Fikk du ris som barn?

[waco]

I Norge har vi et anstrengt forhold til å reagere hardt og nødvendig.

Det er visst bare i Norge man ikke forstår bruken og opplæringseffekten av å gi ungen en lapp av og til.

Jeg skal gi dere et eksempel, for jeg regner ikke med at dere forstår selv om jeg skriver veeldig laangsomt....

Hvis f eks ungen min spytter på en fremmed person, vil jeg autmatisk gi ungen en smekk, og derett er forlangt ham til å unnskylde sin egen oppførsel.

Men dere da... hva hadde dere gjort... dere ville vel snakket tøysaktelig til guttevalpen... næææmmen da... det må da ikke vesle Jonas gjøre, du må ikke spytte når noen går i veien for deg... kos...kos...

Hadde jeg sett noe slikt, hadde jeg gitt mora en klapp i ansiktet.

Waco

[Væren]

Hehe, wako, det er faktisk mulig å oppdra barn uten å klabbe til dem! Men det kan du vel alt om!

Det er også mulig å være streng og bestemt og forlange at barn ordner opp etter seg og evt. ber om unnskyldning når det har gjort noe galt.

Jeg kan ellers opplyse om at det å snakke til barn på den måten du gjengir her, à la typen "dikkedikk-pjatt" er noe av det mest håpløse jeg vet om! Jeg skal love deg at mine barn på mange måter har hatt en mye strengere oppdragelse enn sine kamerater, og de er faktisk blitt ganske kjekke gutter alle tre!

Det handler om å ta barn på alvor, og da må også barn, etterhvert som de vokser til og forstår, ta ansvar for det gale de gjør. Hadde mitt barn spyttet på en forbipasserende, hadde jeg selvfølgelig blitt både flau og rasende sint, og forlangt at barnet skulle be om unnskyldning omgående.

En passe straff - i stedet for å slå, klapse, rise eller hva man vil - hadde etter mitt syn vært sanksjoner. Nekte barnet å ta det med på bytur neste gang, ettersom h*n ikke kunne oppføre seg!

Straffen skal stå i forhold til "forbrytelsen" for at barn skal forstå og lære, altså ha relevans i forhold til det barnet har gjort. På den måten taper barnet visse goder, mister fordeler og går glipp av noe som det ellers ville hatt muligheten til å få. Det handler om årsak - virkning.

Håper jeg skrev sakte nok!

Hilsen

[waco]

Det du skriver der, er en veldig typisk norsk reaksjonsmønster som heldigvis ikke finnes annet sted i verden.

Barn har godt av å lære og reagere straks, hadde jeg som en guttunge gjort det, hadde mamma fika til meg øyblikkelig, deretter bedt meg unnskylde (selv om jeg ikke hadde gjort det med vilje).

Det handler om respekten for den forulempende, men slike ting er visst vanskelig å skjønne for dere. Om jeg hadde blitt spyttet på hadde ikke jeg akseptert at straffen er at han ikke får være med neste gang, jeg vil gjøre opp på stedet, og gutten skal unnskylde.

Så kan episoden være glemt.

Men neeeeida... noooorske kvinner, her skal vi straffe over tid.... jaaaadaa...

Spytt på en gutt tirsdag og ikke få lov til å gå ut lørdag, for det er nemlig en eller annen SJUK logikk i dette ?????????

Waco

Feider skal oppklares på stedet sier jeg.

[Væren]

Det var barneoppdragelse vi diskuterte her, wako, ikke hensynet til en voksen mann som evt. blir "forulempet" av en tankeløs fireåring! Dessuten fikk du sikkert med deg at jeg ville ha forlangt at barnet skulle bedt om unnskyldning på stedet, noe jeg selv også ville ha gjort - som mor.

