selvsagt dette selv. Men du bør oppmuntre uten å mase til å dra på besøk. Lillebroren min på 16 har en kompis som aldri er hos far. Grunnen til det er att han for to år siden fikk en stemor som fra dag en bestemte alt hos faren. Det ligger ikke noe sånt bak?

Anonymous poster hash: a8acb...ab1

Akkurat det opplevde bestevennen til min sønn. Hans fraskilte far fant seg en ny kvinne som ikke helt taklet det å plutselig få en tenåringsgutt i hus. Da faren og den nye kvinnen fikk et felles barn ble det enda verre og enda mer utrivelig for tenåringen å være hos far, han orket ikke være der og mistet til slutt omtrent kontakten med sin far.

[AnonymBruker]

Akkurat det opplevde bestevennen til min sønn. Hans fraskilte far fant seg en ny kvinne som ikke helt taklet det å plutselig få en tenåringsgutt i hus. Da faren og den nye kvinnen fikk et felles barn ble det enda verre og enda mer utrivelig for tenåringen å være hos far, han orket ikke være der og mistet til slutt omtrent kontakten med sin far.

Det er jo typisk tenåringer generelt, enten de bor hos felles foreldre eller foreldrene er skilt.

Vårt særkullsbarn har flyttet for seg selv nå, i en alder av 16. H*n orket ikke at moren fikk to små barn, og at far også har to barn hos seg. Så å legge all skyld på stemora, når vi snakker om tenåringer syns jeg virkelig ikke er rettferdig. Tenåringer er seg selv nærmest.

Anonymous poster hash: 6f8e5...57c

[Gjest Ive Lina]

Det er jo typisk tenåringer generelt, enten de bor hos felles foreldre eller foreldrene er skilt.

Vårt særkullsbarn har flyttet for seg selv nå, i en alder av 16. H*n orket ikke at moren fikk to små barn, og at far også har to barn hos seg. Så å legge all skyld på stemora, når vi snakker om tenåringer syns jeg virkelig ikke er rettferdig. Tenåringer er seg selv nærmest.

Anonymous poster hash: 6f8e5...57c

Jeg har veldig godt kjennskap til tenåringer og gutten jeg snakket om har jeg kjent fra han var liten. I dette tilfellet så var det faktisk ikke noe hyggelig for ham å være hos faren lenger da faren fikk ny kone og felles barn med henne.

Det er utrolig mange skilte foreldre som bør gå en skikkelig omgang med seg selv å tenke gjennom hvordan barna deres har det etter en skilsmisse og nye partnere (og nye barn) kommer inn i bildet.

Mange har lett for å tro at det er tenåringen som er trassig og bortskjemt .. når det for en tenåring kan være utrolig sårt å oppleve å ikke lenger være velkommen i det som skulle være deres hjem. Og da oppleve at far (eller mor) ikke støtter dem skikkelig gjør det bare enda verre.

[LukaFrost]

Det kan være fler årsaker ser jeg. Når barnet kommer i tenårene må man innse at det som funket før kanskje ikke vil fukne nå. Jeg ser for meg følelsen av å bli sendt fram og tilbake som pakkepost og ikke ha kontroll på egen situasjon. Kjedelig å ikke kunne være med på ting fordi man skal til den andre foreldren.

[AnonymBruker]

Jeg hadde det likens. La tenåringen få bestemme, jeg er i alle fall veldig glad for at mamma og pappa lot meg gjøre det jeg ville. Det ble for ustabilt for meg å bo på begge plassene, og angrer ikke på valget mitt nå som 26-åring.

Anonymous poster hash: 0768d...90e

[AnonymBruker]

Kanksje barnet har grenser hos far som ikke eksisterer hos deg? Dvs at det er "for strengt" hos far?

Trådstarter: Jeg vet at farens hjem er svært streng. Faren er veldig streng. Tenåringen min har en stemor som er enda strengere enn faren. Faren mener at det er det at han får lov til mer hos meg som er grunnen. Okey: jeg lar han ha det ganske fritt, men jeg følger med. Men jeg hadde det ganske fritt da jeg var tenåring. Med ganske fritt mener jeg at jeg lar han få tid på rommet for seg selv uten dør åpen. Faren er veldig kontrollerende, og vil alltid følge med på det meste. Litt vel overvåkende. Stemor er faktisk værre enn faren.

Men jeg har regler jeg og.

Jeg er ikke så ryddig som faren. Faren og stemor går rundt å rydder hele tiden, og det er noe som stresser tenåringen min.

Ellers har han mer kontakt med venner her. Dette ligger nærmere skolen hans.

