Fikk du ris som barn?

[Sita]

Nei, aldri!!

[Gjest Anonymous]

Jeg ble dasket på og kløpet i i tide og utide. Synes ikke det hadde noen hensikt utover at foreldrene mine fikk ut SINE frustrasjoner.

[søndagsengel?]

barn av førskolelærere og pedagogiske ledere er jo ofte de ungene som anses for å være pytonunger. Søstern min og kusinen min er begge godt utdannet på dette området, og ungene deres er de som er minst likt i vår slekt. De er jo helt rabiate og lar seg ikke snakke til.

:o :o :o

[Gjest Anonymous]

En jente jeg kjenner fikk juling på baken en gang. Foreldrene slo henne aldri ellers fordi de ikke syntes det var riktig. Men den ene gangen fikk hun det skikkelig. Vet ikke hva hun hadde gjort galt.

Hun mener selv at det var helt greit, selv om det hadde vært ganske ille å få det.

Jeg vet ikke hva jeg skal mene om sånt. Jeg er veldig imot vold, hvem er ikke det ? Men bør ikke noen handlinger få konsekvenser ?

Hvis barnet selv opplever en straff (uansett hva den innebærer) som rettferdig, er ikke det et godt tegn ?

[Gjest Anonymous]

Men bør ikke noen handlinger få konsekvenser ?

Det er klart gale handlinger bør få konsekvenser, men jeg mener konsekvensen bør være noe annet enn ris!

Det er en pedagogikkform som heter konsekvenspedagogikk. Konsekvenspedagogikken brukes mye på de aller vanskeligste barn og ungdommer (såkalte "verstinger") i Danmark, og det finnes også egne skoler i Norge som driver med dette. Kort sagt går det ut på at første gang barnet/ungdommen gjør en gal ting, får h*n ikke straff, men blir fortalt at "neste gang du gjør det, så skjer det og det...". Konsekvensen kan f.eks. være å ikke få gå ut med venner samme kveld, sykkelen blir innelåst i tre dager hvis barnet sykler lenger enn det har lov til osv. Poenget er at barnet skal være klar over hva som blir konsekvensen FØR det velger om det skal gjøre noe galt eller ikke. Jens Bay mener at barnet/ungdommen etter hvert vil velge å ikke gjøre det gale fordi det kjenner konsekvensen.

Jeg tror mange foreldre oppdrar barna på denne måten, selv om de ikke vet at det er en egen pedagogikkform.

[Gjest Anonymous]

Problemet er at mange foreldre ikke har et klart regelverk for hva barna får lov til og hva de ikke får lov til. Tvert imot avhenger konsekvensen ikke av hva barna gjør men hvilket humør mamma er i.

Jeg tror de fleste som dasker til eller klyper barna sine gjør det som en affekthandling fordi tålmodigheten deres tar slutt fordi barnet skriker og maser.

Sagt på en annen måte: Hvis poden er i en butikk og maser om å få godteri vil de iblandt bli kjeftet på. Noen ganger får de en vennlig beskjed om å slutte å mase. Noen ganger får de godteri, eller kanskje de blir truet med en straffereaksjon som muligens blir gjennomført hvis mamma husker det og fortsatt er i dårlig humør...

Jeg er helt sikker på at foreldre som opptrer slik innerst inne TROR de er konsekvente. Og når de i ren irrtasjon klapper til ungen tror de med seg selv at det er oppdragelse de driver med. Svært få foreldre innrømmer at de avreagerer for egne frustrasjoner med å fike til ungen.

[Bø]

Nå MÅ jeg bare svare. Jeg blir så fryktelig, fryktelig lei meg, når jeg leser at voksne mennesker tror at vold mot barn er en form for oppdragelse.

Jeg fikk mye ris som barn. Som regel ble jeg lagt over fanget, og ble slått på rompa med flat hånd. Husker at regelen var sånn at jeg fikk ett slag ekstra på hver skinke, for hver gang jeg gjorde noe "galt".

Hele livet mitt har blitt preget av denne "oppdragelsen". Jeg hadde det ikke godt som barn, og jeg har det ikke godt som voksen. Ingenting i denne verden skal overbevise meg om at vold mot barn er en positiv ting. Jeg blir redd når jeg leser innlegg fra Clea og Valhalla.