Læreprossesser tar tid, det er faktisk ikke gjort på en dag å lære barn forskjell på rett og galt, på hva vi kan gjøre og på hva vi absolutt ikke har lov til! Jeg har jobbet med barn i 20 år og oppdratt tre sønner selv, så jeg vet at barn kan terge en stein på landeveien og kreve mer tålmodighet enn man besitter iblant!

Kom gjerne igjen om noen år når du har fått satt de tallrike ideene dine ut i praksis, og prøvd deg som far noen år - så skal vi diskutere barneoppdragelse!

Det er vel "typisk kvinner" å svare som jeg har gjort, men det får stå sin prøve...

[waco]

Ja det er typisk kvinner, litt slitsomt å forklare, men jeg for forsøke allikavel.

Er det ingen av dere som ser galskapen i å straffe over tid? Er det ikke bedre å ordne uoverstemmelser, istedetfor å være langsint?

Teste viljestyrke i en tålmodighetstest?

Jeg mener oppriktlig at Norske kvinner bør gå inn i seg selv og virkelig vurdere noe av synspunktene sine.

For jeg håper jeg tar feil, hvis jeg oppfatter deg som en som gjerne ønsker utstrakt bruk av ulike sanksjoner og straff som guttepjokken kan grue seg til i fremtiden.

Waco

[Væren]

Ja, god dag, Mann Økseskaft; du tar heldigvis feil!

Sanksjonene skal jo selvfølgelig ikke gå over tid, og jeg tror jeg skrev tydelig at de skal stå i forhold til det barnet har gjort! En konkret handling fra barnets side; en reaksjon fra foreldrenes side. Du ville ha valgt å labbe til barnet; jeg ville ha valgt å ta fra barnet visse rettigheter som sto i forhold til forseelsen, om man kan kalle det det.

Jeg tror du skjønner hva jeg mener, men du vil liksom ikke forstå.

Jeg gidder heller ikke å bruke mer tid på å forklare. Jeg gir opp!

Likevel tror de fleste forstår hva jeg mener, jeg pleier å være tydelig, og det er faktisk grenser for min tålmodighet også, og for hvor lenge jeg gidder å mate folk med teskje!

Lattermild og oppgitt hilsen

[Gjest Hege]

Det er litt pussig dette, Waco. Du skriver i nesten alle dine innlegg at kvinner skal holde seg hjemme og passe hus og barn, men samtidig vet du altså best selv hvordan dette skal foregå?

Er det ikke bedre at menn tar den rollen da?

Jeg husker da jeg var ca. 5-6 år gammel. Jeg pleide å gå min far i møte for å sitte på med ham på hans sykkel hjem igjen når han kom fra jobb.

Husker ikke helt når det endret seg, men jeg vet hvorfor.

Det ble etterhvert til at jeg heller unngikk ham, holdt meg mest mulig andre steder enn hjemme når han kom fra jobb. Hvorfor?

Han fant alltid ett eller annet jeg skulle straffes for. At jeg ikke alltid var skyldig var visst ikke så nøye. "Har du ikke gjordt det, som kommer du sikkert til å gjøre det".

Til slutt gjorde jeg det, siden jeg likevel fikk ris. Kunne like godt ha en grunn til risen da.

Men det var min far, og det gjelder ikke alle..

Han høster resultatet nå..

[Mirabella]

Jeg har aldri blitt slått, og kommer heller aldri til å slå mine barn!

Men jeg kan bli veldig fort sint da(har så kort lunte)....Heldigvis går det også fort over da.

Min far har alltid sagt det verste han vet er voksne som slår forsvarsløse barn. Han og mora mi har jobbet på barnehjem, og der vokste jeg opp den første tiden i mitt liv.

Mirabella

[jbkaarud]

Til en forandring er jeg faktisk litt enig med Waco her. Om det er et klaps, tatt litt hardt i armen eller øret er ikke det vesentlige, men at barnet får en direkte straff idet han/hun gjør noe så fordragelig som å spytte på noen, det synes jeg er riktig. Hvis ikke ville jeg tro at barnet lett kunne tro at foreldrene mer eller mindre aksepterer de ufyselige handlingene til barnet.

