Skyblue og lille E <3

[Skyblue]

Ikke for å være kjip, men siden du sliter med å beholde spiren, så er vel bhg.fristen det siste du bør tenke på Det viktigste burde vel være å få muligheten til å bære frem et barn hele veien

Vurderte å utsette prøvingen en liten Stund men etter litt om og men tenkte vi at vi ikke visste hvor lang tid det ville ta før spiren satt så da bare bestemte vi oss for å drite i bhg fristen og kjøre på

Så det Betyr ikke så mye lenger nå nei.

[shoppedilla]

Ble litt smårørt når jeg så at du hadde flyttet dagboka di :D Gratulerer med fint ULbilde og bankende hjerte :D Kjipt med instakontoen da.. men høres ut som at det ordnet seg

[Skyblue]

Ble litt smårørt når jeg så at du hadde flyttet dagboka di :D Gratulerer med fint ULbilde og bankende hjerte :D Kjipt med instakontoen da.. men høres ut som at det ordnet seg

Takk! Føltes ikke som jeg passer helt inn her.. Eller tilhører her da

Ja tror ikke så mange så det. du får komme etter snart da

Endret 6. mars 2015 av Skyblue

[shoppedilla]

Takk! Føltes ikke som jeg passer helt inn her.. Eller tilhører her da

Ja tror ikke så mange så det. du får komme etter snart da

Selvsagt tilhører du her Dette skal fortsette i samme retning og gå så bra Er mange som på deg nå

Hehe, jobber med saken men kan jo fort gå 10-11 mnd til..

[fionel]

Så kjipt med instagram =\ men satser på at folk ikke fr så oppmerksomme

[Skyblue]

Idag kom frokosten i retur. Formen er ræva. Kvalmetopp garantert. Drittlei. Greys akkurat nå. Sofalørdag. Venter på pakke i posten. Funlight saft med isbiter. OppblåsT. Nachos. Filmdate med mannen. Vaniljeis med sjokoladesaus. Tidlig i sengs.

Stikkord om min lørdag.

God helg!

[Dyregod]

Uff da, god bedring og god helg

[lillemeg90]

Gid helg! håper du blir bedre utover dagen

[Skyblue]

Herregud for en natt... Jeg drømte om sex fra jeg sovnet til jg våknet tror jeg. Ufrivillig. Og en eller annen gang på natten våknet jeg av at jeg hadde hatt orgasme??! Haha herregud??? Hadde ikke gjort noe bare kroppen som eh ja.. Wtf!!! Aldri opplevd maken og er nesten flau over at det har skjedd. Jeez! Og det virker som drømmene i natt har gjort at jeg i dag har litt vondt i bekkenet eller noe.. Aner ikke men sov nok i veldig rare stillinger også. Håper aldri det skjer igjen!!!

Litt usikker på om jeg skal publisere dette innlegget haha!! Men håper jo at noen kan si at de har opplevd noe lignende. Føler meg rar.

Har også begynt å tenke på dette her med baby.. Siden formen er dårlig er det vanskelig å nyte graviditeten så mye som jeg egentlig vil. Jeg er jo sjeleglad for at det ser ut til å gå veien denne gangen (håper det!) men går rundt og venter på at jeg skal komme forbi uke 12 og bli frisk igjen! Vil begynne å føle på gleden over at jeg er gravid på ordentlig liksom. når jeg er dårlig som nå kommer de katastrofe tankene fram! "vil jeg trives Som mamma? Vil vi klare det? Tenk hvis jeg angrer? " osv. Trodde aldri de tankene skulle komme er så redd for å ikke sette nok pris på at jeg er gravid nå for jeg vet at jeg er veldig lykkelig om dagen! Bare litt vanskelig å føle pp det når jeg stadig sitter på sofaen og er kvalm

Håper ikke jeg er alene om tankene og følelsene det føltes oogså fremdeles fjernt at jeg kan få baby. At jeg kan bli mamma. det kommer vel kanskje ikke før jeg har babyen på brystet?

[juliane]

Jeg har også hatt sånne drømmer, men ikke i graviditeten da!

Og så kjenner jeg meg veldig igjen i den andre delen av innlegget ditt. De siste fire ukene har bare bestått av å flytte meg selv og spybøtta mellom seng og sofa. Har ikke sett et menneske annet enn samboeren, svigers og helsepersonell. Kan hende det hadde vært annerledes hvis jeg hadde vært annengangs, men jeg klarer ikke å koble den lammende kvalmen nå med at det forhåpentligvis kommer en baby i oktober. Vi har knapt snakket om navn eller utstyr eller noe... For det meste har jeg ikke kapasitet til å tenke på noe annet enn at jeg er dårlig, noen ganger angrer jeg nesten fordi jeg ikke ORKER å være kvalm lenger, og av og til får jeg panikk fordi jeg er så sliten og ikke hadde klart ta meg av en baby sånn som jeg er nå...

Nå er jeg bare kvalm, så håper jeg jeg får energi til å være gravid snart... Det eneste målet mitt nå er å komme til 12 uker, så håper jeg jeg snart innser at det bare er et delmål.

