Toårstrass.. please give me strength..J

[AnonymBruker]

Jeg har ei to år gammel jente. To år og fire måneder, for å være litt mer presis. Hun er av den aktive typen, i tillegg til å ha fått med seg endel temperament genetisk sett.

Vi som foreldre har igrunn greid å holdt dette greit i sjakk. Men de siste par månedene har det eskalert helt fullstendig. Hun roper mye, blir sint for det meste, slår både oss foreldre, søsken og barna i barnehagen, Hun er redd og slett veldig kverulant.

Vel, dette ble beskrevet fra et voksent perspektiv. For det er jo en grunn til at hun utaggerer på det viset. Noe plager henne, tenker vi foreldre. Språklig sett er hun aldersadekvat, og har kanskje vært litt i forkant. Men nå har det flatet litt og kanskje til og med stagnert. Det er jo ganske typisk at barn som er sent språklig tyr til fysisk "aggresjon". Når man ikke har språket som middel når man f.eks. skal komme inn i leken. Men hun er også veldig flink sosialt, og flink til å leke. Jeg har observert flere ganger at hun har vært i fin rollelek med jevnaldrede.

Det er rett og slett utrivelig hver eneste ettermiddag. Kan hun være sliten? Høstsliten, slik vi foreldre er? Kan hun reagere på at hun ikke lengre er minstemann i barnegruppa på småbarn? Vet hun ble dullet en god del med før, men nå har det jo kommet mindre barn etter sommerferien. Vet hun blir irettesatt en god del av de ansatte, men før var hun den stille og forsiktige typen.

Jeg skal selvsagt ta dette opp på foreldresamtale i bhg og på toårskontrollen på hs. Men tenkte kanskje noen har innspill og erfaringer?

Anonymous poster hash: 6e6ca...b1a

[Sol79]

Tror det er normalt.

Har en som er akkurat like gammel. Han har også hatt perioder nå i det siste der alt er feil og jeg nærmest gleder meg til leggetid. Heldigvis er det gode perioder innimellom der det ikke er noe tull. Det har også generelt blitt mye "vil ikke" og "æsj". Han leker også godt i barnehagen, men han sparker ofte til andre sånn tilfeldig når han går forbi. Han får selvsagt tiltale for det.

[AnonymBruker]

Bare vent til hun blir tretten...

Anonymous poster hash: c3ff3...743

[AnonymBruker]

Gratulerer, det ble en pike! <img data-cke-saved-src="http://forum.kvinneguiden.no/public/style_emoticons/default/lur.gif" src="http://forum.kvinneguiden.no/public/style_emoticons/default/lur.gif" class="bbc_emoticon" title=":lur:" />

Anonymous poster hash: 2c00e...b30

[Papirfly]

Jeg har ei på 2,5, og hun er akkurat som din. Trass dagen lang. I dag fikk hun et voldsomt trassanfall på butikken da hun ikke fikk lov til å ta varene i handlekurven ut og kaste dem utover gulvet. Det løste vi med at den ene av oss løftet den skrikende ungen opp fra gulvet og bar henne ut i bilen, så den andre fikk handle ferdig.

Med trass må en velge sine kamper hele dagen. Vi hadde en episode senere i dag hvor jeg tok saftkoppen hennes fra kjøkkenbenken og bar den inn på stua for henne. Da ble det spetakkel og sprelling på gulvet. Men denne kampen var ikke noe å kjempe for, så jeg gikk tilbake til kjøkkenet med koppen og satte den på benken slik at hun kunne ta den og selv bære den ut på stua på nytt igjen. Ett stk veldig fornøyd frøken. Og det kostet meg ingenting.

Trassen er en utviklingsfase barna må gjennom, vær glad den kom! Da er alt som det skal være. Og vips, så er det plutselig over.

Endret 21. oktober 2014 av BelleBeauty

[Gjest Magdalene]

Vår på to er også lik!

Prøver hele tiden å være føre var, men det går ikke alltid.

Han slår, skriker og legger seg ned...

Når han hyler og skriker, så bærer vi han inn på rommet, og sier det er lov å skrike, men da får han gjøre det på rommet sitt, og at han er hjertelig velkommen ut når han er ferdig med skrikingen. Dette funker sånn tålig greit.