Jeg prøver å lage en ordning om at han bor hos meg fast, og at han besøker faren noen dager av og til. Men faren er ikke så villig til den ordningen. Han mener at dersom han skal ha et fast bosted, så må det være best for tenåringen å bo hos han. Men forløbig har faren latt han være hos meg uten å protestere

Anonymous poster hash: 0326f...a21

[AnonymBruker]

Jeg sluttet tvert å gå til far når han traff min stemor (Ca 15 år siden). Hun likte meg ikke og skapte splid mellom meg og far. Sa selv at jeg er glad i far, men at jeg heller ville være hos mor. Hun presset meg aldri og lot meg dra hen når/om jeg ønsket det.

Dessverre kjenner jeg til flere slike skjebner. Det er synd, men det er viktig å støtte sitt barn i slike situasjoner, og absolutt ikke tvinge dem!

Anonymous poster hash: 0d778...a57

[AnonymBruker]

Jeg har en to år eldre bror. Når vi var tenåringer så ville ikke han reise til pappa i helgene lenger (foreldrene våre er skilt). Så da ble det til at det gjalt for meg også. Husker jeg var lei meg for det.

Anonymous poster hash: c9eb1...660

[AnonymBruker]

Kanskje har tenåringen en god grunn til å ikke ville dra dit, men forholdet mellom de to blir enda mer ødelagt av at h*n ikke vil dra dit. Vet ikke hva tenåringen tenker om det, men dette kan få konsekvenser for "all framtid". Hvis det er et poeng å ha minst mulig kontakt med faren resten av livet, så kan det riktignok være en god taktikk å begrense samværet til et minimum allerede nå.

Anonymous poster hash: 69193...596

[AnonymBruker]

Bor dere langt fra hverandre?

Hvordan er avstand til tenåringens venner fra farens bolig?

Jeg skjønner godt at en tenåring ikke vil bo annenhver uke hos mor og far dersom det forverrer kontakt med venner.

Sånt kommuniserer man. "Jeg vil ikke dra til pappa fordi jeg ikke får vært sammen med vennene mine". Hvis man bare sier at man ikke vil til pappa uten noen god forklaring, så betyr det at det er pga pappaen.

Anonymous poster hash: 69193...596

[AnonymBruker]

Jeg sluttet tvert å gå til far når han traff min stemor (Ca 15 år siden). Hun likte meg ikke og skapte splid mellom meg og far. Sa selv at jeg er glad i far, men at jeg heller ville være hos mor. Hun presset meg aldri og lot meg dra hen når/om jeg ønsket det.

Dessverre kjenner jeg til flere slike skjebner. Det er synd, men det er viktig å støtte sitt barn i slike situasjoner, og absolutt ikke tvinge dem!

Anonymous poster hash: 0d778...a57

Trådstarter: ja jeg skulle gjerne hatt leiligheten litt alene for den er liten, men vil sønnen være her så vil ikke jeg tvinge han til å være hos faren. Det rette er at han bestemmer selv. Men faren sier at vi voksne har litt å si. Jeg personlig tror at dette har mest med farens liv å gjøre. Stemor osv. For før faren traff den damen så ville sønnen helst være hos faren. Og jeg lot sønnen bestemme.

Anonymous poster hash: 0326f...a21

[AnonymBruker]

Trådstarter: ja jeg skulle gjerne hatt leiligheten litt alene for den er liten, men vil sønnen være her så vil ikke jeg tvinge han til å være hos faren. Det rette er at han bestemmer selv. Men faren sier at vi voksne har litt å si. Jeg personlig tror at dette har mest med farens liv å gjøre. Stemor osv. For før faren traff den damen så ville sønnen helst være hos faren. Og jeg lot sønnen bestemme.

Skjønner veldig godt hvordan du har det, men jeg synes du takler situasjonen veldig bra. Å ha tid for seg selv er viktig, så forstår at det kan bli litt trangt til tider. Kunne det fungert at han overnattet hos venner/besteforeldre o.l. av og til?

Anonymous poster hash: 0d778...a57

[emilia12]

Trådstarter: ja jeg skulle gjerne hatt leiligheten litt alene for den er liten, men vil sønnen være her så vil ikke jeg tvinge han til å være hos faren. Det rette er at han bestemmer selv. Men faren sier at vi voksne har litt å si. Jeg personlig tror at dette har mest med farens liv å gjøre. Stemor osv. For før faren traff den damen så ville sønnen helst være hos faren. Og jeg lot sønnen bestemme.

Anonymous poster hash: 0326f...a21

Husker ikke hva aldrsgrensen nå for å få bestemme selv. Men da jeg var lita var det 12 år tror jeg. Hadde en stemor som skulle bestemme alt og en far som lot henne. Hun tvang meg til å spise en stor porsjon havregrøt hver morgen(det var jo sååå sunt), og hadde masse andre rare regler. Har ingen kontakt med pappa nå og bryr meg heller ikke. Sånn jeg ser det har han seg selv å takke da han lot henne komme inn i livet vårt å lage nye regler uten å si noe mot henne. En tenåring kan faktisk bestemme dette helt selv