Adoptert fra Asia

[Eritrea]

Hei, jeg er adoptert fra Korea så har derfor ingen forhold til annen kultur enn det norske samfunnet. Jeg er mest ute etter andre som kan kjenne seg igjen i det jeg sier, for jeg har ikke så mange venner jeg føler at dette er aktualt å snakke om fordi de alle er etnisk norske. Tingen er altså at siden jeg har vokst opp med etniske norske rundt meg har dette blitt mitt generelle syn på hva som er pent. Jeg synes jo selvfølgelig mange andre "raser" er pene også, men jeg sliter bare med å synes at jeg som asiater er pen ettersom jeg overhode ikke føler meg asiatisk.

Jeg føler også at de som liker asiatiske jenter kun tenker på asiatiske jenter som slanke og generelt god fysikk. Noe som har fått meg til å tenke, om jeg ikke er slank og nett så blir jeg overhode ikke sett på som attraktiv, siden det er det jeg har hørt at de fleste liker ved asiatiske jenter. Det hele er egentlig ganske teit, og skyldes nok bare lav selvtillit og ønske om å se ut som mine typisk nordiske venninner. Jeg føler at jeg skiller meg ut på en negativ måte, men kun utseende messig fordi jeg overhode ikke har noen tilknytning til noe asiatisk kultur!

Jeg har tenkt på å ta operasjoner i nærmeste framtid, og evt. da reise til fødelandet mitt fordi de er spesielt gode på slike operasjoner der og fordi operasjoner her er mer skambelagt enn i Korea, der så å si alle legger seg under kniven som en helt hverdagslig ting. Det er vel noen år til så jeg håper jo at jeg vil bli mer komfortabel med den jeg er, men helt ærlig er jeg ganske innstilt på operasjoner og at det vil være en god løsning fordi det vil kunne øke selvtilliten i stor grad... Så er jeg jo bare 15 år og mange vil vel kanskje si at det er da man finner seg selv, men samtidig er mest usikker på seg selv ?? Jeg vet nå ikke helt jeg...

Jeg føler det overfladiske har tatt sånn kontroll over meg i det siste og har dratt meg så mye psykisk ned, spesielt det siste året... Helt ærlig vet jeg ikke hva jeg er ute etter å høre eller hva slags råd jeg er ute etter... For selv vet jeg jo at jeg bare burde lære å akseptere og elske den jeg er, det er bare lettere sagt enn gjort :s

(PS muligens en del skrivefeil ettersom det er sent og jeg skriver på mobilen)

Endret 25. oktober 2014 av Eritrea

[AnonymBruker]

Det er ingen som finner seg selv som 16-åring. Som 16-åring er man usikker og redd. Du finner deg selv i 20-årene. Kanskje du må bikke 30. Gi det litt tid, vennen

Anonymous poster hash: cbf85...0ae

[AnonymBruker]

Jeg vil bare si at jeg er i akkurat samme situasjon Jeg er 16 år og tenker å ta operasjon litt utpå nyåret.

Du skal også vite at du må gjøre det du synes er rett for deg uansett.

Anonymous poster hash: 2812c...fb8

[heiduderborte]

Hold an litt. Mye forandrer seg på kort tid. Når jeg var 15 (2 år siden...) hadde jeg alle mulige crazy ideer om opperasjoner og alt fokus sto på utseende, hatet meg selv uansett hva andre sa. Og nå.. Er jeg superfornøyd (ikke idag, men antagligvis imorgen etter jeg har sminket meg)..

Asiatere er kjempepene, er sikker på at du også er det, men det er dager der vi alle føler oss ræva og perioder der vi rett og slett er lei alt. Det er av disse nedturene du skal lære av, og hvis du greier å komme deg opp av disse nedturene vil du bare bygge deg sterkere og sterkere som person. Ikke la deg selv bli dratt ned fordi tankene tar overhånd.

[AnonymBruker]

Enig med hun over. Veldig mange 15-åringer tenker at operasjoner kan fikse det meste, også vi skandinaver. Tror nok ikke det gjelder deg bare.

En av de kjekkeste jeg vet om er vietnamesisk, og han har ufattelig mange pene asiatiske venninner. Jeg føler meg ikke spesielt pen i selskap med dem.

Vi må nok heller lære oss å godta og like det utseendet vi er født med.

Anonymous poster hash: 5f527...a42

[AnonymBruker]

Jeg har en søster adoptert fra Korea. Hun har aldri vært slank og i nærheten av "idealet", men menn har alltid flokket seg rundt henne.

Svært "velykket" er hun også, med enebolig på Nordstrand, legeutdannet og gift med ADM.DIR i et større konsern. Har to nydelige barn, ett av hvert kjønn.

Veien til suksess ligger altså ikke i cm,vekt og det å være smellvakker!

Anonymous poster hash: a83ae...aaa

[AnonymBruker]

http://adopterte.no/ I denne foreningen er det 18 års aldersgrense for medlemskap. Undersøk litt eller srart en facebook gruppe for unge adopterte og utveksle erfaringer og vanskeligheter med. Ganske sikker på at du ikke er alene.

Anonymous poster hash: b5dc2...d90

[AnonymBruker]

Nå er jeg ikke adoptert - men slet med liknende problem i tenårene. Pga jeg likner ikke på min mor, som jeg synes er kjempepen.. mamma har rødlige krøller, grønne øyne og en timeglass-figur. I all verdens urettferdighet likner jeg på pappas slekt, jeg er lav, tynn uten noe fasong og generelt grå mus i utseende. Det ga meg massevis av komplekser, men det har gått seg til. Spesielt etter jeg har begynt på høgskole. Må være pga personlighet - og pga jeg gikk IT-linje hvor der er svært få jenter, og jobber frivillig i studentpub - så har jeg fått masse venner, fått meg en kjæreste og selvbilde forbedret seg. Jeg ble etterhvert glad i meg selv som jeger altså.. Og med YouTube ble jeg også flinkere til å sminke meg og kle opp min kropstype.. Det er bare en liten oppmuntring til deg, TS.

Anonymous poster hash: 0c379...dbb

[AnonymBruker]

Jeg synes koreanere er veldig flotte. Jeg har en venninne som er adoptert derfra og hun er

både vakker og sjarmerende og har så lenge jeg har kjent henne vært omsvermet av mannfolk. I stedet for å fokusere på at du ikke ser skandinavisk ut, bør du heller tenke på det slik at her i Norge ser du veldig eksotisk ut og det er ikke noe dårlig sjekketriks når det kommer til det andre kjønnet

Anonymous poster hash: 1725b...60f

[AnonymBruker]

Finnes det ikke noe koreaforening? Jeg vet det finnes for de som er adopterte fra Columbia... Tror du kunne ha god nytte av å snakke med noen i samme båt, ( og det er jo veldig mange)

Anonymous poster hash: cb57e...8ce