Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg vil ikke gå altfor detaljert inn på saken, siden jeg ønsker å være anonym, men i all hovedsak forholder det seg slik: ifjor sommer ga samboeren min og jeg mer eller mindre opp og han begynte i en jobb der han var veldig mye borte for å være mindre sammen med meg og barna. Når han var hjemme var han stort sett hos andre. Altså var jeg alene med hus og hjem. Jeg søkte om overgangsstønad og tilhørende, etter mye fram og tilbake fordi han skulle ha fødselspermisjon med tidskonto men jeg fortsatt ammet og samværet derfor foregikk hjemme hos meg mens jeg var borte om dagene på jobb. Etter jul fikk vi for oss at vi kunne prøve igjen, meldte fra til trygdekontoret og gikk på en skikkelig smell. Dermed var det min tur til å flytte. Jeg flyttet til en annen kant av byen og etablerte meg med både jobb og dagmamma etc der, men siden bare jeg hadde bil og dagmammaen var 4 mil unna der han bor ble samværet gjort på den måten at jeg kjørte ungene ut til ham og var der, og siden jeg slutter på jobb sent lå jeg av og til over på sofaen. Men omsorgen hadde jeg.

Etter at det var slutt nå sist oppdaget jeg at jeg var gravid men måtte ta abort (måtte, ikke til forveksling med valgte). Dette var en veldig tøff periode og da jeg ikke har verken venner eller familie i byen ble det han jeg snakket med om dette. Etter aborten gikk det rett vest med meg og vi måtte ta en "time-out" hvor vi sendte bort begge ungene og tok en uke på å finne ut hva vi ville- og vi fant ut at vi ville bo sammen og "jobbe gjennom tingene" sammen og finne en måte å leve sammen på. Da ungene kom hjem igjen ble vi syke etter tur, den siste sykedagen var jeg hjemme hos ham med en av ungene da de ringte fra trygdekontoret for å spørre etter ham. Jeg sa at jeg var meg og hvorfor jeg var der og at vi hadde tenkt å melde fra om at vi denne mnd flytter sammen igjen. Det er bare det at han syntes "hadde tenkt" hørtes lite troverdig ut. Dermed må jeg inn på en sånn samtale. Jeg føler meg absolutt ikke som noen skurk og tror vel han bare vil få litt klarhet i kaoset.

For jeg har vel ingen grunn til å ha dårlig samvittighet..? Jeg vet bare ikke hvor strenge de er på sånt. Vet jo om de som går i årevis og bare snylter på trygda, så at vi har et ekstremt kaotisk samliv i et års tid kan vel umulig være kriminelt? Håper jeg?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Nei det er ikke kriminelt og ha det kaotisk en stund. Jeg kjenner til noe lignende. Bare stå for det du sier og ikke ha dårlig samvittighet .. Hvis du oser av dårlig samvittighet blir de kanskje mistenksomme. Du har ingen grunn for å ha dårlig samvittighet. Stå på, håper det ordner seg lettere enn du tror :Nikke:

Gjest Anonymous
Skrevet

Kall det hva du vil, men når du får stønad er det forde du er alene. Tidvis sover du over, du blir til og med gravid.

Du er ikke kvalifisert for støtte.

Gjest Poirot
Skrevet

De er ganske strenge med hensyn til å overnatte osv. Det har forekommet at de har nektet stønad til folk, selv om det har vært helt slutt, fordi de bor i samme oppgang og dermed er for nærme hverandre.

Spørs jo hva du opplyste om da du søkte om støtten, men helt alene høres det jo ikke ut som om du har vært, uansett om du har vært i god tro eller ei.

Gjest Anonymous
Skrevet
Kall det hva du vil, men når du får stønad er det forde du er alene. Tidvis sover du over, du blir til og med gravid.

Du er ikke kvalifisert for støtte.

Jeg ble ikke gravid mens vi bodde hver for oss, jeg ble gravid i den perioden vi bodde sammen- og oppga at vi bodde sammen. Jeg oppdaget det imidlertid ikke før vi hadde flyttet fra hverandre igjen.

Overnattingen har skjedd på sofaen, siden det var praktisk idioti at jeg skulle kjøre 4 x 4 mil på et døgn, pluss 3 mil til dagmamma, for at han skulle ha ungene de 2 timene de var våkne fra vi kom dit til de la seg. Samtidig ville han gjerne være sammen med dem de timene.

Gjest Anonymous
Skrevet
De er ganske strenge med hensyn til å overnatte osv. Det har forekommet at de har nektet stønad til folk, selv om det har vært helt slutt, fordi de bor i samme oppgang og dermed er for nærme hverandre.

Spørs jo hva du opplyste om da du søkte om støtten, men helt alene høres det jo ikke ut som om du har vært, uansett om du har vært i god tro eller ei.

Samme oppgang er ikke godtatt uansett, jeg kjenner også folk som har ønsket å bo i samme blokk av hensyn til barna og som til og med har hatt nye kjærester, men de har ikke fått. En venninne av meg derimot bor i nabohuset til eksen, og hun får støtte enda de bor nærmere enn om de hadde bodd i blokk.

Jeg opplyste i søknaden at vi kom til å være sammen den mengden tid som var nødvendig for barnas del. Og slik har det vært.

