Jeg drømmer om å få sove helt alene på et rom hele natten...

[AnonymBruker]

Bare en liten morsomhet for oss småbarns foreldre....

Mitt største ønske nå om dagen er å sove helt alene på et rom uten å bli forstyrret i løpet av natten eller vekket ved morgengry😄

Tenk at noe du tok så for gitt før du fikk barn, plutselig er ditt største ønske og savn nå når man har småbarn!

Til dere som har litt større barn, når sånn ca kan man forvente at nattesøvnen returnerer???

Anonymous poster hash: 94eb5...6cd

[AnonymBruker]

Nå er mine barn store men jeg husker godt følelsen ja . Og at det var som å komme til himmelen den første natten alle fire sov hele natten igjennom uten noen form for forstyrrelser.

Det skjedde da minstemann var omtrent fire, og da hadde vi noen år som var rimelig bra når det gjaldt nattesøvn. Men såååå.....

Plutselig var eldstemann kommet et stykke opp i tenårene så nå har vi kommet i en ny periode med søvnløse netter. Klarer liksom ikke å sove før jeg vet at alle er hjemme og har det bra.

Vi har åtte år mellom eldste (19 år nå) og yngste så vi har noen år til med tenåringsnattevåk og jeg må si at jeg syns nesten første perioden var enklere å forholde seg til enn den vi er inne i nå.

Anonymous poster hash: 4f3a6...1d0

[Nicoline86]

Jeg drømmer om det samme, høres helt fantastisk ut...

Har en eldre gutt på syv og en baby på 12 uker. Tror mange babyer begynner å sove lengre rundt 3 mnd alderen. Er veldig varierende.. Håper hvertfall hun gjør det snar 😩

[AnonymBruker]

Nå er mine barn store men jeg husker godt følelsen ja . Og at det var som å komme til himmelen den første natten alle fire sov hele natten igjennom uten noen form for forstyrrelser.

Det skjedde da minstemann var omtrent fire, og da hadde vi noen år som var rimelig bra når det gjaldt nattesøvn. Men såååå.....

Plutselig var eldstemann kommet et stykke opp i tenårene så nå har vi kommet i en ny periode med søvnløse netter. Klarer liksom ikke å sove før jeg vet at alle er hjemme og har det bra.

Vi har åtte år mellom eldste (19 år nå) og yngste så vi har noen år til med tenåringsnattevåk og jeg må si at jeg syns nesten første perioden var enklere å forholde seg til enn den vi er inne i nå.

Anonymous poster hash: 4f3a6...1d0

Haha- akkurat nå så tenker jeg at mine tenåringer bare får holde seg hjemme altså! Mamma trenger å sove😄

Anonymous poster hash: 94eb5...6cd

[AnonymBruker]

Samme drøm her

Anonymous poster hash: 15eef...efd

[Mafalda]

Husker da hele avdelingen på jobb ble utkommandert til et gørrkjedelig seminar på et nitrist hotell langt uti gokk. Alle sutret og klaget, bortsett fra meg og en dame til- vi hadde småbarn og gledet oss vilt til enerom på hotell og ferdig frokost!

Tror det er veldig vanlig å drømme om en god natts søvn, ja. Selv har jeg bare gitt opp - med en baby på seks uker som skal mates om natten, en halvannetåring som står opp før fuglene fiser, OG tenåringer som aldri går og legger seg klamrer jeg meg til salig Odd Børretzens ord: Sove kan man gjøre i graven... *sukk*

[AnonymBruker]

Enig. Hadde et godt år fra 2,5-3,5 år, sov mange hele netter, en oppvåkning kanskje annenhver uke bare. Når de nærmer seg 4 pleier det å være ganske stabilt, selvsagt våkner de innimellom hvis de drømmer eller er syke el lignende.

Men så etter 3,5 gjorde vi den tabben å få et barn til så nå er vi på 3-4 timer søvn av gangen igjen.

Gleder meg helt sykt til første gang med barnevakt for begge to, når nattammingen er over...

Anonymous poster hash: 0785c...143

[AnonymBruker]

Her har det aldri vært noe problem.

Ungene lærte seg å sove natten igjennom på eget rom når de var 2 og 3 mnd gamle. Og kun 1 matning før det.

Nå er de 2 og 4 år, og de eneste gangene vi er oppe om natten, er av og til ved sykdom.

I stedet for all dikking, dulling og samsoving, bør man være konsekvente å lære ungene gode soverutiner fra dag 1, da slipper man maaaange søvnløse netter:)

Anonymous poster hash: ec057...ccb

[AnonymBruker]

Her har det aldri vært noe problem.

Ungene lærte seg å sove natten igjennom på eget rom når de var 2 og 3 mnd gamle. Og kun 1 matning før det.

Nå er de 2 og 4 år, og de eneste gangene vi er oppe om natten, er av og til ved sykdom.