Det som faktisk har hjulpet litt er de få gangene vi har fortalt det til folk. Da merker jeg jo at alle andre blir entusiastiske og gleder seg, og da husker jeg også hvorfor jeg gjør dette. Så gleder meg veldig til vi har vært på ny ul om et par uker og kan slutte å holde det hemmelig for alle andre. Da håper jeg det løsner litt selv om kvalmen mot formodning ikke skulle være borte heller...

[miore]

Jeg tror jeg "skjønte" det for første gang da vi var på UL i uke 11 og jeg så at det var en ordentlig liten baby som var der inne Var jo på UL i uke 7 også, men klarte ikke helt å koble den lille bønna vi så da med et vaskeekte barn. Begynte ikke å knytte meg skikkelig til baby før jeg fikk tydelig kul på magen og hun begynte å sparke som en villmann, sånn rundt uke 18. Tror jeg var litt for engstelig og redd for at jeg skulle miste igjen til at jeg turte å gjøre det før jeg fikk daglig bevis på at det var liv i leira

[Skyblue]

Jeg har også hatt sånne drømmer, men ikke i graviditeten da!

Og så kjenner jeg meg veldig igjen i den andre delen av innlegget ditt. De siste fire ukene har bare bestått av å flytte meg selv og spybøtta mellom seng og sofa. Har ikke sett et menneske annet enn samboeren, svigers og helsepersonell. Kan hende det hadde vært annerledes hvis jeg hadde vært annengangs, men jeg klarer ikke å koble den lammende kvalmen nå med at det forhåpentligvis kommer en baby i oktober. Vi har knapt snakket om navn eller utstyr eller noe... For det meste har jeg ikke kapasitet til å tenke på noe annet enn at jeg er dårlig, noen ganger angrer jeg nesten fordi jeg ikke ORKER å være kvalm lenger, og av og til får jeg panikk fordi jeg er så sliten og ikke hadde klart ta meg av en baby sånn som jeg er nå...

Nå er jeg bare kvalm, så håper jeg jeg får energi til å være gravid snart... Det eneste målet mitt nå er å komme til 12 uker, så håper jeg jeg snart innser at det bare er et delmål.

Det som faktisk har hjulpet litt er de få gangene vi har fortalt det til folk. Da merker jeg jo at alle andre blir entusiastiske og gleder seg, og da husker jeg også hvorfor jeg gjør dette. Så gleder meg veldig til vi har vært på ny ul om et par uker og kan slutte å holde det hemmelig for alle andre. Da håper jeg det løsner litt selv om kvalmen mot formodning ikke skulle være borte heller...

"Godt" å høre at jeg ikke er alene om å tenke og føle sånn! Blir vel bedre om noen uker forhåpentligvis!

[Skyblue]

Jeg tror jeg "skjønte" det for første gang da vi var på UL i uke 11 og jeg så at det var en ordentlig liten baby som var der inne Var jo på UL i uke 7 også, men klarte ikke helt å koble den lille bønna vi så da med et vaskeekte barn. Begynte ikke å knytte meg skikkelig til baby før jeg fikk tydelig kul på magen og hun begynte å sparke som en villmann, sånn rundt uke 18. Tror jeg var litt for engstelig og redd for at jeg skulle miste igjen til at jeg turte å gjøre det før jeg fikk daglig bevis på at det var liv i leira

Det skjønner jeg! Kan se for meg at det vil skje meg også. Jeg venter fortsatt på brev fra rikshospitalet om dato for ny ul. Vil bare få det overstått, se at h*n fortsatt lever og har det fint og begynne å tro mer på at dette går veien. Og ikke minst voksende mage og spark osv. Og det å begynne å handle inn ting.. Som jeg ser fram til alt det! Da blir det nok lettere å glede seg over dette!

[Trampe]

Jeg har har også hatt sånne drømmer Det er helt merkelig, og beviser virkelig at sex sitter i hodet og ikke mellom beina

Tankene du beskriver er også velkjente, selv om jeg er i uke 27 og har kjent liv hver dag kjempelenge nå. Jeg har jo et barn fra før, og ser ikke for meg livet uten ham, men allikevel er det surrealistisk, skummelt, skremmende og fjernt at jeg skal få en baby. Noen dager tenker jeg at det var skikkelig dumt, at jeg ikke burde blitt gravid, fordi det kommer til å snu hele livet på hodet og påvirke meg, forholdet mitt og sønnen min. Så får jeg dårlig samvittighet fordi jeg tenker sånn, så gleder jeg meg, så glemmer jeg det ei stund før jeg blir påmint det av et dult der inne fra. Lurer på hvem som er der inne. Så gruer jeg meg noe innmari til fødsel, så er jeg sliten og har vondt på merkelige steder. En dag tenker jeg at jeg lett kan ta en fødsel på strak arm, en annen dag tenker jeg at jeg kommer til å revne herfra til månen, og alt kommer til å gå rett til h*lvete. Jeg tror det er sånn det er å være gravid, rett og slett. Man vet hva man har, men man vet ikke hva man får. Man vet ikke hvordan livet blir og hvem som er der inne, så det er ikke rart at det er skummelt. Men i de aller, aller fleste tilfellene går det jo bare bra, og det kommer helt sikkert til å gå bra både med deg og med meg

[lillemeg90]

Jeg ljenner også igjen de tankene! Var mye rundt de ukene du er nå og så kommer det mer tilbake nå på slutten. Nå er det liksom så nært!!

