Å lære seg og ignorere hunden

[Gjest Badebuksa]

Jeg kom for lenge siden til det punktet at jeg måtte lære meg og ignorere hunden; han er en fotfølger uten like, og skal være med overalt... Jeg vet at han synes det er kjekt eller givende på en eller annen måte (eller kanskje han har tvangstanker, hvem vet), så han får jo være med rundt når han ønsker det. På vaskerommet, i stua, på kjøkkenet, på soverommet, i kjelleren, på badet. Der jeg er, er han, og det tilnærmet uten unntak. Det spiller ingen rolle om det er flere tilstede, det er meg som det skal følges etter. Stort sett er det koselig, men når man skal gjøre sitt på badet eller lage seg en brødskive, så kan du banne på at han skal vise at han er der. Han legger seg ned og GLOR rett inn i sjela di, det har vært vanskelig å ignorere det, men det gikk til slutt! Flere med slike stalkere av noen hunder?

[Rinta90]

Hihihihi, akkurat som om du fortalte meg om min hund

Han skal være med OVERALT. Han blir kalt hakkihæl, og det er en grunn til det. Nå bor jeg alene i tillegg, men i en 50m2 leilighet, så han har ikke sååå mye å holde styr på. Men da vi fortsatt bodde hjemme hos mamma så fulgte han etter meg hele tiden. Kunne ikke tenke på å reise meg fra sofaen en gang før han var der.

[Alice123]

Hunden min følger også etter meg hvor enn jeg går, til og med inn i dusjen (da venter han pent utenfor kabinettet til jeg går inn, så hopper han inn etter meg og sitter mellom føttene mine til jeg jager han ut)! Har grind inn til kjøkkenet, så når jeg er der ligger han utenfor grinda og ser inn.

Det plager meg ikke så veldig, for jeg er veldig vant med det. Jeg visste på forhånd at det kom til å bli slik, for rasen er veldig kjent for å være tett knyttet til eieren sin (enmannshund i tillegg). Fordelen er at når vi er på tur uten bånd så stikker han aldri av. De som har passet han syntes derimot det er veldig slitsomt med en slik "hale".

[Bringebærjenta]

Min hund er lik. Han er der inntil meg 24 timer i døgnet når jeg er hjemme. Vasker jeg under badekaret må jeg ligge på magen og da hopper han rundt meg, oppå meg, legger seg på ryggen min, prøver desperat og slikke meg i ansiktet. Ligger jeg i sofaen åler han seg inntil under dyna. Klarer jeg å komme meg inn på toalettet uten at han er med inn så sitter han på utsiden og syter. Det er som om jeg har en ekstra kroppsdel. Men nå er jeg vant til det og savner han når han ikke er der. Eneste gangen han ikke fotfølger er når jeg skal dra noe sted eller han tror det. Da må jeg lete etter han fordi han gjemmer seg.

[Dolly-Duck]

Har ikke fått gått på do alene på mange år