Når han nekter å ta på strømpebukse, joggebukse etc... Får han ikke noe valg, men er lett å avlede. Lar han stå på å en krakk og pusse tenna, mens vi kler på.

Slår oss foreldrene og lugger storesøster. Men er heldigvis snill og i godt humør i bhg.

Ellers så raser verden sammen støtt og stadig. Men heldigvis vet jeg av erfaring at det går over. Bare å stålsette seg.

Endret 22. oktober 2014 av Magdalene

[bush babe]

Det går over Også kommer det nye perioder, så det er bare å holde ut.

Min på 2,5 år er lik, og det går særlig utover storebroren som bare er snill… Men jeg vet det går over, forhåpentligvis snart :o

[Teriyaki]

Som de andre sier her, det går over! Her satte trassen inn for fullt da han var to år og åtte mnd, så det har vart i snart tre måneder. Verden kan rase sammen av ingenting, spesielt hvis han er trøtt eller sliten.

Vi har, som flere over her har nevnt, gått for å velge våre kamper. Klær SKAL på, og hvis han tuller og trasser så reiser jeg meg opp, forklarer at de vil ikke jeg bruke tid på å hjelpe han, og da går jeg opp. På skikkelig dårlige dager må jeg gjøre dette flere ganger, mens andre ganger holder det med den ene advarslen. Så er det dette med smokk. Han er veldig avhengig av den for tiden, men pga. den trasseperioden vi er inne i, så har vi valgt å utsette avvenningen slik at hele dagen ikke skal bli negativ.

Vi prøver alltid å velge en positiv måte å få han til å roe ned trassen, men det er ikke alltid det funker, og da gjelder det å prøve å finne logiske konsekvenser. Slår han seg derimot totalt vrang, så blir han satt på en stol, hvor man må sitte til han har roet seg ned, også snakker vi om det etterpå. Det er ikke sånn at han må sitte der så så lenge. Hvor lenge han sitter, er veldig opp til han selv.

Jeg synes generelt sett det er vanskelig å håndtere skikkelig trassanfall. Spesielt hvis vi er i offentligheten, for jeg blir stresset av at folk kanskje dømmer meg, men jeg prøver å tenke at de fleste foreldre har opplevd trass, og at når jeg selv ser noen med trass to-treåring så føler jeg egentlig bare med dem.

[AnonymBruker]

Tja, beklager at jeg ikke kan trøste deg med "det går snart over", for vår del varte det til en fire-fem-års alder. Men så gikk det over

Trøsten for være at det er ikke bare hos dere, og det er ikke noe "feil" med dere eller barnet.

Anonymous poster hash: a151f...aa7

[AnonymBruker]

Vi har en 1,5 åring som er helt lik. Temperament og vilje er nok veldig arvelig altså. Han har akkurat funnet ut at stol inntil kjøkkenbenken gir uante muligheter til å plukke og herje med masse nye ting. Og selvfølgelig raser verden hver gang jeg flytter han ned. Har satt trappegrinda foran døra og nå er det hyling og bæljing og røsking i den hver ettermiddag. Hjelpes gi meg styrke ;-) men jeg tror også ettermiddagene er slitsomme fordi barna er trøtte etter bhg.

Anonymous poster hash: 54946...8fa

[AnonymBruker]

Her har vi et knøttebøtt som har startet med dette nå, og hun er kun 14 mnd 😝

Her er det hysteriske anfall fordi hun ikke får lov til å klatre opp i vinduskarmen og balansere i den. Eller klatre opp på ryggen på sofaen og sitte der. Og for å ikke snakke om varmeovnen i stua...

Her legger hun seg ned og slår armer og ben i gulvet mens hun vræler fordi mamma er dum som ei ku og ikke lar henne få lov til sånne morsome ting...

Kan bli noen artige år fremover 😧

Anonymous poster hash: 09605...0d2

[AnonymBruker]

Har en sånn en vi også. Verden faller i grus mange ganger om dagen.... Han står og stamper med bena og hyler og det ser faktisk ganske komisk ut, men vi prøver å beholde roen. Noen ting kan man jo ikke gjøre noe med, som at maten er for varm eller at man må ha på sko når man skal gå ut. Prøver å la ham velge der det er mulig å gi ham valg, og prøver å ha fokuset på alt det fine han gjør, ikke alt det han gjør "galt".

Anonymous poster hash: cf7b6...8f7