[Skyblue]

Føltes litt bedre nå som jeg ser at jeg ikke er alene om disse tankene. Da er det nok helt normalt å ha det sånn noen ganger!

Lillemeg90: du er heldigvis snart ferdig med graviditeten da! Selv om det også kan være skummelt ja.. Men Så fort lille gutten er kommet ut er du nok bare blendet av morslykke! Så kommer det bare nye bekymringer og tanker haha.

Så filmen Friends With benefits i kveld på tv3. Syns den er så fin!! Elsker Mila Kunis! hadde jeg vært lesbisk...

Natta alle dere som leser dette! <3 satser på en sexfri natt! Haha..

[Skyblue]

Hm jeg vil på ul igjen jeg. Venter og venter på brev fra rikshospitalet.. Virker så lenge å vente i minst to uker til. Jeg vil bare se at den lever. Selv om jeg ikke er så bekymret og har en ganske god følelse på dette... Men det bekrefter jo likevel ikke 100% at lille fortsatt lever vil liksom bare se det med egne øyne!

Vente vente vente...

[Skyblue]

Uff merker jeg blir mer og mer engstelig for ma for hver dag som går. Leser om andre som har vært på tidlig ul, sett et bankende hjerte for så å få en ny ul noen få uker etterpå og der hadde den stoppet å vokse knappe dager etter den første ul'en.

Jeg vil ikke vente til uke 12 egentlig selv om det ikke er mer enn 17 dager igjen.. Men er så redd for å dra dit og så er den bare bitteliten og død.

Skjønner egentlig ikke helt hvorfor jeg uroer meg for det, da jeg egentlig har en god følelse på dette og symptomene er tilstede. (nesten ikke kvalm i dag da men ømme bryster og vondt i bekkenet og låsning i rumpa (heh) etter å ha gått en del i dag.. Føler meg gravid men er så redd kroppen bare tror det... Blæ er så vanskelig å tro på at jeg får se en levende baby på ul. Har jo sett hjerte banke. Men den kan ha stoppet når som helst den.

Frister veldig å ringe legen og be om en ul til før neste ul i uke 12. Men det er vel kanskje skadelig å ta for mange ul også?

Lei av å være så usikker :/ og nå eksploderte plutselig tankene her.. Leser om ma og hva de fleste kjenner før de oppdager en ma. Men det er så forskjellig! Noen blør bittelitt og mister symptomer mens andre ikke merker noen forskjell og beholder symptomene. Vet jeg ikke skal.Google sånt men i kveld måtte jeg bare.

Jeg har merket en slags stølhet i magen i går og i dag. Spesielt hvis jeg strekker på meg og lignend. Håper det er et godt tegn .

Men alt er jo "håper" jeg vet jo ingentin. Har ikke kontroll.

Åssen skal jeg klare å ikke bekymre meg litt? Med to sa bak meg er det vel kanskje ikke så rart jeg er redd for at det skal skje igjen. Men når jeg har en følelse åå at det går bra denne gangen hvorfor kan jeg ikke da bare stole på det liksom!!

[Askmeagain89]

Forstår deg så godt! De første ukene er grusomme og jeg husker det var tortur å komme gjennom hver dag og føle at det var evigheter til neste sjekk eller kontroll. Jeg kastet opp og hadde bekkenløsning fra helvete, men var ikke overbevist likevel.

Jeg vet ikke om det å sjekke at HCG stiger kan hjelpe? Eller om du rett og slett ber om en ekstra sjekk før uke 12?

Jeg har vært på ultralyd veldig mye og det er ingen som sier det er skadelig og de setter nå opp hver uke/annenhver og de hadde de ikke gjort hvis det var farlig.

[Skyblue]

Forstår deg så godt! De første ukene er grusomme og jeg husker det var tortur å komme gjennom hver dag og føle at det var evigheter til neste sjekk eller kontroll. Jeg kastet opp og hadde bekkenløsning fra helvete, men var ikke overbevist likevel.

Jeg vet ikke om det å sjekke at HCG stiger kan hjelpe? Eller om du rett og slett ber om en ekstra sjekk før uke 12?

Jeg har vært på ultralyd veldig mye og det er ingen som sier det er skadelig og de setter nå opp hver uke/annenhver og de hadde de ikke gjort hvis det var farlig.

Er nok bare ul som kan hjelpe. Sendte en mail til gule huset i moss og spurte om det var mulig for time denne uka. Forklarte at jeg var svært engstelig osv. Men tviler på at jeg får så rask time.. Jaja verdt et forsøk!

Ellers får jeg bare gjøre mitt beste å tenke positivt må liksom minne meg selv på at det er nede i 2% sjanse for at det går galt nå og spesielt siden jeg har sett et hjerte banke også! Så får bare tenke positivt.