Kan ellers fortelle at jeg har fått ris på rumpa som barn. Jeg kan bare svakt huske det en gang, men husker ikke hva jeg gjorde. Tror nok helt sikkert at det var fortjent. Jeg har i hvert fall ikke blitt voldelig av den grunn. :D

Jeg har ikke gitt mine egne barn ris, men dersom de hadde gjort noe alvorlig galt, hadde nok ris blitt en konsekvens av det de gjorde. At barn skal bli slått i tide og utide, er jeg selvfølgelig imot.

[Gjest Janna]

Jeg mener at tråkker barnet grovt over grenser så kan man ta litt hardt i det.

Det kommer alt ann på åssen barnet takler kritikk dette.

Jeg spyttet på min lillesøster en gang som 13-åring, og pappa kastet meg nesten ned kjellertrappa i sinne.

Mamma har kløpet meg flere ganger, men aldri uten goood grunn.

Jeg elsker dem begge to, og synes ikke de gjorde noen skade på meg ved å "ta nedi meg" noen få ganger. Jeg hadde jo fortjent det!

Hadde jeg ikke skjønt hvorfor de gjorde det hadde jeg nok blitt redd dem, men jeg har alltid skjønt dem veldig godt.

Kommer til å gjøre mitt ytterste for å unngå å legge hånd på mitt(mine) egne barn, vi får se. Mamma og pappa lovte også seg selv det når de fikk barn, men men :blunke:

Hovedsaken er at de ALLTID, uten unntak, sa unnskyld til meg etterpå. Det gjorde at jeg skjønte enda bedre hvor grovt overtrampet mitt var, og jeg gjorde de tingene aldri igjen.

[Piano Man]

jbkaarud: jeg er helt enig.

Væren: vi har vel begge utvist arroganse i diskusjonen, men du tok opp din utdannelse, ikke jeg!!

Et spørsmål: hvis barner ikke skjønner hvorfor man straffer det fysisk, hva får deg til å tro at det å fjerne lørdags-snopet eller lignende når gjennom. Det å reagere der og da er viktig.

Jeg mener ihvertfall at ved å fremmedgjøre muligheten for "ris" i så stor grad som vi har gjort i Norge, så har vi ikke fått ett bedre samfunn. Ekstremt mange unger i dag eier ikke folkeskikk, det var faktisk bedre før.

[Væren]

Jeg nevnte ikke utdannelsen min for å være arrogant, Pianoman, bare fordi den er relevant i forhold til det vi diskuterte. Det følger dessverre lite "status" med førskolelærerutdanningen, så den er visst lite å skryte av *S* . Men faktum er at det er en utdannelse som gjør noe med deg, både mht. personlig utvikling og dine holdninger til barn. Jeg sier ikke med det at jeg alltid har rett, da! Er bare litt prinsippfast i denne saken fordi det strider mot min personlige oppfatning at det er riktig å klapse eller rise barn.

Ellers skjønner jeg poenget ditt med å reagere der og da, jeg er også i mot å fjerne lørdagsgodtet på lørdag hvis barnet var uskikkelig på mandag! Det blir helt feil! Det prinsippet er vi nok enig om, ser du, men det er selve måten å reagere på vi var litt uenig om!

Skal vi være enig om at vi er uenig?

Nattiklem fra

[Piano Man]

Tror ikke vi kommer til å bli enige, så det kan vi godt være uenige om. Ha en god natt. :D

[Gjest Anonymous]

Kom nettopp over denne avstemningen som faktisk antyder at 50 % av alle som er innom her fikk ris da de var små. Er ikke det fryktelig mye ? 25 % synes til og med det var helt ok.

Går ut fra at det for de flestes vedkommende dreier seg om en liten dask på buksebaken, men synes likevel det er mye.

Selv fikk jeg ris et par tre ganger, men det var ordentlig ris hvor man må ligge over knærne til den som riser. Synes det er flaut å tenke på sånn i ettertid.

