Gå til innhold
Problemer med registrering ved bruk av windows mail (hotmail, live, outlook) ×

Fikk du ris som barn?


Fikk du ris som barn?  

4 stemmer

  1. 1. Fikk du ris som barn?

    • Ja, ofte og velfortjent, helt ok i grunn
      3
    • Ja, noen få ganger, og det var HELT GALT
      16
    • Ja, ofte, og det var HELT GALT
      11
    • Ja, noen få, velfortjente ganger, helt ok i grunn
      27
    • Nei
      94


Anbefalte innlegg

Gjest Valhalla
Skrevet

Jeg har sett resultatet av fri oppdragelse, små drittunger som plager de rundt seg og er frekke mot voksne. Små krapyl er de.

Gjest Hilde K S
Skrevet
Jeg har sett resultatet av fri oppdragelse' date=' små drittunger som plager de rundt seg og er frekke mot voksne. Små krapyl er de.[/quote']

Fri oppdragelse og voldsfri barneoppdragelse er to veldig forskjellige ting.

Fri oppdragelse er oppdragelse uten noe særlig innblanding fra foreldre. Voldsfri oppdragelse er uten vold med foreldre til stede. Barn lærer av veiledning.

Mine unger har ikke blitt slått, men oppfører seg fint.

Gjest Valhalla
Skrevet

Det er vel og bra,men som skrevet tidligere er barn forskjellige. Å bli tatt hardt i armen eller lignende synes jeg ikke kan karakteriseres som vold. Det er hysteri.

Gjest Hilde K S
Skrevet

Å bli tatt hardt i armen er ikke det samme som å bli slått eller å få ris. Utgangspunktet i denne tråden var fysisk avstraffing. Å ta noen hardt i armen regner ikke jeg som ris, så lenge ikke barna har fingermerker etterpå da!

Skrevet

Og jeg er glad dine barn ikke er i nærheten av meg, for du er den type mødre som har ufyselige barn, som svarer andre og gjør som de vil. Som hylskriker om noen snakker til dem for å i rettesette oppførselen deres. Men du som mor sier bare: "nei, mine barn er er godt oppdratt og gjør ikke noe galt de. Og skulle de gjøre det, så snakker jeg til dem også gjør de ikke det igjen". Med andre ord, pytonunger som ikke fårstår at det får konsekvenser for dem å gjøre noe galt. De blir snakket til og slipper unna.

Du tar så feil som det bare går an å bli. Du tror vel ikke at den enenste løsningen er å banke vett i ungene?

Det er svært sjeldent at jeg hever stemmen til barn jeg er sammen med. Har du hørt om annerkjennende kommunikasjon? Jeg bruker det ikke mot deg nå og det fører ikke noe godt med seg. Hadde jeg gjort det, hadde vi sikkert hatt en fin tone nå.

Jeg har ikke barn selv, så nei, jeg har ikke noen pytonunger. Jeg er pedagogisk leder i en barnehage og ja, jeg er dyktig i min jobb.

Igjen gjenspeiler din holdning til oppdragelse seg. Du viser igjen at man skal akseptere at en person som med viten og vilje ødelegger noe for andre mennesker skal slippe straff. Ja da, da setter vi oss bare ned å snakker om det slik at det ikke skjer igjen, også er vi ferdig med saken liksom..... til neste gang det skjer :ler:

Nei, det er ikke slik det skjer. Jeg straffer ikke barn med fysisk vold. Å snakke og forklare til man blir døv, er heller ingen løsning.

Barn må få oppleve konsekvensene av å gjøre noe "dumt", men ikke ved å bli slått. Min erfaring er at når jeg først hever stemmen min, da skjønner barna at nå er det alvor. Dette var virkelig dumt å gjøre.

Jeg forteller de også at jeg ikke er sint lengre og vi er gode venner igjen.

Dette mener jeg skaper trygge og rolige barn. Mulig det ikke fungerer for alle, men det fungerer for meg og alle de som jobber i min barnehage på 4 avdelinger.

Unnskyld meg, men er du så dum? Nei, jeg er ikke dum. Klart det er greit å slå om man f.eks. blir slått selv, det heter selvforsvar og i selvforsvar kan man faktisk også drepe den andre om truselen er alvorlig nok!!! Men du, hva ville du ha gjort? "jo, jeg hadde snudd det andre kinnet til jeg, og latt meg slå engang til. Etterpå kunne jo personen som slo og jeg snakke om det".

Nå er du inne på et helt annet tema. Du snakker nå om mishandling og faren for å bli drept. Det er noe helt annet, enn å bli slått for å ha knust en blomsterpotte i ivrig lek.