Det finnes lover som beskytter både voksne, barn og dyr mot vold. Er det fornuftig at det skal være forbudt å slå kvinner og dyr, men greit å slå barn? Eller skal vi åpne for å slå hvem som helst? "Mannen min gjorde noe han VISSTE var galt, så han fortjente juling!" Høres ikke det absurd ut? Det hender jeg gjør dumme ting, men jeg behersker meg i de fleste situasjoner, fordi jeg er voksen og har utviklet god selvkontroll. Men ikke POKKER om jeg hadde akseptert at noen la hånd på meg i dag, SELV om jeg "fortjener" det.

Barn er de mest sårbare og påvirkelige skapninger som finnes. Skal man lære DEM impulskontroll, ved å vise at man overhodet ikke har impulskontroll selv?

Frykt skaper ikke NOE godt, og vold løser ingenting.

[Philosophia]

Det er så trist å lese historiene til de som har blitt slått som barn.

Frykt skaper ikke NOE godt, og vold løser ingenting.

Helt enig i dette! Forstår ikke hvordan noen kan mene noe annet.

[Gjest Mayamor]

Jeg synes faktisk at det trist at dette blir en diskusjon hvor det endten er svart/hvitt/ - alt/ingenting - grisebank/pedagogisk... :-?

Det er ingen vi bryr oss så mye om som våre barn!

Det er ingen som kan glede oss mer enn våre barn!

Det er ingen som kan gjøre oss mer fortvilet enn våre barn!

Det er ingen som vil ville gjøre like mye for som våre barn!

Jeg ser ikke det store problemet om en knipser 1-åringen sin på hånden for å "fortelle" at dette gjør du ikke eller lignende.

Dersom noen vil anmelde noen når de ser det:

Da forstår jeg hvordan rettsystemet er fyllt opp med skitt og bagateller!

Bank, håndavtrykk eller "grisebank" (som noen så fint skrev... ) - er noe helt annet.

Jeg savner at det kommer nyanse inn i diskusjonen.

Forøvrig ble jeg aldri slått som barn.

Jeg slår heller ikke mine barn.

Men å annmelde en mor som knipser sitt barn - ærlig talt...

Mayamor

[Bø]

Nå skal jeg skrive et langt sitat fra en mann som er ekspert på barneoppdragelse: Jesper Juul:

"Integritet og selvfølelse henger sammen. Jo bedre det har lykkes foreldrene å dra omsorg for et barns integritet, desto større muligheter har barnet for å utvikle en sunn selvfølelse. Vold er som nevnt et overgrep mot barns integritet, og dermed skadelig for deres selvfølelse. Det faktum at vi bare lager lover om den formen for grov fysisk vold som vi kaller barnemishandling, betyr ikke at andre former for vold ikke er skadelige. Vi har bare bestemt at de ikke skal være kriminelle. I tidenes løp har vi funet på mange synonymer for fysisk vold. I Danmark snakker man om "refselsesretten" og om "smekk" og "klaps". I USA snakker man om "disciplining" og "spanking", og slik har de fleste kulturer sine egne, rettferdiggjørende kjælenavn på fenomenet. Men det kan ikke lenger skjule den kjensgjerning at vold er vold, og at vold er ødeleggende for begge parters selvfølelse og menneskelighet, uavhengig av hvilke formildende ord vi bruker, og uansett hvordan vi begrunner den.

Det er min erfaring at de foreldrene som øver vold mot sine barn, fordeler seg på to grupper. I den ene gruppa er voldsanvendelsen en holdning, eller bent frem en ideologi. De som har vold som holdning sier: "Ja men jeg tror nå ikke at barn tar skade av et klaps på baken når de har fortjent det." Går man denne gruppen litt nærmere inn på klingen, viser det seg ofte at de egentlig hadde en annen holdning før de fikk barn, og at deres nåværende holdning mest er uttrykk for at de har gjort en dyd av nødvendighet.

De foreldre som har voldsanvendelse som ideologi, og som mener at vold er et helt nødvendig ledd i ansvarlig barneoppdragelse, kommer ofte fra miljøer eller samfunn som er dominert av totalitære, religiøse eller politiske ideologier. Blant disse grunnene spiller det enkelte individs liv og livskvalitet en underordnet rolle, og den kjensgjerning at vold er ødeleggende for individet, gjør derfor ikke noe inntrykk.