Spørsmålet er jo om jeg faktisk har vært alene om omsorgen, og det har jeg absolutt. Det å overnatte der har jeg gjort utelukkende for barnas del, ikke fordi jeg synes det er så fantastisk å sove på sofaen som en gang var min i huset som en gang var mitt hos en mann som en gang var min.....

Gjest Poirot
Skrevet

Hvis du menr du helt klart har vært alene er det jo bare å møte til samtale og forsvare synet ditt så godt du kan.

Gjest Liljedugg
Skrevet

Er verden blitt gal? Lever vi i det totalitære overvåkningsamfunnet, uten å vite det engang? Norge = vi er best (men ser ikke oss selv...)

Jeg kjenner skilte par som feiret jul og påsker m.m. sammen pga. barna i årevis. Noen ganger var de single begge to, andre ganger hadde de nye kjærester. Noen ganger overnattet de i dagevis, andre ganger ikke. Uavhengig av nye kjærester/samboere.

Med henvisning til hvilken LOV og paragraf kan trygdekontoret kjøre slike saker mot folk?

Begynner å lure litt ... sikkert noen her som jobber i trygdesystemet, og som selv undrer seg over praksisen... (hvor strenge man skal være, hvor langt man skal mistenkeliggjøre folk...)

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg har vært på møte nå, og det gikk forsåvidt bra. Han maste om at han syntes det var noe som var rart med saken vår, men jeg bare sukket tungt og orket ikke engang begi meg ut på noen diskusjon. Jeg synes også det er noe rart med å ha det sånn som vi har hatt det i et års tid, er det noen brudd som IKKE er "rare", som han formulerte det? Alle jeg har snakket med synes det eneste som er "rart" er at jeg måtte inn på sånn samtale. Mulig jeg gjør meg til et offer her nå, men jeg synes man i en sånn situasjon som et (og flere...) brudd der barn er involvert er en såpass følsom sak og ikke minst utrolig komplisert at det er dårlig gjort av trygdekontoret å forvente at man med letthet kan gjøre det til så svart hvitt som det er når det kommer i form av et vedtak fra dem.

Der og da var jeg bare glad for å være ferdig med saken, men jo mer jeg tenker på det jo sintere blir jeg. Makan til frekkhet, jeg har nok å holde på med om jeg ikke skal legge ut hele kjærlighetslivet mitt til en offentlig geek som bare forholder seg til saksnummer og paragrafer. Hmprf.

Og i tillegg: Jeg fikk beskjed om å møte et tidspunkt, og inne på kontoret stod det at hvis man hadde timeavtale, kunne man bare sette seg ned og vente på å bli ropt opp. Så der satt jeg med to unger som hylte og vred seg i over en time før vi fikk komme inn, og da etter at jeg hadde engasjert halve kontoret i å finne ham og se om han holdt på med noe spesielt- og så ble han sur på meg for at jeg ikke hadde sagt fra at jeg var kommet. ARGH!

Gjest Coolaid
Skrevet

ikke lett dett her... Men grunnen til du må forklare deg om ting og tang er at du faktisk er veldig previligert og får endel penger for faktisk ikke gjøre noen verdens ting. Vi andre må jobbe hardt for penga.... Mener ikke å være vanskelig men kan godt forstå at de sjekker....

Når det gjelder timeavtaler er det offentlige bare ræva, det kan knapt nok kalles avtaler.......... avtaler er jo noe man ikke har til vane for å bryte.....

Lykke til, håper du får det lettere etter hvert....

Gjest Anonymous
Skrevet

I dag vet vi at det er mange trygdesvindlere. de tar stadig flere og flere. Det er uføre som jobber svart, sykemeldte som jobber, enslige mødre som bor med barnefar.

Det er millioner av kr. det er snakk om.

Når du fikk innvilget dine stønader fikk du papirer hvor regler tår. Der står det også at du er pliktig til å underrette trygdekontoret om det er noe som kan bety noe for saken din.

Det er strenge regler osv..og slik bør det være.

Du kan regne med at du blir "holdt øye" med i ettertid.

At du måtte vente på kontoret? Tja, slik er det på offentlige kontorer.

Er der ofte, og må vente i lange tider. Der sitter det veldig syke folk også.

  • 3 uker senere...
Gjest Anonymous
Skrevet
ikke lett dett her... Men grunnen til du må forklare deg om ting og tang er at du faktisk er veldig previligert og får endel penger for faktisk ikke gjøre noen verdens ting. Vi andre må jobbe hardt for penga

HVA??? Ikke gjøre noen verdens ting? Jeg kan fortelle deg at jeg jobber minst like hardt og tilfører samfunnet langt større verdier enn en middels arbeider og har gjort det siden 80-tallet, så kom ikke her og påstå at jeg snylter.

Makan! Bare fordi man har behov for hjelp i en overgangsperiode betyr det vel søren døtte meg ikke at man er en kvise på samfunnets rumpe! :evil:

Det sier vel i grunnen mest om DEG at du automatisk antar at fordi man er alenemor og trenger overgangsstønad bidrar man ikke med noe og gjør "ingen verdens ting".

Gjest Anonymous
Skrevet

Og... jeg har jobbet fulltid gjennom alle graviditetene mine og aldri hatt en dag med lønnet fødselspermisjon så allerede der har jeg nok arbeidet inn de lusne kronene jeg måtte få i OS- etter at halvparten av OS'en har forsvunnet i skatt, vel å merke.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...