Når barnet blir sint

[AnonymBruker]

Når barnet ditt blir sint hjemme. Lar du det skrike og rase fra seg der det befinner seg? Eller ber du det gå inn på et rom til det er ferdig med å være sint?

Anonymous poster hash: 2a3aa...46e

[AnonymBruker]

Når barnet ditt blir sint hjemme. Lar du det skrike og rase fra seg der det befinner seg? Eller ber du det gå inn på et rom til det er ferdig med å være sint?Anonymous poster hash: 2a3aa...46e

Ja, dette lurer jeg også på, jeg lagde en tråd tidligere i dag om håndtering av min sønns trassanfall. Vi lar han rase fra seg der han befinner seg når det begynner (og noen ganger flytter han seg jo etter oss hvis vi går ut av det rommet raseriet begynte i).

Men har sett nevnt her at noen ber barnet om å gå på rommet, ja. Men det gjelder kanskje litt større barn, vår er bare 2,5.

Anonymous poster hash: 9cc70...e48

[Gjest Magdalene]

Jeg ber ungene skrike fra seg på rommet sitt, og bærer de dit om nødvendig.

Sier st det er liv å bli sint, men Sier at jeg orker ikke høre på dem skrikingen, og at de er hjertelig velkommen ut til oss andre når de har sluttet med skrikingen.

Minste er to, eldste er 5. Gjør det samme med begge.

Endret 22. oktober 2014 av Magdalene

[AnonymBruker]

Jeg har sluppet unna disse raseanfall, men jeg har selv vært en av de som kunne slå meg helt "sinnsyk" når jeg var liten og verden var imot meg. *sukk*

Jeg ble alltid satt på rommet eller i gangen hvor det ikke var folk, etter 5 min var alt bra igjen. Det er ikke moro å slå seg vrang når ingen hører deg.

Anonymous poster hash: eab39...90f

[minister-mio]

Jeg syntes det skal være åpent for sinne og alle andre følelser, så sender dem ikke inn på rommet sitt.

[Gjest Magdalene]

Jeg syntes det skal være åpent for sinne og alle andre følelser, så sender dem ikke inn på rommet sitt.

Men vi er åpne for at de får bli sinte, men de må lære at det ikke er greit å skrike over alt, men på rommet kan de skrike så mye de vil.

Det er jo ikke slik at de ikke får lov til å bli sinte, men de må lære seg måter å takle det på.

[AnonymBruker]

Vi prøver også å ta fireåringen med inn på rommet sitt, eller inn i gangen, og la henne skrike fra seg. Men hun kommer jo alltid bare rett inn i stua igjen og fortsetter å hyle og skrike der. Vi kan jo ikke låse henne inne, eller holde igjen døra heller? Hvordan gjør dere andre det, blir barna værende på rommet og skriker/hyler seg ferdig der før de kommer inn til dere igjen?!

Hun går helt i svart når hun er sint, og det nytter ikke å snakke med henne eller forklare. Og hun klarer ikke å forklare hvorfor hun er sint... (det kan trigges av bittesmå ting, og jeg tipper hun glemmer grunnen når hun først har gått i vranglås)

Anonymous poster hash: 58295...e66

[Teriyaki]

Nei, det gjør vi ikke. Hvis han slår seg totalt vrang på grunn av ett eller annet han ikke får lov til, så lar jeg han bare skrike seg ferdig i stua forutsatt at vi ikke har besøk. Hvis vi har besøk så tar jeg han inn i naborommet og sier at han får komme ut når han har roet seg ned, men jeg lukker ikke døren.

Hvis han derimot har slått seg vrang fordi han ikke vil kle på seg eller at han gjør noe som overhode ikke er lov, så blir han satt på en gitt stol vi har i stua, med beskjed om å sitte der til han har roet seg ned, så snakker vi om hvorfor han måtte sette seg der og hvorfor det han gjorde ikke var lov så snart han er mer rolig og mottakelig. Vi snakker alltid om følelser og at det er lov å bli sint, men akkurat når han slår seg vrang så er det lite som går inn til han.

Nå er det ikke så ofte han får skikkelig hyleanfall da, enn så lenge, men det er nå det vi har gjort de gangene det har skjedd, og det har fungert helt fint. Rommet hans er i en annen etasje, og dessuten vil jeg ikke knytte rommet opp mot noe negativt. Vet ikke om det er det som skjer ved å sette barnet på rommet når det gråter, men jeg synes det er best å la han være i samme etasje som oss.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg sier i fra om at det må bruke innestemme inne, samtidig som at jeg spør barnet om hvorfor det er lei seg.

[Gjest Magdalene]

dessuten vil jeg ikke knytte rommet opp mot noe negativt. Vet ikke om det er det som skjer ved å sette barnet på rommet når det gråter, men jeg synes det er best å la han være i samme etasje som oss.

Ingen har barna har noen negative asosiasjoner med rommet sitt, selv om de må gå på rommet sitt om de skriker. De elsker alikevel å leke der inne, og har ingen problemer med å legge seg der inne heller.

Minsten har soverom i samme etasje som stuen, men om han hadde hatt i en annen etasje, hadde nok ikke jeg heller gått inn på rommet med han. Eldste har i en annen etasje, og går på rommet sitt når jeg sier det.

Det er heldigvis ikke så ofte, så hun vet at jeg mener alvor når jeg først sier det

[Teriyaki]

Ingen har barna har noen negative asosiasjoner med rommet sitt, selv om de må gå på rommet sitt om de skriker. De elsker alikevel å leke der inne, og har ingen problemer med å legge seg der inne heller.

Minsten har soverom i samme etasje som stuen, men om han hadde hatt i en annen etasje, hadde nok ikke jeg heller gått inn på rommet med han. Eldste har i en annen etasje, og går på rommet sitt når jeg sier det.

Det er heldigvis ikke så ofte, så hun vet at jeg mener alvor når jeg først sier det

Ja, det er sikkert bare en slags helgardering fra min side. Men jeg måtte jo selv gå på rommet hvis jeg slo meg helt vrang som barn, og det gikk helt fint.

Jeg tror nok jeg også kommer til å be han om å gå på rommet når han blir litt eldre, men enn så lenge har jeg tenkt det er like greit at han får gråte seg ferdig i nærheten av oss.