En annen gruppe foreldre, som kanskje er typisk for de skandinaviske samfunn, slår av og til barna sine, men har det vondt med seg selv hver gang det skjer.

Uansett hva foreldrenes holdning er, har enhver form for voldsanvendelse mot barn nøyaktig de samme konsekvenser som voldsanvendelse mot voksne: Den skaper angst, mistillit og skyldfølelse på kort sikt, og på lang sikt skaper den lav selvfølelse, sinne og vold. Disse følgene av vold står ikke nødvendigvis i forhold til hvor ofte et barn blir slått."

SÅ DET SÅ!

[Gjest Anonymous]

Det er faktisk tillatt med maktbruk mot voksne mennesker i gitte situasjoner. Det er også tillatt å straffe voksne når de har gjort noe galt.

Det er også tillatt for samfunnet å straffe barn helt ned til 14 år. Hva synes vi om det ?

Mange av de verste overgrepene mot barna skjer uten at noen protesterer. Kinoer og ungdomsklubber, biblioteker og svømmehaller fjernes. Skolene er overfylte og mangler både utstyr, bøker og tilstrekkelig med lærere. Parkene og løkkene hvor barn pleide å leke bygges om til motorvei og parkeringshus. Og alt sammen uten at noen protesterer.

Men gir man barnet den dasken på stumpen han iblant så inderlig fortjener, er plutselig hundre og et ute og man ender opp med et haleheng av sosionomer og pedagoger og det som verre er.

Dette er FRYKTELIG dobbeltmoralsk.

[Gjest Valhalla]

er plutselig hundre og et ute og man ender opp med et haleheng av sosionomer og pedagoger og det som verre er.

Ofte sosionomer og pedagoger uten barn eller med umulige barn. Artig.

[Gjest lilletroll]

Nei jeg har ALDRI blitt slått, og det skal ikke mitt barn noen gang behøve å oppleve heller!!!

[Gjest Gjesta]

Jeg fikk mye ris som barn. Dvs. når pappa var i dårlig humør pga jobb eller andre stressfaktorer, kunne det gå ut over oss ungene. Vi trengte ikke nødvendigvis å ha gjort noe galt, en mistanke var som regel tilstrekkelig. Som regel ble jeg lagt over fanget, og ble slått på rompa med flat hånd. Husker at regelen var sånn at jeg fikk ett slag ekstra på hver skinke, for hver gang jeg gjorde noe "galt". Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg prøvde det beste jeg kunne for å ikke irritere min far. Det betydde at jeg i ung alder begynte å ta ansvar for at det alltid var rent og ryddig hjemme. Jeg var så hyggelig jeg klarte, og passet på å holde alle samtaler inne på emner som gjorde pappa i godt humør. Men det var ikke til å unngå at han avreagerte på oss...

En gang prøvde han å tvinge en tilståelse ut av meg ved å slå meg i ansiktet. "Jeg slår til du tilstår". Selvfølgelig tilsto jeg ikke, for jeg hadde ikke gjort noe galt.

Det er ingen i denne tråden som forsvarer vold mot barn slik du beskriver i din historie.

Jeg synes faktisk at det trist at dette blir en diskusjon hvor det endten er svart/hvitt/ - alt/ingenting - grisebank/pedagogisk...

Det er ingen vi bryr oss så mye om som våre barn!

Det er ingen som kan glede oss mer enn våre barn!

Det er ingen som kan gjøre oss mer fortvilet enn våre barn!

Det er ingen som vil ville gjøre like mye for som våre barn!

Jeg ser ikke det store problemet om en knipser 1-åringen sin på hånden for å "fortelle" at dette gjør du ikke eller lignende.

Dersom noen vil anmelde noen når de ser det:

Da forstår jeg hvordan rettsystemet er fyllt opp med skitt og bagateller!

Bank, håndavtrykk eller "grisebank" (som noen så fint skrev... ) - er noe helt annet.

Synes du får sagt det ganske bra,...

[Psst...]

Jeg lever ut fra en visshet om at barn har følelser på lik linje med oss voksne. Og siden jeg aldri vil finne på å knipse en voksen på fingrene, gjør jeg det heller ikke med barn. Jeg og mine fire søsken har heller aldri opplevd noen form for fysisk avstraffelse, enten det nå er knips, dask eller ris. Og selv om vi er veldig forskjellige både i gemytt og utforskertrang, har vi alle vokst opp til å bli velfungerende mennesker. Fysisk avstraffelse er aldri nødvendig, men det krever selvfølgelig at foreldre må bruke tid til å tenke ut andre alternative oppdragelsesmetoder. Personlig tror jeg det er verdt det...

