Fikk du ris som barn?

[teraliten]

Kan du ikke spørre Ble du mishandlet som barn?

jeg selv vokste opp på 60 og 70 tallet, men ris(mishandling) nei.

Den dagen foreldra slår sine barn, den dagen har du tapt. Klarer du ikke å korigere dine barn med prat så klarer du ikke med slag.

Jeg kjenner flere i dag som truer med ris på rompa og som dasker barna som du sier. Dette er små barn som blir dasket pga at de utforsker verden på en måte som ikke passer foreldrene.

Hvor går grensen for å slutte å daske? Hvilke reaksjoner skal man ha når barnet vokser til å gjør verre ting enn å utforske? Slår man hardere eller lengre? Hvilke reaksjoner skal man ha den dagen barnet er enda større og gjør noe virkelig galt. Snakke hjelper ikke, har det vist seg. Da har du dasket kansje noen år, det hjalp heller ikke. Hva gjør du da.

Så blir det tenåring og du får en pøbel. Hvilke reaksjoner bruker du da?

Tror du barnet blir snill av å bli slått eller dasket som du kaller det? Nei. Du lærer ditt barn å gjøre opp ved å slå andre. Så kommer den dagen ditt barn begynner å slå andre barn. Skal du da daske enda mer for det du har lært bort?

Om du får et barn til å slutte med en ting pga. du slår,. Ikke for at de ble plutselig snill. så er det forde de frykter smerten.

De mister gradvis respekten for deg som slår.

Som du skriver at du vokste opp på 60/70 tallet og det var vanlig å få en dask. Desverre tar de med seg denne dårlige metoden til sine barn.

Helt enig!

[Gjest Ikke naiv]

Jada, hvis jeg gjorde noe galt hendte det at jeg fikk ris. Det hadde jeg ikke noe lyst til å få, så da lot jeg være å gjøre ting jeg ikke fikk lov til. Er ikke dette en ganske vanlig måte å hindre unger i å gjøre ting de ikke burde ?

Man kan sikkert prøve å oppdra barn ved å se en annen vei når de gjør noe galt, men da blir de nok rimelig ustyrlige etterhvert.

Dere som tror det går an å snakke dere ut av alle situasjoner lurer nok dere selv ganske grundig. Kanskje dere blir lurt av de unge håpefulle også.....

[Gjest tålmodighetsprøve]

Å, det er et helt hav av muligheter mellom det å fysisk avstraffe ungene og fri barneoppdragelse. Det virker som om at hvis man ikke straffer barna med knips eller klyp så er det fri flyt.

Det går faktisk an å oppdra unger uten fysisk straff. Det krever bare at begge foreldre er enige om hvilke regler og konsekvenser bryting av reglene får. Og det krever stor tålmodighet av foreldrene, for det er snakk om å gjenta seg selv ganske så ofte, Og hver gang ungen bryter samme regel så vil de oppleve samme konsekvens.

Eks. Mine tre barn kan ha nokså heftige krangler nå alle tre helst vil spille det samme spillet på pc eller nintendo, og når de ikke klarer å bli enige seg i mellom og det hyles og skrikes så få de beskjed om at hvis de ikke klarer å bli enige så blir det ingen spilling på minst to uker.

Og det har skjedd noen ganger her, og nå er de akkurat ferdig med en to ukers spillefri periode. For hver gang de opplever at konsekvensen blir iverksatt så går det litt enklere for hver gang.

Og jeg har fjernet all lego hvis de ikke har giddet å rydde opp etter seg i lengre tid, og da har de fått beskjed i forkant om hva som kommer til å skje.

Barneoppdragelse har med å være konsekvent, ungene skal vite hva de har å forholde seg til. Det er å terpe og terpe hele tiden til det går inn. Det krever en utrolig tålmodighet.

For noen år siden leste jeg i Vi foreldre en artikkel hvor det sto at hvis barna dine var noen englebarn ute og smådjevler hjemme så hadde du lykkes som forelder. For det er hjemme barna skal teste ut hvor grensene går og det er ute de skal praktisere de grensene de har lært hjemme.

Jeg får ofte positive tilbakemeldinger på mine barn om hvor hyggelige, greie de er. Samtidig er de ikke noen nikkedukker.

Jeg fikk mye juling da jeg var barn, og det var ikke bestandig at jeg visste hva jeg hadde gjort galt. Noen ganger holdt det at jeg lo sammen med mine venninner og at min far trodde jeg lo av ham.

Vi ler og kranler og diskuterer hjemme hos oss, men de vet hvem som tilslutt bestemmer og de vet også at de trenger ikke å være enig med oss. Og de trenger ikke være redd for å være uenig med oss, de er trygge på hvor de har oss foreldre.

[Gjest Pjusk]

Det var et fint innlegg!

[Gjest Anonymous]

Hvem er egentlig dere 25 som har stemt på at dere har fått ris og dere syntes det var ok ??

