Mannfolk og motorsykkel

[Gjest Anonymous]

Min samboer og jeg har tatt opp ekstra lån for å pusse opp huset, Vi fikk refinansiert, og alt var bestemt hva vi skulle bruke pengene til, oppussing og ny bil. (Vi har begge bil pr dags dato, men den ene må avskiltes!)Vi har en sønn på 3 år som må bringes og hentes i barnehage,og er avhengig av 2 biler, men nå har sambo bestemt at han SKAL ha motorsykkel :x vi har begynt å krangle noe fryktelig over dette, da jeg mener det ikke kan kombineres med å hente vår sønn i barnehage i øs pøs regnvær, ikke kan den kjøres med på vinterstid, og jeg synes det blir uansvarlig å kjøre motorsykkel med en treåring i all slags vært. Om noe skjer med min bil, har vi ikke noe annet alternativ, jeg har heller ikke mc-lappen. Avtalen var jo å kjøpe bil!! Forholdet går dårlig, og jeg har slitt psykisk for å fortsette i dette forholdet, og har sagt at blir mc kjøpet gjort, vil jeg ta en pause i forholdet, og vi må ta kontakt med familierådgiver.

Mitt spørsmål er: er jeg virkelig så sær som nekter å la han kjøpe denne motorsykelen, vi har jo ikke så god råd at vi kan sitte med 2 biler og 1 motorsykkel. jeg mener det er prioritering i startfasen. og så kan han heller kjøpe mc når han er 40 år blir glad for tilbakemelding. hilsen eksosrypa

[Thea]

Jeg synes oppriktig synd på deg.At du må sloss for å få gjennom dette er det største tøvet jeg har hørt.I mine øyne er det ingenting å diskutere, selvfølgelig er bilen viktigs i denne saken.

Beklager men jeg fikk litt lyst til å filleriste typen din nå :evil:

Flott at du har gitt ham et ultimatum,så får han selv velge hva som er viktigst.Om han velger motorsykkel har du det bedre uten ham.

Lykke til og stort klem fra meg

[Thomas]

Det finnes ikke den kvinne i verden som kan få meg til å skille meg fra motorsykkelen min! Bare så det er sagt.

På den annen side ville jeg ikke kjørt med en treåring bakpå; det er for risikabelt. Men kan ikke du ta MC-lappen, så kan dere bytte på det?

[Gjest Anonymous]

Hei Thomas.

Jeg kunne selvsagt ikke kommet med krav om han allerede hadde hatt en motorsykkel, men det har han ikke Når man må tenke økonomi og familie så synes jeg det er egoistisk.og når jeg tenker på det, er det jo kjempeuansvarlig å ha en treåring på sykkel, med tanke på regndager og glatte veger.

Uansett, nå skal jeg snart hjem fra kveldskiftet mitt, så vi får se hva han har bestemt seg for mvh ikke noen eksosrype på enda noen år

[Mathias]

Sykkel er et leketøy til bruk deler av året, for å ha det gøy. Kommer til å kjøpe meg en når jeg får råd...Når alt annet på lista er kjøpt FØRST...

[Gjest Anonymous]

herreminjesus for en teit mann!

jeg ville gitt han opp hvis han kjøpte motorsykkelen.

dette er helt tris og tragisk at han ikke skjønner at dere trenger to biler. hadde dere ikke hatt barn hadde det kanskje vært noe annet, men nei...

gå din vei hvis han kjøper motorsykkelen!

dessuten er motorsykkel teit og harry.

[Charmina]

Hei

Motorsykkel er noe som er utrolig kjekt å kjøre - gir en fantastisk frihetsfølelse. Kan godt forstå at mange ønsker seg en sykkel.

MEN - alt til sin tid.

Det må jo gå an å tenke litt praktisk også da. Både jeg og mannen min hadde hver vår motorsykkel som vi brukte flittig. Men min solgte jeg da jeg var høygravid,og min mann solgte sin året etter da jr var blitt ett år. Det fordi han jo aldri hadde tid til å kjøre så mye som før,og fordi det ble ganske så upraktisk. Vi har jo bil også og den vant nok foran syklene.

I våre øyne har det aldri vært tema å ta med en liten unge på sykkelen.Kunne aldri ha tilgitt meg selv om det hadde skjedd noe.Om vi velger å utsette oss for denne risikoen er en ting,men gutten vår skal slippe.

Be mannen din om å SKJERPE seg :evil:

Klemmer fra

Charmina (som skal ha sykkel igjen når jr blir større)

[Venus]

:blunke: Hei.

Hvorfor unner du han ikke dette ??? Kanskje dette er hans store drøm ? Og nå opplever han at kvinnen han elsker forsøker å hindre han i å oppnå drømmen...