I en slik situasjon er jeg enig med deg i at man forsvarer seg, men ikke i de situasjonene denne aktuelle tråden dreier seg om; å bli slått som barn.

Du minner meg om en dum blondine, en sånn miss universe figur: "jeg er i mot krig og fred og sånt......"

Det er bedre å bli sett på som en dum blondinne, enn en tyraniserende mor. :)

Skrevet
Denne tråden sjokkerer meg!

Dere snakker om slag over munnen, klaps i bakhodet, ris på rompa, klyping osv. Dette er mishandling - ingenting annet! Er det slik dere vil lære barna å løse konflikter eller reagere når de blir provosert?

Amona: Lærer du dine barn (hvis du har noen) å kommunisere på den måten du gjør? I tilfelle oppdrar du noen heslige unger som i neste øyeblikk vil bli slått som straff - høres ut som er god oppvekst!

Clea:Jeg vet ikke om du har barn, men når du snakker om "drittunger som pisser på andre barn" så tror jeg faktisk at du har med et barn å gjøre som er fullstendig sviktet av de voksne. Å begynn da endelig å slå det i tillegg....!

:-?

Det er forresten tydelige forskjeller i måten å kommunisere på her: De som er for fysisk avstraffelse er agressive og svært nedlatende i innleggene sine, mens de som er imot fysisk avstraffelse holder seg ganske rolige og saklige. Vel, say no more.....

Et flott innlegg, Pjusk.

Skrevet

Gullhår: Jeg respekterer dine holdninger, men av det du skriver så virker det som om du ikke har respekt for mine.

Vel, for meg så er det vanskelig å respektere deg som menneske, når du synes det er OK å bruke fysisk vold mot barn. For meg er det helt uakseptabelt.

Jeg gremmes også når jeg ser, at voksne mennesker kan kalle et barn for en drittunge.

Er det ikke slikt som barn kaller hverandre? Trodde at voksne holdt seg for gode til slikt.

Ikke rart det mobbes blandt barn og voksne, når man ikke har bedre ordforråd enn som så.

Gjest Valhalla
Skrevet

Er det en drittunge så er det en drittunge. Barn som dulles med blir de verste drittungene. Du er arrogant Gullhår.

Skrevet

Gir meg i denne tråden. Noen slår, mange gjør ikke det.

Jeg vet at så lenge det er nedfelt i loven, at det ikke er lov å bruke fysisk straff mot barn, så er det mange av disse tyraniserende foreldrene som vil brenne seg en vakker dag.

Man vet aldri hvor lenge naboen greier å tie, eller hva skjer om bhg eller skolen oppdager det?

Vil dere synes at det er helt greit, den dagen dere har et brev i postkassen, med innkallelse til samtale med barnevernet?

Da er det virkeligheten som innhenter dere og da nytter det ikke å si "jammen, hun løy til meg", "jammen, atte, han knuste jo vasen". Kommer ikke langt med det, da.

Vet også at samme hvor mange innlegg jeg legger inn her, så er det ikke mange av dere som endrer syn og slutter å slå barna.

Det virker som dere er temmelig inngrodde i holdnignene deres og har stor tro på at det dere tenker, er det eneste rette.

Hehe... minner nesten om en type sekt.

Skrevet
Er det en drittunge så er det en drittunge. Barn som dulles med blir de verste drittungene. Du er arrogant Gullhår.

Foreldre som kaller andre barn for drittunger, er som regel blinde for hvilken adferd deres egne barn har.

Gjest Valhalla
Skrevet

Det virker som dere er temmelig inngrodde i holdnignene deres og har stor tro på at det dere tenker, er det eneste rette.

Hehe... minner nesten om en type sekt.

Pot calling the kettle black som man sier i Usa.

Skrevet

Jeg gremmes også når jeg ser, at voksne mennesker kan kalle et barn for en drittunge.

Jeg kaller drittunger for drittunger på et anonymt forum,... Jeg går ikke bort til foreldrene og forteller de at de har oppfostret en drittunge, selv om jeg mener det. :roll: :roll:

Skrevet
Gir meg i denne tråden. Noen slår, mange gjør ikke det.

Jeg vet at så lenge det er nedfelt i loven, at det ikke er lov å bruke fysisk straff mot barn, så er det mange av disse tyraniserende foreldrene som vil brenne seg en vakker dag.

Man vet aldri hvor lenge naboen greier å tie, eller hva skjer om bhg eller skolen oppdager det?