Hvorfor var det ok ? Ingen av dere har klart å begrunne det her. Tvert imot har dere vært veldig tause.

Er det mulig at dere har trykket feil når dere stemte ?

[Gjest Bhsiltsk]

Uansett årsak til hvorfor man ble slått som liten, de var voksne og vi var barn. Når et voksent menneske slår et barn, er det noe vesentlig galt med den voksne.

Jeg var også umulig som liten, og fikk veldig ofte ris. Av begge foreldre. Som mellombarn måtte jeg gjøre uskikkelige ting for å få oppmerksomhet. Feil oppmerksomhet.

I dag er jeg direkte redd folk som høres sinte ut. Blir de tilstrekkelig sinte, forventer jeg slag. Jeg blir sjeldent sint selv. Så sjeldent som en gang de siste fjorten årene.

Det finnes så utrolig mange måter å disiplinere et barn på, men å slå er ikke en av dem. Jeg kommer ALDRI til å synke så lavt at jeg slår et barn! Det kan jeg si med hånden på hjertet, og jeg ser ned på ALLE som gjør det med sine eller andres barn!

Man kan kalle det dasking, øreriving, ris, eller hva som helst. Når det kommer til stykket, er det å slå.

[Kristin S]

Har aldri fått ris, dask eller juling av foreldrene mine.. Og takk gode Gud for det!! Noe av det dummeste jeg vet om..

[Gjest Anonymous]

Hvem er egentlig dere 25 som har stemt på at dere har fått ris og dere syntes det var ok ??

Hvorfor var det ok ? Ingen av dere har klart å begrunne det her. Tvert imot har dere vært veldig tause.

Er det mulig at dere har trykket feil når dere stemte ?

stemt feil du liksom.

Vi har gitt forklaring mange ganger på hvorfor vi syntes det var og, rett og slett fordi vi mener det var fortjent at vi fikk en omgang ris. Vi gjorde altså ikke som vi ble fortalt, til tross for ørten hundre formaninger og lærte ingenting av ord. Først når vi lærte at det fikk konsekvenser for oss at vi ikke lystret våre foreldre, skjønte vi at vi måtte oppføre oss. Vi ble forklart hvorfor vi fikk ris, og når vi fikk tenkt oss om, ja så forstod vi også hvorfor vi fikk denne risen. Det gjorde vondt der og da, men ikke værre enn at vi fint kunne leve videre med det og tok ingen skade av det. Hverken fysisk eller psykisk. Ingen av oss fikk altså juling på en måte som gjorde at det skadet oss.

[Gjest Hope - ikke pålogget]

Jeg fikk ris nå og da av min pappa - og det med grunn. (Dessuten var det kanskje en gang i året.)

Har ikke tatt skade av det i hvert fall. Elsket han mer enn noen annen på denne jord, og fikk masse klemmer av hver dag utenom den ene dagen jeg fikk ris.

Hva jeg eventuelt gjør med mine egne barn aner jeg ikke. Har ingen foreløpig.

[Gjest Sukkerert]

Jeg synes dette er en skremmende tråd. Trodde vi hadde kommet lenger enn dette.

All forskning viser at vold(inkl.klaps, knips, dask på rumpa) er skadelig for barnet. Det kan føre til aggresjon spesielt rettet mot foreldrene, og i noen tilfeller ender det med at barna slår foreldrene når de blir større.

Ved å slå, lærer man barna å slå. Foreldre er barnas forbilder og rollemodeller.

[Gjest Sukkerert]

I Norge har vi et anstrengt forhold til å reagere hardt og nødvendig.

Det er visst bare i Norge man ikke forstår bruken og opplæringseffekten av å gi ungen en lapp av og til.

Jeg skal gi dere et eksempel, for jeg regner ikke med at dere forstår selv om jeg skriver veeldig laangsomt....

Hvis f eks ungen min spytter på en fremmed person, vil jeg autmatisk gi ungen en smekk, og derett er forlangt ham til å unnskylde sin egen oppførsel.

Waco

Du er ikke konsistent i det du skriver. Senere i tråden hevder du at det er fgalt å straffe. Er ikke det du beskriver her straff?

[Gjest Anonymous]

Jeg synes dette er en skremmende tråd. Trodde vi hadde kommet lenger enn dette.

All forskning viser at vold(inkl.klaps, knips, dask på rumpa) er skadelig for barnet. Det kan føre til aggresjon spesielt rettet mot foreldrene, og i noen tilfeller ender det med at barna slår foreldrene når de blir større.

Ved å slå, lærer man barna å slå. Foreldre er barnas forbilder og rollemodeller.

Jada, og jeg blir redd av slike som leser all statistikk som om det skulle være dommedag. Statistikk kan brukes til alt, også til å fremstille en sak fullstendig feil om man ønsker dette.

Noen av oss har altså blitt slått av våre foreldre som små, les fått ris. Vi har ikke tatt noen skade av dette. Og når man vet at sannsynligvis enda flere av våre foreldres og besteforeldres genererasjon også fikk ris, så blir det enda dummere å si at jeg trodde vi var kommet lengre enn dette.