I stedet for all dikking, dulling og samsoving, bør man være konsekvente å lære ungene gode soverutiner fra dag 1, da slipper man maaaange søvnløse netter:)

Anonymous poster hash: ec057...ccb

Hehe, SÅ enkelt er det ikke... Jeg har fire barn, og jeg vil si de er ganske likt oppdratt, men har hatt ulike behov for søvn og ulike sovemønstre... Både barn med utrolig gode "sovehjerter" og barn som har våknet mye om nettene... Tror igrunn du må ha vært heldig jeg...

Anonymous poster hash: 3503d...060

[AnonymBruker]

Bare en liten morsomhet for oss småbarns foreldre....

Mitt største ønske nå om dagen er å sove helt alene på et rom uten å bli forstyrret i løpet av natten eller vekket ved morgengry

Tenk at noe du tok så for gitt før du fikk barn, plutselig er ditt største ønske og savn nå når man har småbarn!

Til dere som har litt større barn, når sånn ca kan man forvente at nattesøvnen returnerer???

Anonymous poster hash: 94eb5...6cd

Det er mitt største ønske for tiden også! Er så sliten og trøtt hele tiden. Å være alene med en baby på 4 måneder som ikke vil sove verken dag eller natt er virkelig krevende

Anonymous poster hash: 65d3c...8cc

[AnonymBruker]

Jeg drømmer om det samme, høres helt fantastisk ut...

Har en eldre gutt på syv og en baby på 12 uker. Tror mange babyer begynner å sove lengre rundt 3 mnd alderen. Er veldig varierende.. Håper hvertfall hun gjør det snar 😩

Min er 10 mnd og syntes faktisk nettene var enklere når hun var 3 mnd:p da sovnet hun rett etter pupp. Nå er det nattevåk nesten hver natt(startet når hun begynte å få tenner ved 6 mnd). Hun kan være våken i timesvis om gangen og hyppige oppvåkninger

Anonymous poster hash: d20cf...17e

[Lillemini]

Vår dater er nå 19 måneder, og nå sover hun ENDELIG natten igjennom. Hold ut, det blir bedre. Det jeg nå drømmer om, er å gå lov til å gå på do alene.

[AnonymBruker]

Jeg har to små som alltid kommer inn til oss om natten, og da blir det veldig trangt i sengen. Så nå har vi kjøpt oss en kjempestor seng slik at alle skal få plass. Resultatet? Min mann ligger alene i den ene enden av sengen ( i stjerneformasjon) og jeg kryper rundt fra det ene stedet til det andre med to blodigler som har sugd seg fast til kroppen min uansett hvor jeg ligger, hehe

Anonymous poster hash: bde19...c27

[Tante-Sofie]

Her har det aldri vært noe problem.

Ungene lærte seg å sove natten igjennom på eget rom når de var 2 og 3 mnd gamle. Og kun 1 matning før det.

Nå er de 2 og 4 år, og de eneste gangene vi er oppe om natten, er av og til ved sykdom.

I stedet for all dikking, dulling og samsoving, bør man være konsekvente å lære ungene gode soverutiner fra dag 1, da slipper man maaaange søvnløse netter:)

Anonymous poster hash: ec057...ccb

Tror du virkelig det handler om det? Jeg kunne nemlig sagt nøyaktig det samme som du skrev i første setning. Jeg har sovet godt hele tiden og den eneste perioden vi har slitt med "nattevåk" var da sønnen min hadde lungebetennelse som 3-åring og jeg hadde en uke der jeg måtte sitte oppreist i senga mens han sov i armene mine, ellers hostet han til han kastet opp.

Forskjellen er at jeg kunne skrevet at det eneste man trenger å gjøre, er å gi ungen nok nærhet, samsove og kose masse. Jeg har samsovet fra dag 1, og poden har fått velge helt selv om han vil sove i min eller egen seng fra han fikk eget rom i 1-årsalder. De fleste netter frem til han var 3 valgte han å sove hos meg, men så gikk det plutselig over det også og nå kommer han inn til meg kanskje 1-2 ganger i måneden (og jeg innrømmer at jeg savner det).

Men jeg er heldigvis smart nok til at jeg ser at det ikke nødvendigvis handler om hva jeg har gjort, men om ungenes personlighet, hvordan man sover best og hvordan man fungerer som familie. De foreldrene som får barn med mye nattevåk har sannsynligvis ikke gjort noe for å fortjene det, akkurat som jeg ikke har gjort noe for å fortjene null nattevåk.

Endret 24. oktober 2014 av Tante-Sofie

[Gjest Siyha]

Her har det aldri vært noe problem.Ungene lærte seg å sove natten igjennom på eget rom når de var 2 og 3 mnd gamle. Og kun 1 matning før det. Nå er de 2 og 4 år, og de eneste gangene vi er oppe om natten, er av og til ved sykdom. I stedet for all dikking, dulling og samsoving, bør man være konsekvente å lære ungene gode soverutiner fra dag 1, da slipper man maaaange søvnløse netter:) Anonymous poster hash: ec057...ccb

Egentlig ikke verdt å kommentere dette, men du bør prise deg lykkelig, ikke rakke ned på oss andre som har barn som ikke sover.