Vil dere synes at det er helt greit, den dagen dere har et brev i postkassen, med innkallelse til samtale med barnevernet?

Da er det virkeligheten som innhenter dere og da nytter det ikke å si "jammen, hun løy til meg", "jammen, atte, han knuste jo vasen". Kommer ikke langt med det, da.

Vet også at samme hvor mange innlegg jeg legger inn her, så er det ikke mange av dere som endrer syn og slutter å slå barna.

Det virker som dere er temmelig inngrodde i holdnignene deres og har stor tro på at det dere tenker, er det eneste rette.

Hehe... minner nesten om en type sekt.

Å de e jo veldi mange her som har sagt at de slår ungene sine å da! Snakk om å vær svart/ hvit :-? !!!

Annonse
Gjest Anonymous
Skrevet

Kjære waco og Gullhår

Diskusjonen dreier seg ikke om det er riktig eller galt å slå barn. Det er en spennende diskusjon, men den kan kanskje tas i en annen tråd ?

Dessuten er det fryktelig slitsomt å lese når Gullhår bruker tykke fonter og endeløse sitater. Unnskyld meg, men vi kan faktisk lese. Vi trenger ikke få det samme innlegget sitert i sin helhet flere ganger.

Gjest Anonymous
Skrevet

Min mor riste meg tre eller fire ganger, men ikke mer tror jeg. Når jeg skulle ha ris måtte jeg vente på rommet først. Mamma ville ikke være sint når hun gjorde det.

Jeg husker at det gjorde ganske vondt og at det varte ganske lenge. Men jeg synes egentlig ikke det var noe galt i det. Følte meg overhodet ikke ydmyket. Jeg var langt mer opptatt av at baken sved.

Ris fikk jeg bare hvis jeg hadde gjort noe veldig veldig galt. Jeg visste godt hva jeg ikke fikk lov til, så jeg kunne nok sluppet unna hvis jeg ville.

Jeg protesterte ikke noe særlig mot å bli straffet heller. Vanligvis var jeg litt flau for det jeg hadde gjort, så da var det ingen vits i å gjøre motstand.

Gjest Anonymous
Skrevet
Jeg har ikke barn selv' date=' så nei, jeg har ikke noen pytonunger. Jeg er pedagogisk leder i en barnehage og ja, jeg er dyktig i min jobb.[/b']

:ler::ler::ler: barn av førskolelærere og pedagogiske ledere er jo ofte de ungene som anses for å være pytonunger. Søstern min og kusinen min er begge godt utdannet på dette området, og ungene deres er de som er minst likt i vår slekt. De er jo helt rabiate og lar seg ikke snakke til.

Skrevet

Har aldri fått så mye som en ørefik, men så var da også jeg et prakteksemplar av et barn (ikke for å skryte). Gjorde sjelden noe galt og hørte på mamma og pappa. Etterhvert som jeg ble større stolte de 100 prosent på meg, og jeg gjorde meg fortjent til det. De var aldri spesielt strenge, jeg fikk nok lov til litt mer enn mine jevnaldrende fikk.

Jeg kommer aldri til å løfte en hånd mot mine egne barn, mener det er helt galt. Selvfølgelig kommer tider da man blir stresset og englebarna gjør fullt opprør, men å slå dem faller meg aldri inn. De forstår jeg er sint når jeg snakker med "den sinte stemmen". Da hører de stort sett etter.

Skrevet

Nå må vi bli enige om begreper her....

Det har av flere gjennom denne tråden blitt snakket om drittunger ( :roll: ) som bør få seg en lusing, bli slått over munnen, i bakhodet, bli lugget, få ris, bli kløpet osv. Det ble også poengtert av en at ungen skulle få en lusing hvis denne forulempet en voksen, selv om ikke barnet mente å gjøre noe galt.

Dette reagerer jeg på, da jeg faktisk mener at dette er mishandling! Så kan dere godt være uenige med meg om det, men dette er min overbevisning.

Det å ta et barn hardt i armen er en helt annen sak (og nå snakker jeg ikke om blåmerker osv). Jeg har også selv løftet trassige unger opp og vekk fra en situasjon, og da har jeg måtte være ganske hardhendt pga. at barnet slåss i mot.

Men aldri om jeg ville lært barnet mitt at gjør det noe galt med vilje - eller gudbedre ved et uhell - er det greit at en voksen slår.

Og ikke kom med det "fri barneoppdragelse"-våset, Valhalla! Mener du at det er kun to retninger innen barneoppdragelse; Oppdragelse tuftet på fysisk avstraffelse eller oppdragelse uten noen form for voksen veiledning?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...