[sirka]

Nei, det gjorde jeg ikke. (Vokste opp på 70 tallet). Husker at jeg hadde veldig respekt for foreldrene mine for det.

[waco]

Selv fikk jeg ris et par tre ganger, men det var ordentlig ris hvor man må ligge over knærne til den som riser. Synes det er flaut å tenke på sånn i ettertid.

Ja nå har du blitt voksen da kan du begynne å ta igjen da...!

Jeg er egentlig litt lei meg for at jeg ikke fikk ris som liten, fordi det ville forklart en hel del, forresten så kunne jeg offergjort meg selv hele livet...

Det er forferdelig at mødre her vil gjøre det slik at dem straffer barn i fremtiden med handlinger gjort i fortiden...

Jeg vil heller hatt ris i det øyeblikke jeg gjorde noe galt, enn å vente på straff i flere dager slik damer liker å foreslå.

Ondskap er ikke medfødt, men det er arvelig pga mødrene.

Alle her vet at det er altfor mange kvinner idag som har ansvar for barn de aldri skulle hatt ansvar for.

Hvorfor er det ingen som vil ta det opp?

Søstersolidataritet er forferdelig og årsak til mange ulykker her i verden.

Waco

[Gjest Leola]

Nei, jeg har aldri blitt slått av foreldrene mine - og jeg har heller aldri lagt hånd på mine barn.

[Gjest hva i all...]

Vel, jeg er 60- 70 talls barn og fikk endel juling. Jeg fikk juling hvis de trodde jeg hadde gjort noe galt og hvis jeg ble helt stum når jeg skulle forklare hvordan saken egentlig lå an.

Jeg fikk juling hvis jeg lo sammen med mine venninner for da trodde min far at jeg lo av ham.

Jeg ble truet av min mor med at jeg skulle få juling når pappa kom hjem hvis jeg hadde sagt i mot min mor, og julingen kom.

Jeg fikk juling hvis jeg mente annet enn min far, for det var han som hadde de riktige meningene.

Min farmor sluttet å komme til oss fordi hun mente at min far mishandlet meg, det var hennes løsning på problemet, å holde seg borte for da ble alt så mye bedre.

Min far mente at barn skulle ha respekt for sine foreldre, i dette tilfellet var respekt synonymt med frykt. Tenk noe så forferdelig, å gå rundt å frykte sine foreldre. Med meg hadde det holdt lenge å snakke hardt til meg. Jeg var forferdelig lydig, tok mange år før jeg lærte å hevde meg selv.

Jeg har selv tre barn og de har ikke fått juling, og det skal de heller ikke få. Men jeg er heller ikke den dikke-dikk mamman. Gjør barnet mitt noe sånt som å spytte mot noen så tar jeg tak i det med en gang, og det er ikke noen kjære mor.... men det innebærer ikke noen lusing eller lignende. Det ligger et helt hav mellom fri barneoppdragelse og kadaverdisiplin.

Jeg får ofte at mine barn virker så trygge på seg selv, de finner sjelden på noe alvorlig krøll. Noe krøll må man finne seg i. Ungene mine er trygge på meg og de kan godt si imot meg og ikke være enig med meg, uten at jeg skal fly i flint og dælje løs på dem.

Kontakten med mine foreldre er heller skral, verken jeg eller min bror har noe særlig kontakt. Og de får aldri være alene med mine barn. Respekt er noe vi gjør oss fortjent til!

[Gjest Lilleulv]

Jepp, jeg ble slått..

Og det førte til at jeg ble trassig og fikk et vanvittig sinne inni meg...

Nå har jeg et bra forhold til mine foreldre, men hvis jeg tenker tilbake på de episodene så blir jeg den dag i dag sinna og lei meg. Synes det er helt feil å slå barn, og jeg vil aldri aldri slå mine egne barn!!

[Gjest Starya]

Ble aldri slått som barn.