Du er sikkert en av de som foreslo "Hva med å gi henne smokken og stryke på henne?" når vi hadde ca 15-25 oppvåkninger per natt en periode. For en "medmamma" noen av dere er!

Endret 24. oktober 2014 av Siyha

[AnonymBruker]

Her har det aldri vært noe problem.

Ungene lærte seg å sove natten igjennom på eget rom når de var 2 og 3 mnd gamle. Og kun 1 matning før det.

Nå er de 2 og 4 år, og de eneste gangene vi er oppe om natten, er av og til ved sykdom.

I stedet for all dikking, dulling og samsoving, bør man være konsekvente å lære ungene gode soverutiner fra dag 1, da slipper man maaaange søvnløse netter:)

Anonymous poster hash: ec057...ccb

Er du helt fjern? Du vet att babyer kan ha kolikk, vondt når de får tenner, luftsmerter osv.? Å la henne ligge å gråte til hun sovner er ikke ett alternativ. Min var som dine og sov hele natta til hun var 6 mnd. Da begynte hun å få tenner og marerittet fortsetter. Så du mener da att jeg plutselig begynte å dulle med henne når hun ble 6 mnd? De som har lite utfordringer med babyene bør være takknemlige for att de hadde det enkelt og ikke rakke ned på de som sliter. Du aner virkelig ikke hva du prater om.

Anonymous poster hash: d20cf...17e

[Gjest]

Jeg hadde en av hver. En natterangler (hallo h*n sov max halvannen time i slengen i godt over 1 år) og så minsten som virkelig kunne sove, men der snudde det seg pindadø i 2 års alderen. Opp halv fem hver morgen.

Nå er barna så store og vi sover. Har motsatt probem nå - får dem ikke ut av senga lenger.

Til dere som er kjepphøye når det gjelder at man må ha rutiner bla bla bla. Barn er faktisk ikke like.

[Vera Vinge]

Jeg må le litt når noen tror at babyens søvn kun handler om rutiner. Jeg skal ikke si at det ikke har noe å si for en del babyer, men samtidig er det så mye kroppslig som foregår i babyperioden, i tillegg til at en del har stort nærhetsbehov i starten, at jeg ikke tror strikte rutiner er løsningen for alle. De som har lagt barna på eget rom fra dag en osv, vet jo ikke hvordan det ville vært om de ikke hadde gjort det.

Mine yngste sov veldig godt de første tre månedene. Det var bare å legge ham i egen seng i kvelden og fra ham var noen få uker gammel, sov han gjennom hele natta (ca ti timer ofte). Dette gjorde han til han var tre mnd. Og over natta var det slutt på det. Først pga at han ble syk og var plaget av et virus i flere uker. Så fordi han begynte å bli alvorlig sulten. Så fordi han hadde magevondt fordi han ikke tålte overgangen til fast føde. Nå om dagen fordi han er forkjøla og får tenner (nå er han snart åtte mnd). Jeg skjønner at enkelttilfeller ikke er så interessante, men jeg tror ikke dette er så utypisk, da babyer ofte får skjør søvn nettopp pga disse tingene. Jeg hisser meg ikke opp over om andre skulle mene at sønnen min sin dårlige soving er min egen feil, fordi jeg gikk over til samsoving da søvnen hans ble dårlig, da jeg vet hva som er tilfellet hos oss. Men det er klart man kan riste litt på hodet over de som tror de har alle svarene vedr søvn, fordi deres egne barn sov godt.

Men for å svare mer direkte på ts sitt spørsmål, så sov eldstemann natta gjennom fra vi kuttet nattamming ved åtte mnd. Siden har han kun våknet om natta i blant når han har vært syk. Jeg tviler på at det blir like tidlig nattavvenning med lillebroren, da, siden han spiser mindre fast føde enn storebroren gjorde på samme alder.

[Gjest Ive Lina]

Haha- akkurat nå så tenker jeg at mine tenåringer bare får holde seg hjemme altså! Mamma trenger å sove

Anonymous poster hash: 94eb5...6cd

Ja, ikke sant? Da barna mine var i tenårene så var det bare SÅÅÅ utrolig avslappende og deilig de gangene de var hjemme og jeg visste at alt var ok Da var det deilig å legge seg og vite at jeg ikke trengte engste meg for noe.

[AnonymBruker]

Jeg har to små som alltid kommer inn til oss om natten, og da blir det veldig trangt i sengen. Så nå har vi kjøpt oss en kjempestor seng slik at alle skal få plass. Resultatet? Min mann ligger alene i den ene enden av sengen ( i stjerneformasjon) og jeg kryper rundt fra det ene stedet til det andre med to blodigler som har sugd seg fast til kroppen min uansett hvor jeg ligger, hehe

Anonymous poster hash: bde19...c27

Hva med å heller legge en madrass på gulvet på deres rom, kommer noen inn om natten kan de legge seg der. Da blir det ikke så stas å komme inn lenger, og alle sover bedre. Dette gjorde vi fra begynnelsen av og de kommer da veldig sjelden inn.

Anonymous poster hash: 0785c...143