Jeg har en svigerinne som kjører stor sykkel, en søster, og en bror !!!

Så du ser, det ER faktisk ikke kun menn som liker dette.

Jeg synes at du skal unne han dette. Dette kan vel kombineres, kan det ikke ?

Dessuten betaler han vel for sin egen sykkel, så... Og han er da voksen...?

Fungerer det ikke, neivel, DA må man revurdere litt.

Tenk deg hvor lykkelig han blir når han endelig får kjøpt sykkelen sin. Tenk litt på det. Og er det ikke noe du ønsker deg selv også ?

Lykke til fra Venus. :kgsmil:

[Gjest Gjest1]

Hei, klarte ikke å la være å lime inn et innlegg skrevt under "samboere som ikke gjøre noe" Mye passer her også. Jeg har uthevet noe som må være viktig for dere også. Jeg synes typen din viser en helt utrolig egoisme og er steindum. Motorsykkel kan han kjøpe når dere får nok penger. ellers lykke til :D

quote="mann 47"]For meg blir dette litt for dumt.(men jeg har gjort - og gjør dumme ting enda) Jeg tror ikke tidsfrister hjelper - det er holdningsendring som må til. Og det til det meste her tydeligvis. Dette innlegget er forøvrig "det samme" som "sånn har jeg det" - bare om ca 3 år. Og mange andre innlegg. Da jeg flyttet sammen med kona (vi giftet oss litt senere) inngikk vi en meget lang og innholdsrik samboerkontrakt. Etter å ha hatt hvert vårt samboerforhold først hvor det meste skar seg ble vi enige om at hvis vi flyttet sammen skulle vi SATSE ALT og SAMMEN. Vi har delt på (nesten) alt, fra å vaske gulv til å male huset. Vi sto opp annenhver natt da barna var små, vi har 2- etter at hun begynte å jobbe igjen. Jeg tok også 1/2 år pappaperm. Fra dag 1 har vi hatt felles økonomi, riktignok med hver vår lønnskonto, men vi har ALLTID diskutert hvis vi skulle kjøpe noe annet enn "mat og underbukser". Da er det mye fint? du får lov å bruke penger på. Vi har tjent nokså likt bestandig og har ikke spesielt god råd. Jeg er ingen helt og noe "kjeft" har også jeg fått etter 20 års samboer/gift. Ikke alle dager vært en dans på roser. Faktisk har jeg/vi mange venner som har det temmelig likt. Det gjelder å prøve å se hva som er viktig - at det heller er noen hybelkaniner av og til og istedet sette seg ned og kose seg, nyte øyeblikket. Ikke bare vaske gulv/tøy osv selv om det også er viktig. Vanskelig å kose seg når du blir irritert bare du kikker omkring. Det er ikke lett, det kan jeg alt om - skal bare...... Dessuten har vi noen venner. Noen har vi felles, andre hver for oss. De har blitt færre med årene, men de vi har er viktige. Det tar tid å pleie de gode vennene, men venner på hver sin kant har aldri vært noe problem. For meg virker det helt underlig når en part i et forhold sier: dine venner orker jeg ikke/gidder ikke være sammen med osv. Når vi legger oss om kvelden har vi som mål at alle uoverenstemmelser skal være avklart. Det har vi som oftest klart, men ikke alltid. Mitt råd til alle som flytter sammen er : lag en god samboerkontrakt, som om du skulle flytte ut i morgen. Det sparer deg/dere for utrolig mye unødig bråk. Skriv også om økonomi. Kausjonér aldri for noen. Det kan bringe deg virkelig i ulykke. Har du så skral økonomi at du ikke får lån i bank e lign er det ille stelt. Med en kontrakt er alt klart og det er ingenting å diskutere. Ihverfall ikke så mye. Det blir som med arv, ingenting nedskrevet - bare krangel. Dette kunne jeg skrevet en (dårlig) bok om, men ...Kjærlighet er ikke lett, men meget godt! Å ville er viktig.

Til slutt vil jeg bare si at hele historien din vet vi naturlig nok ikke. Det er helt sikkert noe bra også, men det virker som om tendensen er temmelig tydelig - og noen slik forhold har sikkert flere enn meg sett. Det er ikke ofte slikt endrer seg, men det skjer. Lykke til.

[OppNed]

Hei

Jeg er stygt redd for at jeg ville kjøpt den sykkelen, altså. Og kanskje mer innbitt ville jeg blitt hvis noen forsøkte å NEKTE meg å kjøpe den.

Men det forutsetter jo at han betaler den selv, og at han kan hoste opp en god løsning på hente/bringe-situasjonen. Så kan jo dette bli hans utfordring?

Maiken