[Gjest Anonymous]

Som regel ble jeg lagt over fanget, og ble slått  på rompa med flat hånd. Husker at regelen var sånn at jeg fikk ett slag ekstra på hver skinke, for hver gang jeg gjorde noe "galt

Jeg fikk også ris på den måten to eller tre ganger men jeg kan fortsatt huske det. Det føles ganske flaut å måtte ligge sånn å bare bli dasket på uten å kunne ta igjen eller komme seg vekk. Jeg kan huske at jeg grein og sprellet og ba om å få slippe uten at det nyttet.

Flere jeg kjenner har nevnt at de har opplevd noe av det samme.

Var ikke dette egentlig ganske normalt på 60 og 70 tallet egentlig ?

[Gjest Pjusk]

Jeg ser ikke det store problemet om en knipser 1-åringen sin på hånden for å "fortelle" at dette gjør du ikke eller lignende.

Dersom noen vil anmelde noen når de ser det:

Da forstår jeg hvordan rettsystemet er fyllt opp med skitt og bagateller!

Bank, håndavtrykk eller "grisebank" (som noen så fint skrev... ) - er noe helt annet.

Jeg savner at det kommer nyanse inn i diskusjonen.

Forøvrig ble jeg aldri slått som barn.

Jeg slår heller ikke mine barn.

Men å annmelde en mor som knipser sitt barn - ærlig talt...

Mayamor

Jeg synes faktisk ikke ditt innlegg er noe særlig nyansert heller, Mayamor. Jeg har iallefall ikke sett noen i denne tråden som har sagt at man skal gå til rettslige skritt mot en mor som knipser barnet sitt på hånden. Hvor har du sett det her?

En annen ting; Hvorfor skal man "knipse 1-åringen sin på hånden for å "fortelle" at dette gjør du ikke". Hvorfor kan man ikke snakke til barnet? Ta det vekk fra situasjonen?

Men jeg er enig at dette er en vanskelig tråd å diskutere i fordi den omtaler alt fra mishandling til knipsing. Men det jeg ramser opp nedenfor er faktisk blitt sagt i tråden at det er greit å gjøre overfor et barn:

Nå må vi bli enige om begreper her....

Det har av flere gjennom denne tråden blitt snakket om drittunger ( ) som bør få seg en lusing, bli slått over munnen, i bakhodet, bli lugget, få ris, bli kløpet osv. Det ble også poengtert av en at ungen skulle få en lusing hvis denne forulempet en voksen, selv om ikke barnet mente å gjøre noe galt.

Dette reagerer jeg på, da jeg faktisk mener at dette er mishandling! Så kan dere godt være uenige med meg om det, men dette er min overbevisning.  

Det å ta et barn hardt i armen er en helt annen sak (og nå snakker jeg ikke om blåmerker osv). Jeg har også selv løftet trassige unger opp og vekk fra en situasjon, og da har jeg måtte være ganske hardhendt pga. at barnet slåss i mot.

Men aldri om jeg ville lært barnet mitt at gjør det noe galt med vilje - eller gudbedre ved et uhell - er det greit at en voksen slår.

[Gjest Pjusk]

Og ikke kom med det "fri barneoppdragelse"-våset, Valhalla! Mener du at det er kun to retninger innen barneoppdragelse; Oppdragelse tuftet på fysisk avstraffelse eller oppdragelse uten noen form for voksen veiledning?

Har du noe svar på denne, Valhalla?

[Gjest Anonymous]

Dersom man kunne løst alle situasjoner ved å snakke ville det ikke vært noe vits i å diskutere barneoppdragelse i det hele tatt.

Problemet er å vite hva man skal gjøre når man ikke kan løse en konflikt ved å snakke.

Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor ikke en handling skal få en negativ konsekvens. Vet man at man blir straffet ved å gjøre noe man ikke skal, vil man trolig ikke gjøre akkurat det.

[Gjest Albatross]

Tror ikke det har vært særlig vanlig å slå barn i Norge de siste par hundre årene. Kanskje ikke så rart siden den typen metoder ikke er særlig effektive.

Svært få mennesker jeg vet om har noensinne fått en dask av foreldrene sine.