Hvordan feirer dere barnebursdag m/stor familie.

[AnonymBruker]

Hvordan feire 1-årsdagen når familien er stor? Er helt rådløs.

Det ene er at barnefar har skilte foreldre og dermed 2 familier, og stua vår har ikke plass til alle 3 familiene. Kan jo dele bursdagen opp i 2 dager, men vanskelig å velge ut hvem som får komme på selve dagen og hvem dagen etter...... Selv om de kanskje forstår problemet og ikke vil bli såå fornærmet har jeg vanskelig for å ta avgjørelsen. Hva om dem føler seg litt utenfor dem som fikk komme først, liksom..... 1-årsdagen er jo den første bursdagen og vil den skal være fin for den lille. Vil samtidig at gjestene skal bli fornøyde.

Anonymous poster hash: 7cd3b...4de

[umwar]

Alle klarer seg litt trangt hvis det er er en mulighet å presse alle inn. Hvis alle sammen bor i samme by, går det an å spør noen av besteforeldrene med stort hus om de kunne stilt det til disposisjon? Er litt for kaldt til å ha det ute, og det er unødvendig å leie lokale.

[AnonymBruker]

Har tenkt tanken å ha det hos min mor som har stor plass. Men har et annet problem også. De to familiene til barnefar trives virkelig ikke sammen pga. personlige problemer. Skal jeg tenke at dette må de være voksne nok til siden det er barnebarnets bursdag, eller skal jeg dele det opp slik at dem føler seg mest mulig vel? Kanskje jeg rett og slett skal spørre dem rett ut.

Anonymous poster hash: 7cd3b...4de

[umwar]

Dette er de voksne nok til å legge til side for en dag. Jeg tar null hensyn til at fraskilte foreldre er bitre, og forventer at de oppfører seg de få timene et selskap varer. Dersom du legger ting til rette allerede nå, kan du glede deg til konfirmasjoner og alle andre bursdager fremover. Det blir bare en ekstra kostnad for dere, og ekstra stress. Inviter alle, og dersom de ikke vil komme får de si nei.

[AnonymBruker]

I dåpen var jo alle der. Gikk jo bra det. Men 1-årsdagen blir mer intim og i et privathus. Men ja, ser poenget ditt og er egentlig enig.

Men så er det enda et problem. Barnefar har vært ute for noen uheldige tilfeller dette året som har gjort han uforlik med flere familiemedlemmer. Der har vært tilfeller med ubehageligheter og politianmeldelser som har gjort folk utrygge og lei seg. Barnefar har vært innlagt på psykiatrisk, men nå kommet seg til hektene. Får hjelp og har igjennopptatt kontakt med ungen som han i perioden han var syk ikke hadde kontakt med. Flott er det jo at han er på bedringens vei. Men - han er enda uforlik med flere i familien. Saken trenger tid, da det shar vært veldig alvorlig og ubehagelig for mange. Så skal han holdes unna selskapet til sin egen sønn...?
Han har foreslått til meg at han kan holde seg unna, og heller finne på noe med sønnen tidligere på dagen, slik at de andre skal slippe ubehag. Jeg synes det er fornuftig tenkt av ham, men samtidig blir det jo litt rart at pappaen ikke skal være i hans første bursdagsselskap. Jeg burde kanskje bare innse at sånn må det være....? Vanskelig situasjon.

Anonymous poster hash: 7cd3b...4de

[umwar]

Ble plutselig mye mer komplisert ja. Er du og barnefar sammen? Syns ikke at han skal holdes utenfor på grunn av ting som hendte før han ble innlagt. Han må jo ha vært ganske psyk for å ha blitt innlagt, og da mener jeg en må være litt romslig som familie. Så lenge han er stabil, og på bedringens vei ser jeg ikke helt at det skader at han er der, så lenge du og barnet er komfortable med å ha han rundt dere. Kanskje han kunne rekt ut en hånd og beklaget til alle han har såret, og forklart hvordan ting er nå.

[AnonymBruker]

Vi bor ikke sammen, men er fortsatt mye sammen og gjør ting sammens med ungen. Vi ser på hverandre som familie. Men det er ikke barebare siden det har vært vold, trusler og rus inni bildet. Noe som har skuffet og skremt flere i familien. Verken han eller de involverte er klare for å forenes innen 2 uker som bursdagen er, og noen har besøksforbud som enda gjelder. Huff, det har vært en slitsomt tid. Men når han får hjelp, er rusfri og på bedringens vei synes jeg det er trist at pappaen ikke kan være i selve familieselskapet. Trist for ungen og for han. Men når han selv tilbyr seg å ikke dukke opp for fredens skyld, så burde jeg vel kanskje slå meg til ro med det.

Anonymous poster hash: 7cd3b...4de

[AnonymBruker]

Jeg er en stor tilhenger av å gjøre det som funker, selv om det ikke passer inn i definisjonen på "playing happy Family". Hvis det krever at man lager to selkaper, ikke inviterer alle, eller må splitte noen, så gjør du det.

Alle kan ta seg sammen og den regla der stemmer ofte, men ikke alltid. Jeg er sjeleglad for at jeg slapp iskalde selskaper der ingen egentlig hygget seg da jeg var liten, da er det bedre med to feiringer eller at noen mangler. "Hyggelig samvær" på de sammenbitte tenners prinsipp er sjelden så hyggelig at det gjør noe... Finn den løsningen du tror blir best for dere, selv om det ikke er helt optimalt. Og lykke til!

Anonymous poster hash: 5585c...c82

[Teriyaki]

Vi har delt opp bursdagsselskapet opp i tre de to bursdagene han har hatt. To på lørdag og ett på søndag, har vært slitsomt, men da har alle fått mulighet til litt kontakt med gutten. I år blir det et barneselskap med voksne pluss litt familie den ene dagen, og et rolig kaffebesøk med pappas del av familien den andre dagen.

[Strikkemamsen]

Vi deler også opp og feirer i 2 omganger men samme dag.

Hva om dere Gjør det og så kan pappaen komme med den familien han går overens med.

Jeg syns faren er viktigst på den dagen,spesielt hvis han har fått hjelp og jobber for å ordne opp I ting.

Hva med å be de han ikke går overens med dagen etterpå?

[AnonymBruker]

Vi inviter til "åpent hus".

Setter pølsegryta på kjøkkenet og stoler litt rundtforbi. Så kan folk finne seg mat selv og sette seg hvor de vil.

Samme med kake og kaffi.

Anonymous poster hash: 991f8...f31