Spesielt nå som verden er mer voldelig enn noen gang, og det etter at det har kommet så drastiske endringer i måten man oppdrar barn på, der barn beskyttes i alle retninger.

[Gjest gjesta]

nei, ALDRI!!!

[Psst...]

Noen av oss har altså blitt slått av våre foreldre som små, les fått ris. Vi har ikke tatt noen skade av dette. Og når man vet at sannsynligvis enda flere av våre foreldres og besteforeldres genererasjon også fikk ris, så blir det enda dummere å si at jeg trodde vi var kommet lengre enn dette.  

Spesielt nå som verden er mer voldelig enn noen gang, og det etter at det har kommet så drastiske endringer i måten man oppdrar barn på, der barn beskyttes i alle retninger.

Vel, en god del av oss har ALDRI blitt slått, og vi har heller ikke tatt noen skade. Hva er da best? Å bli slått og ikke ta skade, eller å aldri bli slått og ikke ta noen skade.

Og for å komme litt tilbake til statistikk... Statistikken viser nemlig at vold avler vold. Barn som blir slått, slår oftere i voksen alder enn barn som aldri blir slått. Hva sier det deg da? Og det er nå absolutt ingen forskning som viser sammenheng mellom det faktum at det er flere foreldre som aldri slår sine barn og det at det blir mer vold i samfunnet. Og blir det virkelig mer vold i samfunnet? Er det ikke heller slik at volden kanskje blir råere - og kriminaliteten mer organisert? Øksemord og knivstikking ble ikke oppfunnet i nyere tid, men det er relativt nytt at det blir forsidestoff i de landsdekkende avisene hver gang det skjer.

[Gjest tålmodighetsprøve.. igjen]

Jeg fikk ris og ørefik for den minste ting da jeg var barn og det var den naturlige måte å oppdra barn for mine foreldre. Jeg ble vant til å få ørefiker selv om jeg ikke alltid skjønte hvorfor, noen ganger hadde jeg gjort noe galt og noen ganger trodde de at jeg hadde gjort noe galt.

Da jeg senere fikk en lillebror som ergret livskiten ut av meg så falt det naturlig for meg å gi han også ørefiker. Da fikk jeg enda mere ørefik av mine foreldre for jeg måtte jo forstå at man slo jo ikke små barn.....?! :-?

Snakker om å motsi seg selv.

Men heldigvis har jeg lært, og jeg er stolt av at jeg ikke gjør det samme mot mine barn. Men det har krevd mye jobbing mentalt, ønsket om at mine barn skulle ha en bedre barndom enn meg var så stort at jeg klarte det.

Og jeg gjentar til det kjedsommelige, det går faktisk an å unngå at ungene dine blir bøllefrø og drittsekker selv om de ikke blir fysisk avstraffet. Du må nødt til å være der for dem hele tiden, og de må vite hvor de har deg som forelder.

De ungene jeg vet om som er drittsekker på skolen og ute har foreldre som ikke deltar på foreldremøter, skoleaktiviteter og som ikke er der for ungen sine ellers heller.

[Gjest Sukkerert]

Noen av oss har altså blitt slått av våre foreldre som små, les fått ris. Vi har ikke tatt noen skade av dette.

Vet ikke om, jeg trenger å kommentere dette utsagnet en gang, men gjør det likevel. Ut i fra det jeg leser ut av denne tråden er det flere tilfeller hvor folk har tatt skade av å bli slått som barn.

Og når man vet at sannsynligvis enda flere av våre foreldres og besteforeldres genererasjon også fikk ris, så blir det enda dummere å si at jeg trodde vi var kommet lengre enn dette.

Men det er jo akkurat det jeg mener med at jeg trodde vi hadde kommet lenger. Før var det allment godtatt å slå barn både på skolen og hjemme. Det er det ikke lenger.

[

[Gjest Bhsiltsk]

Jada' date=' og jeg blir redd av slike som leser all statistikk som om det skulle være dommedag. Statistikk kan brukes til alt, også til å fremstille en sak fullstendig feil om man ønsker dette.[/quote']

Hvor er statistikken på at det er greit å slå barn? Hvor står det at barn har godt av det, eller at de ikke har vondt av det??

Understrek at du snakker for deg selv når du sier sånt.

Man skal lære av historien, ikke fortsette å gjøre samme feil.

Nå blander du oppdragelse og mishandling. Det hjelper hvertfall IKKE å banke vett inn i ungene. Unger skal lære seg grenser og moral og etikk, men ikke gjennom slag eller knipsing eller hva det måtte være. Jeg kan ikke fatte eller begripe at et voksent menneske kan forsvare det å slå et barn?! Jeg fatter bare ikke at det er mulig!

[Gjest Pjusk]

Er så enig Leyla!

Smak på setningen: "Jeg slår barnet mitt." Jeg får iallefall vond smak i munnen....